Rederen ser fram til å ta i bruk hybridteknologien om bord, og han gleder seg til å komme i gang med vinterens linefiske etter hyse og torsk på hjemmehavet.

Men det finnes også noen skår i gleden når investeringen på rundt ni millioner kroner skal presenteres for familie og kolleger i «fiskerihovedstaden» Båtsfjord.

– Når man satser på denne måten, ønsker man seg forutsigbarhet og en viss grad av trygghet for framtida i næringa. Regninger skal betales og mannskap skal lønnes. Familien er også en viktig brikke i et prosjekt som dette. Men en del av de signalene som kommer fra politisk hold for tida, skaper mer bekymring enn avklaring, synes Kristiansen.

Hybrid-erfaringer

Likevel er det nybåten og de siste forberedelsene før avreise som opptar båtsfjordfiskeren akkurat nå. «Solheim» er produsentens andre hybridsjark, der framdriften besørges av elektromotor og batterier i kombinasjon med en tradisjonell dieselmotor.

Selfas første båt ut av denne typen, «Sundsbøen», er også en del av sjarkflåten i Båtsfjord. Eier Finn Tore Frantzen har bidratt med både inspirasjon og gode råd til sin kollega. Kristiansen var ikke i tvil om valget av båttype. Fargen var det eneste han i utgangspunktet forandret. Siden er det kommet til en del mindre endringer, både basert på Frantzens erfaringer, og som følge av at de to rederne legger opp fisket litt forskjellig i løpet av året.

KALD FORNØYELSE: «Solheim» på testtur i Tjeldsundet i 10 kalde minusgrader og blek januarsol. Foto: Jon Eirik Olsen

Uklart om torsk

– Etter ankomst Båtsfjord skal en del ting gjøres klart på dekk. Kanskje kan vi være klar for første tur på fiskefeltet over neste helg. Da starter vi som sagt opp med hyse og torsk. Signaler hjemmefra indikerer brukbare utsikter for hysa, mens ingen helt tør å spå hvordan det går med torsken. Det kan fort komme et prisfall, og vi vil stå overfor en vanskelig prioritering. Samtidig fiskes det bra med kongekrabbe inne på fjordene nå, og det vil vi prøve å være med på innimellom sjøværene med line, forteller Kristiansen.

Krabbepriser på 220 kroner kiloet frister.

Senere på året er planen tradisjonell hyseline pluss ferskfiskordning, avbrutt av blåkveitefiske når den tid kommer. Det kan bli med utgangspunkt i Lofoten, slik han sammen med Frantzen og «Sundsbøen» valgte i fjor. Eller med base i Finnmark hvis det kan skaffes lodde til agn.

– En nødvendighet på feltene helt i nord, slår han fast.

Blir «Bjørnsvik»

Hyseline og Lofoten har vært sentrale stikkord for mange finnmarkinger gjennom en rekke tiår. I sommer var det nesten slutt med lofotbåter på linefiske i nord om sommeren, men Kristiansen har et håp om at mer og større hyse inn mot kysten kan gi et tiltrengt oppsving i dette fisket. Mange års nærkontakt mellom de to landsdelene i den lyse årstiden lar seg ikke viske ut av noen sesongers dårlig hysefiske. Det er for lengst skapt familieforbindelser som bidrar til eksempelvis den nevnte blåkveite-forflytningen til Lofoten.

Derfor var det kanskje bare helt som det skulle være at når den forrige «Solheim» nå er solgt, går den, uten at det var avtalt eller planlagt, til nye eiere i Lofoten som Kristiansen kjenner godt fra Båtsfjord. «Gammelbåten», en Selfa-sjark fra 2010 på 10,65 meter, får nå hjemmeadresse i Stamsund med det veletablerte linenavnet «Bjørnsvik».

GOD STEMNING: Humøret var det ingenting å si på da nybyggansvarlig Ivar Jacobsen hos Selfa Arctic (tv) og Selfa-sjef Erik Ianssen (th) med behørig koronavstand ønsket Freddy Kristiansen lykke til med «Solheim». Foto: Jon Eirik Olsen

Avansert styring

At båtnavn videreføres er ikke uvanlig, og Kristiansen tar nå i bruk den tredje «Solheim» i rekka, etter at bestefaren hadde den første. Båten er 10,99 meter lang og 4,30 meter bred, med et lasterom på 20 kubikkmeter. Sjefsplassen i maskinrommet har to «sammenkoblede» motorer som altså er drevet av henholdsvis diesel og en batteripakke. Elektromotoren alene gir båten en fart på opptil 6,5 knop, mens dieselmotoren, som hovedsakelig brukes til og fra feltet og til lading, ordner rundt 8,5 knops marsjfart og maks 9,6 hvis det skulle knipe om.

Godt landstrøm-tilbud

Motorer og ladesystem styres av et avansert datasystem som skal gi optimal miljøgevinst uten at det går ut over Kristiansens driftsopplegg. Det betyr for eksempel at batteripakken på en hjemtur fra feltet lades akkurat nok til at trafikk inne på havna, levering og fortøyning, kan foregå elektrisk. Mens batteripakken deretter får full lading via landstrøm over natta.

– Vi har fått et meget bra landstrøm-opplegg i Båtsfjord. Her trenger verken sjarker eller trålere å ligge med hjelpemotorer i gang, forsikrer «Solheim»-rederen.

Han legger til at en hybrid-sjark i utgangspunktet blir dyrere enn en tradisjonell sjark. Men det er tilskudd å hente for å bygge mer utslippsvennlig, og disse kronene er trukket fra når Kristiansen oppgir en pris på rundt ni millioner kroner.

KRAFT: I maskinrommet tar kombinasjonen elektromotor/dieselmotor seg av framdrift og strømproduksjon om bord. Alt i kledelig miljøgrønn farge. Foto: Jon Eirik Olsen

Køyplass til tre

Om bord er det ellers to lugarer med tre køyeplasser, og både sanitære forhold nede og «kjøkkenmuligheter» oppe sier rederen seg godt fornøyd med. Ingen av delene blir stående til pynt selv om det fiskes på hjemmehavet. Både avstandene og dagene kan bli lange, og middag om bord, samt en strekk på køya, er i perioder en del av driftsopplegget for lineflåten.

Alt dreier seg om fiske

Selv har Kristiansen ingen lang fartstid å vise til i fiskeriene. For seks år siden ble avgjørelsen tatt, og da gikk han «all in», som han selv beskriver det. Både kvoter og båt ble kjøpt inn. I ettertid er han kort sammenfattet svært takknemlig overfor kona, som var med på et opplegg som innebar gjeld til langt over pipa. Men det har gått såpass bra at ny båt altså nå er anskaffet.

– Det skal legges til at jeg hadde rimelig god kjennskap til næringa før jeg satset på egen sjark. Etter mange års fartstid ved Båtsfjordbruket, som min bror driver, og enda noen år i butikkbransjen med maritim tilknytning, visste jeg hva jeg gikk til. Man kan vel slik sett si at det meste som foregår i Båtsfjord, dreier seg om fiskeriene, konkluderer Kristiansen.

Ingen sommerferie

Nye «Solheim» burde ideelt sett vært i fiske nå. Kvoter skal fiskes og regninger skal betales. Egentlig skulle båten vært ferdig før jul, men med koronasituasjonen som bakteppe har rederen ingen problemer med å akseptere at det meste tar lengre tid akkurat nå.

– Det blir nok ingen sommerferie for min del i år. Men med ny dyr båt ville jeg nok tenkt slik uansett, sier Kristiansen. Kvotene tror han i alle tilfeller vil bli fisket før året er omme.

PLOTTING: Reder Kristiansen demonstrerer avansert bruk av kartplotteren han har fått montert i en egen konsoll under taket i akterkant av styrehuset. Et viktig hjelpemiddel under setting og draging, fastslår han. Foto: Jon Eirik Olsen

Uønskede bokstaver

Skår i gleden er nevnt. Noen ikke like store som andre. I likhet med kollega Frantzen er ikke Kristiansen helt tilfreds med tall og bokstaver i fiskeriregistreringen. TF er ingen av dem fornøyd med, og håper på retur til bare F til høsten. Første ønske var F-50-BD etter bestefarens «Solheim». Det gikk ikke på grunn av fylkessammenslåingen. TF-50-BD var allerede opptatt i trålflåten. Og hans eget tidligere nummer 30 må i karantene en tid framover.

– Da ble løsningen TF-300-BD til å leve med, mener Kristiansen.

Skaper usikkerhet

Men det finnes verre skår i gleden, og her kommer politikernes bidrag inn:

Når det gjelder lineflåtens daglige drift peker Kristiansen på den usikkerheten han mener fiskeriministeren har skapt rundt tilgangen på agn til lineflåten. I lengre tidsperspektiv nevner han kvotemeldingen, og ikke minst samfiskeordningens framtid. En mulig overgang til kubikk i stedet for meter mener han ikke uten videre bidrar til klarere retningslinjer for sjarkflåten. Når det gjelder ferskfiskordningen kunne han også tenkt seg et ord med i laget når det gjelder dagens praktisering – selv om han som finnmarksfisker er sterk tilhenger av ordningen.

Garndrift frister ikke

– Linefisket er et økonomisk marginalt fiske. Men vi leverer råstoff av en kvalitet som markedene vil ha, og lineflåten holder folk i arbeid i distriktene langt ut over oss som jobber om bord. Hvis politiske prinsipper rundt agnkvotene ødelegger lønnsomheten i fisket, tror jeg konsekvensene blir av et omfang ministeren kanskje ikke har tenkt over. Jeg kan alltids legge om til garn på «Solheim», men det frister ikke å levere dårligere kvalitet enn i dag. Og det blir heller ikke hyggelig å sende dyktige land-medarbeidere ut i arbeidsledighet, sier Kristiansen.

PÅ LAND: «Solheim» sto særdeles trygt på land utenfor fabrikkhallen hos Selfa Arctic under det meste av uværet nylig. Foto: Jon Eirik Olsen

Samfiske er grunnlaget

– Samfiske må også nevnes. Jeg har en samfiskebåt, og det er de to kvotene som har gjort det mulig for meg å satse på sjarkfiske slik jeg har gjort de siste seks årene. Flere fiskere i Finnmark har satset på samme måte, og samfiske har gitt oss muligheter til å fornye flåten. Vi har fått tryggere og mer effektive båter, vi kan betale for mannskap om bord, og vi kan ta så godt som mulig vare på den fisken vi bringer til lands. Sist, men ikke minst: Råstoffet og arbeidsplassene befinner seg fortsatt i Båtsfjord.

Hva det er med denne utviklingen som skremmer politikerne, er ikke helt lett å skjønne.

– Bare i havna her er det de siste årene bygget fem nye sjarker og investert rundt 50 millioner kroner i denne delen av flåten. I stor grad basert på samfiske. Hva skulle alternativet vært, utfordrer Kristiansen.

Ender som alenefisker

– Det er heldigvis noen år til samfiske med seg selv skal kuttes. For min del gjelder det bare å stå på og betale ned mest mulig på båten innen den tid. For deretter blir det salg av samfiskebåt med kvoter, og alenefiske med «Solheim» for min del, sier en båtsfjordfisker som gjerne skulle hatt litt mer positive framtidsutsikter å by neste generasjon. Sønnen Vegard utdanner seg i «blå» retning og har allerede fartstid om bord hos faren. Men foreløpig er det jobb om bord på tråler som frister mest …

TRANGT: Det er trangt om plassen på styrehustaket på en moderne sjark. En av få ting reder Kristiansen kunne tenkt seg en annen løsning på, er plasseringen av styrbord og babord lanterner på masta. Ikke ulikt seilbåter og andre fritidsfartøy. Foto: Jon Eirik Olsen
BETENKT: Freddy Kristiansen er fornøyd med nysjarken, men de politiske signalene fra politikerne gjør likevel Båtsfjord-fiskeren en smule betenkt med tanke på lineflåtens og sjarkflåtens framtid. Foto: Jon Eirik Olsen
MIDDAG: Tidvis blir det lange dager på havet. Da er det ifølge rederen fullt mulig å lage seg en grei middag i «kjøkkenkroken» helt akter på babordsida i styrehuset. Foto: Jon Eirik Olsen

OVERSIKTLIG: Skipperplassen om bord er blitt både ryddig og oversiktlig. Her har man blant annet all nødvendig informasjon om hybriddriften tilgjengelig. Foto: Jon Eirik Olsen