– Der er få dommer og få saker! sier prosjektleder Ingrid Kvalvik til Tekfisk.

Hun er seniorforsker ved Nofima. Bak de 10,5 millionene øremerket det fireårige prosjektet Justfish, finner vi et Nofima-ledet, tverrfaglig samarbeid, Justfish.

Det finnes overraskende lite saker og forskning på denne typen kriminell adferd. Prosjektet tar mål på seg til å finne driverne til kriminell virksomhet, også i det mange mener er et gjennomregulert samfunn.

– Hva er det med både personene og systemet som gjør det mulig? spør hun.


Les også: Eksperter: Fisk for minst 2 milliarder er omsatt svart. – Dette er ikke Norge verdig


Et stort problem

Problemet med svart omsetning av fisk er stort. Forskere ved Nofima har tidligere anslått at mellom 35.000 og 85.000 tonn fisk årlig «forsvinner».

Professor Torbjørn Trondsen ved Universitetet i Tromsø mener at svinnet utgjør 2,7 milliarder i førstehåndsverdi.

– Inkluderes torsk, hyse og sei omsatt på det norske markedet, cirka 32.000 tonn levende vekt, ble det av disse fiskeslagene i 2019 samlet omsatt 174.000 tonn. Det er 29 prosent mer enn kvotene, sa han til Fiskeribladet tidligere i 2020.

Kontrakt er første milepæl

Justfish starter opp i januar, og nyheten om tildelingen ble offentliggjort på Forskningsrådets nettsider. Det formelle er ennå ikke landet, ut over de knappe linjene om tildeling.

Ingrid Kvalvik er forsker ved Nofima. Foto: Nofima

– Vår første milepæl blir uten tvil å få kontrakten på plass, ler forskeren når Tekfisk spør om veien videre.

Kjernen i gruppen er prosjektleder Kvalvik og Marianne Svorken, som også skal ta doktorgrad på prosjektet. Med seg vil de ha en jurist fra Salt Lofoten og et lite team fra Fiskerihøyskolen som bidra i analysen av forvaltning og ulovlig fiske, i tillegg til industripartnere.

– Råfisklaget, Sjømat Norge og Fiskarlaget Nord er partnere i prosjektet, og vi er veldig glade for å ha dem med, sier hun.

I tillegg har gruppen knyttet til seg en referansegruppe med myndigheter og industri.

Britisk kriminologimiljø

Prikken over i-en er kanskje samarbeidet med et britisk kriminologimiljø. Universitetet i Manchester har fra før jobbet med matvarerelatert kriminalitet, og britene vil få anledning til å høste erfaring fra en annen næring.

– Det er helt klart interessant også for dem. I Manchester har de sett på hele verdikjeden, men spesielt kriminalitet rundt vin- og olivenoljeindustrien. Der er det mye juks og fanteri, legger hun til.

Samarbeidet vil gi den norske prosjektgruppen vitenskapelig innsikt i kriminell adferd, for på den måten å kunne forstå driverne for regelbrudd bedre.

Overraskende lite forskning har vært gjort, bokstavelig talt, på feltet.

– Et forskningsmiljø i Bergen har gjort et prosjekt på den økonomiske siden av fiskerikriminalitet. Det har ikke omfattet kriminologi, forteller Kvalvik.

Fiskeridirektoratet er på plass og følger med. Foto: Illustrasjonsfoto Willy Hauge

2021 blir et interessant år

Det var Forskningsrådet selv som ba om prosjekter som dreide seg rundt teknologi og ressurskontroll. Bakgrunnen er erkjennelsen av at det foregår ulike grader av uregistrert fiske, omsetning og andre lovbrudd i og rundt fiskerinæringen. Relativt få dommer kan tyde på at det er lett å slippe unna.

At fiskerikriminalitet er et internasjonalt problem hersker det lite tvil om. I starten av desember åpnet blant andre statsminister Erna Solberg Blue Justice-konferansen, som tidsriktig ble holdt både fra Oslo, Wien og København. I talen trakk hun tråder mellom bedrageri, dokumentfalsk, skattesvik, organisert kriminalitet, menneskehandel og fiskerikriminalitet.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen satte søkelys på hvordan internasjonal fiskerikriminalitet også rammer arbeidstageren. Blue Justice forener også FNs bærekraftsmål med det å hjelpe utviklingsland å bekjempe denne typen kriminalitet.


Les også: Følger opp internasjonal fiskerikriminalitet i en stor nettkonferanse


Krim, ikke juks

– Vi jobber med begrepene. Vårt utgangspunkt er at vi snakker om kriminalitet, ikke juks, sier Kvalvik.

Kvalvik er klar på at de fleste fiskere er lovlydige, og overholder både lover og regler. Bak den kunnskapen ligger både statistisk analyse og en tidligere Nofima-spørreundersøkelse utført blant fiskerne selv.

Et tynt datagrunnlag fra rettsvesenet kan imidlertid gjøre forskningsarbeidet tyngre. Høy tilførsel og vanskelige marked kan også gi store avvik for forskningen.

– Sånn sett blir det interessant å se hva vi får ut av 2021, spår forskeren.

Motivasjon og smutthull er to ord som går igjen.

– Mulighetsrommet er der. Der er få fysiske kontroller, og kommunikasjonen mellom etatene er ikke alltid til stede, mener hun.

Et viktig skjæringspunkt blir altså å finne der reguleringene gir rom for dem som av ulike årsaker velger å utnytte systemet. Gruppen skal for øvrig forske på forskjellene mellom de notorisk kriminelle, de som bryter enkelte regler, og vanskelige regler som kan bidra til lovmessige uhell.

– Vi skal analysere prosesser, og skal se på samarbeidet mellom offentlige etater dom for eksempel Skatteetaten og Fiskeridirektoratet.


Les også: Her mener Kystvakten de avdekker at ulovlig kongekrabbe blir hvitvasket


Preventive tiltak

Med en jurist på laget, skal gruppen også se på hvilke preventive tiltak som er mest effektive.

– Noen ganger kan kanskje inndragning sende et tydeligere signal enn å la saken gå gjennom rettsvesenet. Det er den typen problemstillinger vi skal se på, sier hun.

For noen typer kriminalitet finnes der teknologiske løsninger som reduserer både feil og overlagt kriminalitet.

– Vi har jo både elektroniske fangstdagbøker og dataformidling. Kamera og fysisk overvåking kan være et annet virkemiddel.

– Hva sier Datatilsynet, da?

– Nei, ikke sant? Nå skal Justfish heldigvis bare se på virkemidlene, og stå for den praktiske gjennomføringen, ler forskeren.

Kontaktene de knytter i fiskerinæringen vil også komme selve prosjektet til gode, tror hun.

– Alle vil ha det bort, men ingen vet egentlig hvordan det skal håndteres. Får vi forankret prosjektet i næringen, har vi også mulighet til å teste ut funn vi gjør.


Les også: Fiskeriministeren om kongekrabbejuks: – De stjeler fra sine egne naboer