Dette er en ubemannet solenergidrevet hav-drone som selskapet har gitt navnet «Sailbuoy», en drone Tekfisk forøvrig har omtalt tidligere.

Havdronen er enkel å betjene, sende ut og hente tilbake. Den bruker vind til fremdrift mens elektronikken drives av solcellepaneler, som lader de interne batteriene. Sailbuoy kan nå en hastighet på opptil to knop. Den er bygget for å være robust og for å overleve de tøffe antarktiske forholdene og har blitt designet for å ikke forstyrrer det lokale dyrelivet.

Havdronen er et ytterligere skritt i en ny datadrevet tidsalder for en mer bærekraftig fiskerinæring og fiskeriforvaltning i Antarktis, mener Aker Biomarine.

- Ved å minimere tiden og ressursene som fiskefartøyer bruker på å lete etter krill, blir de miljømessige avtrykket for å søke etter krill betydelig redusert ved bruken av denne dronen. All datainnsamling som er utført av dronen har et karbonavtrykk på null, skriver selskapet i en pressemelding.

I februar 2019 fikk Aker Biomarine tilslaget på et forskningsprosjekt som skulle utvikle seilbøyen videre - i samarbeid med blant andre Norce og Offshore Sensing som produserer den, og med finansiering fra Norges forskningsråd.

- Vårt prosjekt er å spekke den med teknologi så den kan innhente mer data for oss. Vi er interessert i bestandsdata, og at den kan bli mer autonom og gå over lengre tidsperioder på solpanel, uttalte bærekraftssjef Pål Skogrand i Aker Biomarine til Tekfisk.

Nå skal den altså tas i bruk kommersielt.

- Sailbuoy vil endre hvordan vi opererer. Etter flere år med utvikling er den endelig klar til bruk. Vi kan ha den i nærheten av fartøyet eller sende den til områder lengre unna. Havdronen kan være ute i flere måneder om gangen og fortelle oss hvor og når vi skal bevege oss videre, sier tidligere kaptein og nåværende leder for selskapets offshore operasjoner, Frank Grebstad, i pressemeldingen.

Krillfiskeriet er forvaltet gjennom forhåndsregulerte fangstgrenser basert på oppdaterte estimater. De detaljerte dataene som Aker BioMarine nå kan tilgjengeliggjøre vil fange opp informasjon rundt tetthet og distribusjon og gir et mer nøyaktig bilde av størrelsen på biomassen, skriver selskapet.

Les også: