«Sjark» er kanskje ikke betegnelsen man først tenker på når man ser siste byggenummer fra Grovfjord Båtbyggeri, men med en lengde på 13 meter og en bredde på 6,4 kan betegnelsen kanskje forsvares.

– Vi har i hvert fall fått en båt som har alle de muligheter vi ønsker oss. Det har vært et nært samarbeid med både designere og båtbyggeri, og jeg har store forventninger når vi snart starter vintersesongen for alvor, sier Hallgeir Larsen, skipper og medreder om bord på nettopp overleverte «H. Larsen».

Mange muligheter

Med utgangspunkt nord på Senja skal nybåten rimeligvis ha sin hovedvirksomhet innen torskefiskeriene. Men Larsen og hans medredere har lagt alt til rette for full helårs aktivitet der både snurrevad, garn og not kan benyttes i et driftsopplegg som kan tilpasses forholdene som møter «H. Larsen» i løpet av året.

Det betyr at skipper Larsen kan bli påtruffet på snurrevadfiske etter torsk eller andre fiskeslag innenfor ferskfiskordninga, på jakt etter sild eller sei med not, på blåkveitefiske, i første omgang med garn, eller kanskje også på rognkjeksfiske med garn.

OVERLEVERT: Skipper Hallgeir Larsen (tv) og driftsleder Marius Sjøvoll ved Govfjord Båtbyggeri har samarbeidet nært om Senja-flåtens nyeste tilvekst. Foto: Allesandro Bottega

Fast struktur

– Jeg tror vi har fått lagt en bra kabal av rettigheter og muligheter. Vi blir nok ikke arbeidsledig, og det kan vi heller ikke tillate oss med en ny og kostbar båt, sier skipperen, samtidig som han understreker at drifta legges opp med en så fast som mulig struktur på ferier og fritid i løpet av året.

Under vanlig kystfiske er planen at de skal være tre om bord, på notfiske kan mannskapet bli utvidet med en person.

Messa prioritert

Men enten de blir tre eller fire vil neppe noen av dem finne grunn til å klage på boforholdene. Innenfor 12,99 meter er det funnet plass til fasiliteter som ifølge skipper Larsen imponerer alle som har tatt en titt. Messe, bysse og dusj/baderom er prioritert, og «prisen» betales i lugaravdelinga.

– Vi har valgt fire køyer på to lugarer. Vurderingen er at når vi må sove etter en arbeidsdag på sjøen, så spiller det liten rolle om vi er én eller to i lugaren. Det har i hvert fall ikke vært noe problem om bord hos oss tidligere. Da setter folk mer pris på god plass ellers, for eksempel i messa, sier Larsen.

ARMSLAG: Messa er et prioritert område om bord på «H. Larsen». Her skal mannskapet kunne trives under mellom slagene, håper rederiet. Her omkring skulle båtbyggeriet også ha sitt «bumerke», en kompassrose, felt ned i dørken. Men spesialleveransen fra Storbritannia har foreløpig ikke lyktes, og den detaljen er derfor satt på vent, ifølge driftsleder Marius Sjøvoll. Foto: Allesandro Bottega

Rolig under fiske

Et annet forhold som krever grundige vurderinger før man går i gang med å bygge nytt, er hvordan båten skal oppføre seg i sjøen. Med det skipperen kaller «maksing» på alle plan blir dette utgangspunktet spesielt viktig.

– Også her har vi samarbeidet svært nært med designere og båtbyggeri. Målet har vært å få en båt som er trygg og som oppfører seg roligst mulig mens vi er i fiske. Ut fra testingen til nå er resultatet blitt som vi håpet. Det føles bra. Men med et slikt skrog kan selvfølgelig sjø rett forfra eller bakfra blir en utfordring, men det kan vi tilpasse oss. Slingrekjøler og andre hjelpemidler fungerer så langt utmerket, sier Larsen, som har notert seg erfaringer gjort med andre båter i samme skrogkategori.

Rask omrigging

Man trenger imidlertid ikke bevege seg under vannflata for å se at «H. Larsen» er blitt en allsidig båt. Opplegget for snurrevad- og garnfiske er tydelig nok, og tilpassede containere i notbingen akter er bare en av flere indikasjoner på at omrigging fra en type bruk til en annen skal kunne gå rimelig raskt.

Det er også en selvfølge at fisk som fanges skal ivaretas på beste måte fra den kommer inn til skutesida. Til å ivareta det hensynet er det montert både vakuumpumpe og RSW-anlegg. Etter bedøving og bløgging på arbeidsdekket skal hvitfisken kunne landes i akkurat den tilstand markedene krever.

SENTRALT: Innenfor haleren her ser man blant annet bedøver og bløggelinje. Foto: Allesandro Bottega

Åtte økonomiske knop

I en innholdsrik kjelleretasje om bord finnes en 500 hk hovedmotor og to hjelpemotorer etter tradisjonelt mønster. Det gir åtte knops økonomisk marsjfart og ni pluss hvis et akutt behov skulle melde seg. Det regnes som gode fartsegenskaper for et skrog av denne typen, og skipperen har i så måte intet å bemerke etter de timene gangtid som er tilbakelagt så langt.

Stolt over TF-1-SE

Larsen har notert seg at et par Båtsfjord-redere har vært kritisk til å måtte ha TF i fiskeriregistreringen for det sammenslåtte og omdiskuterte nordligste fylket. Han har ingen kommentarer til den kritikken, men sier seg tvert imot en smule stolt over å kunne skrive TF-1-SE på skutesida.

– Vi startet den prosessen tidlig og hadde nok litt flaks. Det tar seg i hvert fall bra ut, synes rederen som dermed har første fiskeriregistrerte båt i «storfylket» Troms og Finnmark og i «storkommunen» Senja.

Navnet «H. Larsen» har også en bakgrunn skipperen setter pris på. Nybåten er den tredje med dette navnet, og han forsikrer at han ikke har oppkalt båten etter seg selv.

– Nei, men det er mange i familien som har eller har hatt fornavn som begynner på H, og båtnavnet er en heder til den tradisjonen, forteller skipper H. Larsen.

HØY STANDARD: Bad- og dusjavdelingen holder rimelig godt «sjark-nivå», mener rederiet. Foto: Allesandro Bottega

Viktige støttespillere

Yttersida av Senja er nevnt, og nybåten har de siste dagene kjørt innspurten før sesongstart med utgangspunkt i Botnhamn. Der har rederiet Stufunes sin adresse, og det har også viktige samarbeidspartnere i det nye båtprosjektet. Igjen er det tradisjoner som hedres, det opprinnelige gårdsnavnet Stufunes har røtter svært langt tilbake i tid.

I dagens virkelighet understreker imidlertid Larsen betydningen av å ha med seg lokale støttespillere når et såpass stort båtprosjekt skal finansieres.

Totalt investeres det ifølge skipperen nå rundt 60 millioner kroner, og av dette utgjør byggekostnadene for «H. Larsen» vel 20 millioner.

Botnhamn blir daglig base for nybåten, men skipperen håper «H. Larsen» i ledige stunder også skal kunne dukke opp i havna i Fjordgård ikke langt unna, der Larsen-familien kommer fra.

OVERSIKT: Den store skrogbredden gir et ekstra romslig og oversiktlig rorhus. Foto: Allesandro Bottega
KRAFT: I maskinrommet sørger en hovedmotor på 500 hk (tv) for framdrift. Hjelpemotoren til daglige formål står i bakgrunnen, mens man ser det hydrauliske driftsanlegget til en av sidepropellene i forgrunnen til høyre. Foto: Allesandro Bottega
ALLSIDIG: På akterdekket skal mannskapet så enkelt som mulig kunne legge om mellom redskapstyper og driftsopplegg. Foto: Allesandro Bottega
TESTES: Her er nybåten på prøvetur og fotografering før hjemturen til Senja. Foto: Allesandro Bottega

TOMANNS: Plasseringen av lugarene helt forut kan man kjenne igjen fra mer ordinære fiskebåtkonstruksjoner. Her har rederiet valgt to lugarer med to køyer. På «Kapella», den neste og like store snurrevadbåten fra byggeverftet, er det valgt tre lugarer. Foto: Allesandro Bottega
«PÅ VENT»: Et spesielt motiv under prøvekjøringen av «H. Larsen» (tv). I midten ligger gule «Kapella» som nærmer seg overlevering. Også det en 13 meters snurrevadbåt. Til høyre ligger «Stian André», som etter forliset i Øksfjord skal bygges helt opp igjen ved Grovfjord Båtbyggeri. Foto: Allesandro Bottega