I desember i fjor la forskningsbåten «Johan Hjort» ut på to stormfulle toktuker ved Bjørnøya. Målet var å finne ut hvordan det står til med haneskjellbestanden i området.

Bedre metoder

Tilbake på 1980-tallet var det et omfattende norsk fiske etter haneskjell i Svalbardsonen. Arten ble imidlertid høstet ved skjellskraping, en metode som ble forbudt i 1992. Siden da har fisket så å si ligget brakk.

To norske selskaper er uavhengig av hverandre i gang med å utvikle teknologi for å høste haneskjell.

Målet denne gangen er å finne bedre metoder som ikke skader livet i havet.

Haneskjell
  • Haneskjell er et kamskjell man finner i nordområdene.
  • Den finnes langs kysten av Nord-Norge og i havområdene ved Jan Mayen og Svalbard.
  • På slutten av 1980-tallet foregikk det et omfattende haneskjellfiskeri på de store skjellfeltene i Svalbardsonen.
  • Dette fisket ble avsluttet i 1992.
  • Territorialgrensen for Svalbard og Jan Mayen ble utvidet fra 4 til 12 nautiske mil i 2004. Dette betyr at det er et mindre område å fiske på enn det var i 1980-årene.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Fiske rundt Svalbard

Det ene selskapet, Tau Tech, samarbeider med Havforskningsinstituttet. Daglig leder Øystein Tvedt var med på desembertoktet.

– Det var veldig interessant å være på de relevante fiskeområdene, sier han til Tekfisk.

Resultatene fra toktet vil danne grunnlaget for om selskapet kan gå videre til neste steg i forskningsprosjektet. Tau Tech ønsker nemlig å gjennomføre et fiske på aktuelle felt rundt Svalbard.

Skrapetrekke og video

Resultatene fra Bjørnøya er ennå ikke klare. Denne måneden går forsker Jan H. Sundet i gang med å gå gjennom data og filmer for å se om han klarer å identifisere enkeltskjell på feltene. En rapport kan muligens være klar i slutten av februar.

Forskerne tok mange skrapetrekk. De sier noe om størrelsessammensetningen og utbredelsen på feltene, men de gir ikke et godt nok bilde av tettheten. Derfor tok de i bruk en videoslede, som gir film fra havbunnen.

I toktet brukte forskerne en ny videoslede, som ble prøvd for første gang under fjorårets kongekrabbetokt. Foto: Jan H. Sundet/Havforskningsinstituttet

Dårlige arbeidsvilkår

Sundet er usikker på hvor gode data de har fått. De hadde stiv og sterk kuling alle de 14 dagene de var om bord.

– Vi tok mange videoopptak, men jeg er usikker på kvaliteten på materialet. Det var rimelig dårlige arbeidsvilkår, sier Sundet.

Været gjorde at de slet med å holde videosleden på bunn.

– Men jeg er optimistisk og tror at noe av det kan brukes.

Suges opp fra bunnen

Tau Techs redskap bygger på en sugeteknologi som løfter haneskjellene fra bunnen og inn i en oppsamlingsenhet.

I januar for et år siden hadde Havforskningsinstituttet et annet tokt da de så på bifangst og hvordan redskapen til Tau Tech påvirket havbunnen.

Resultatene viste ingen endringer i sammensetningen av andre dyr enn haneskjell før og etter operasjonene. Påvirkningen på bunnsedimentene så ut til å være moderate, står det også i rapporten fra havforskerne.

Øystein Tvedt i Tau Tech kan ikke gå nærmere inn på teknologien overfor Tekfisk, men i rapporten fra Havforskningsinstituttet beskrives det at skjellene suges opp fra bunnen ved bruk av undertrykk: «I fangstredskapet blir skjell over en viss størrelse, samt annen bifangst, sortert ut og samlet opp, mens mindre objekter sorteres fra og føres tilbake til bunnen.»

Haneskjell er et kamskjell man finner i nordområdene. Foto: Jan H. Sundet/Havforskningsinstituttet

– Ser lovende ut

Havforsker Sundet anset redskapen som skånsom nok til at det går an å starte et prøvefiske, men avgjørelsen ligger hos Fiskeridirektoratet.

Seksjonssjef Trond Ottemo i direktoratet forteller at de venter på svar fra Havforskningsinstituttets kartlegging før de gjør noe vedtak.

– Vurderingen de gjorde etter et kystnært prøvefiske var jo positiv, så ut fra den kunnskapen som vi har nå, ser det lovende ut, sier han.

Bestandskartleggingen gir forhåpentlig svar på hva bestanden tåler av høsting.

– Dette er jo en helt ny metode, så for Tau Tech er det selvfølgelig viktig å få greie på hvordan de kan gjennomføre høstingen med denne nye teknologien på en bærekraftig måte, både økologisk og økonomisk, sier Ottemo.

Ny kartlegging

I juni blir det et nytt haneskjelltokt, denne gangen nord på Svalbard. Havforskningsinstituttet skal blant annet sjekke ut gamle fiskefelt ved øya Moffen.

Det var tidligere et av de viktigste feltene. I 2004 ble territorialgrensen utvidet fra 4 til 12 nautiske mil. Det betyr at størstedelen av de gamle fiskefeltene nå ligger innenfor verneområder. Det er lite trolig at det kan bli et fiske her.

– Dermed må vi se hva som er igjen der oppe, sier Sundet, som skal forberede en ukes tokt med «Helmer Hanssen».

På feltene i Nord-Norge når skjellet fangstbar størrelse, som er 65 millimeters skallhøyde, i løpet av seks til åtte år. Foto: Jan H. Sundet/Havforskningsinstituttet

Endringer i klima

Sundet har vært bestandsansvarlig for haneskjell i alle årene fisket har ligget brakk. Bortsett fra noen få tokt de siste 20 årene, er det ikke skjellene som har fylt arbeidsdagene.

– Det blir spennende å se om det har vært noen endringer. Vi vet det er skjedd endringer i klimaet i Barentshavet, sier han.

Annen teknologi

Safe Offshore er et annet selskap som ønsker å fiske haneskjell. De holder foreløpig også kortene tett til brystet om teknologien de utvikler.

Daglig leder Robert Welsvik forteller at de samarbeider med et annen selskap om å lage en fullskala prototyp av en redskap, som skal være klar for testing i april.

– Vi legger opp til en feltperiode for å teste teknologien på faktisk høsting av haneskjell, sier han.