Den nye videosleden kan erstatte trål når forskerne skal finne ut mer om for eksempel kongekrabben.

Den ble prøvd for første gang under fjorårets kongekrabbetokt i september.

Kjelke i stål

Forsker Jan H. Sundet er hjernen bak farkosten som er bygget som en kjelke i rustfritt stål. På den er det montert kameraer som gjør at forskerne kan telle artene på havbunnen.

Kongsberg Maritime har utviklet flere AUV-er, blant annet Hugin. Det er en fjernstyrt undervannsdrone, som blant annet skal brukes til å kartlegge verdens havområder de neste ti årene.

– På sikt ser en for seg at kartleggingen kan foregå ved hjelp av en slik farkost, men dette er en svært dyr sak, sier Sundet.

Forsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet. Foto: Agnar Berg

En god begynnelse

Sleden er dermed en primitiv start på en forskningsfremtid med autonome undervannsfarkoster som kan overta for forskningsbåter, tror Sundet.

– Det er det ultimate målet, men vi tror nok det er en stund til vi kommer dit. Sleden er en god begynnelse. Prinsippet er det samme, men teknologien enklere, sier han.

Mer skånsom

Den 3 ganger 4 meter store sleden dras etter båten. En fiberkabel sørger for at folka om bord får sanntidsobservasjon fra havbunnen.

De har dobbelt sett med videokameraer, dobbelt opp av gopro-kameraer og lys så de kan se. Laserpekere på hver side gir informasjon om hvor stort område som filmes.

Sleden har en positiv oppdrift, men kjettinglenker i hvert hjørne av sleden gjør at den holder omtrent samme avstand til bunnen hele tiden. Kun endene av ankerkjettinger er borte i bunnen. Det gjør at den er langt mer skånsom mot havbunnen enn en trål.

Sleden skal både sørge for sikrere bestandsberegning og være billigere enn å operere forskningsfartøy.

– Det koster mye penger å kjøre rundt med båtene våre, sier Sundet.

Videosleden kan erstatte trålen som havforskerne bruker i dag når de skal skaffe data til bestandsberegninger. Foto: Ann Merete Hjelset/Havforskningsinstituttet

Utvikles videre

Videosleden skal brukes mer og mer, forteller Sundet.

I desember i fjor brukte de også sleden på et tokt for å kartlegge haneskjellbestanden ved Bjørnøya. Til sommeren blir den med på årets snøkrabbetokt.

Målet er at sleden skal videreutvikles, slik at forskerne også kan måle størrelsen på kongekrabbene. Sundet håper også at redskapen gjør dem i stand til å identifisere om det er hunn- eller hannkrabber de ser på bunnen.