Ganske nøyaktig et år etter at planleggingen startet, kan Nergård åpne dørene til sin nye filetfabrikk for torsk og hyse i Senjahopen.

– Vi testkjører enten torsdag eller fredag denne uken, sier Jon Ingi Björnsson, produksjons- og salgsdirektør hos Nergård, til Tekfisk.

Om alt går etter planen, vil de sette i gang med produksjonen onsdag kommende uke.

– Da skal vi helst kjøre uten stopp ut mai og litt inn i juni før vi tar sommerferie.

I fabrikken skal de produsere både frossenfileter, både hel og i porsjoner, ferskprodukter og lettsaltede produkter.

Starter gradvis

Fabrikken i Senjahopen erstatter en fabrikk Nergård hadde i Gryllefjord, og mye av utstyret kommer derfra. Det er blitt oppgradert til 2021-standard. Det gjelder blant annet en vannjetmaskin fra Valka.

– Vi starter med en enkel fabrikk for vi har innsett at det er bedre å starte gradvis. Men vi planlegger og tar høyde for å øke automatiseringen om to-tre år, sier Björnsson.

Fabrikken har en produksjonslinje og to filetmaskiner.

Fabrikken er utstyrt med den nyeste fryseteknologien som består av et splitter nytt kompressoranlegg og en tunnelfryser fra Skaginn 3X. Foto: Nergård

70–80 millioner

Det største løftet i denne omgangen er den nye singelfryseren fra Skaginn 3X. Den har en kapasitet på to til tre tonn i timen, opplyste folkebladet.no, som skrev om fabrikken før jul.

Det er en tunnelfryser designet for å ta porsjonsfileter, helfilet og lettsaltede fileter.

– Om teknologien ikke er helt crazy, er det den nyeste som finnes, og dette er en stor satsing. Vi har brukt store summer på å kjøpe og å oppgradere bygget, sier Björnsson.

– Hva har dere brukt i alt?

– Jeg tror at når alt er tellet, er vi kommet opp i 70–80 millioner kroner.

I starten håper de å holde fabrikken sju-åtte måneder i året, og deretter ti-elleve måneder om tre-fire år.

35 personer i arbeid

Fremover vil konsernet jobbe med å sikre tilgangen på torsk og hyse.

– Det er mye arbeid rundt innkjøp av fisk, det tar tid å få opp den delen. Vi skal blant annet bruke egne trålere og eget råstoff, spesielt på høsten. I seg selv er det en utfordring å få optimalisert driften av fabrikken med trålerne, sier Björnsson.

En viktig nøkkel er også at de ansatte får god opplæring.

– For å få opp kompetansen, kan vi ikke stenge hele tiden. Fabrikken i Gryllefjord var vanskelig å holde åpen, og det er krevende for folk å bli flinke når de ikke får jobbet med det de skal bli flinke i, sier Björnsson.

35 personer er ansatt for å holde driften i gang i vinter. Flere av dem jobber allerede i konsernet, opplyste konsernsjef Tommy Torvanger til Folkebladet før jul.

Krevende sesonger

– Vi i Nergård innser at vi må utvikle oss i denne retningen for å få mer verdi ut av eget råstoff, sier Björnsson. – Den tradisjonelle mottaksbransjen er ikke lukrativ for oss. Derfor er det nødvendig for oss å satse på bearbeiding for å ha flere bein å stå på.

– Hvor spenstig er det av dere å satse på filetproduksjon av hvitfisk?

– Som islending kan man si at produksjon av hvitfisk ikke er så spenstig, da dette har vært industri i over 20 år på Island. Men utfordringene i Norge er større enn på Island. Det er et prosjekt og en oppgave som krever skikkelig innsats både fra eiere og ansatte. Og det gjøres ikke over natta.

Björnsson viser til at kvotesystemet på Island ble endret i 1984, og det dannet grunnlaget for dagens bearbeiding der. De fleste driver med produksjon og eier og driver egne fartøy.

– Hva er den største utfordringen i Norge, mener du?

– Fiskeri- og kvotepolitikken og hvor sesongbetont alt er. Det gir utfordringer med å drive en fabrikk hele året.

Drømmer om mer automatisering

Da de først startet planleggingen av fabrikken, så Björnsson og kollegene for seg en mer automatisert fabrikk enn det som nå er fasit.

– Hvis vi hadde brukt 30–40 millioner til på automatisering, hadde nedbetalingstiden blitt for lang. Men vi ser for oss et steg 2, der vi investerer i en linje til og så automatiserer alt av pakking og sortering.

Kapasiteten i dag vil ligge på mellom 20 og 30 tonn fisk i døgnet.

– Vi er interesserte i å gjøre noe med seien på sikt. Det er egentlig en god fisk, men som ikke har stor nok respekt i markedet, sier produksjonsdirektøren.