Det er konklusjonen fra den danske forskergruppa bak FMSY-prosjektet, som nylig har avsluttet arbeidet hvor det stilles spørsmål ved Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sitt varsomhetsprinsipp.

Resultatene fra prosjektet viser at det i gjennomsnitt kan fiskes 50 prosent mer av de bestandene som er undersøkt, uten at det går ut over bestandenes bærekraft.

Økosystemfaktor

FMSY-prosjektet bringer inn noen økosystemfaktorer til ICES sine beregninger. Gevinsten med at flere data legges inn, er at det skaper mindre usikkerhet. Dermed er det ikke behov for en så stor varsomhetssone som i enkeltbestandsforvaltning.

Det er den danske havforskeren Henrik Sparholt som har ledet FMSY-prosjektet. Han var ansatt i ICES i 24 år før han forlot arbeidsplassen i 2016. Han hadde da i mange år protestert og kjempet mot ICES sitt standpunkt om et vedvarende overfiske av bestandene.

– ICES gjorde rett med å sette en stopper for overfisket i 1980- og 1990-årene. Problemet er at det med årene er styrt mot den andre siden og har havnet i grøfta med et underfiske i forhold til hva økosystemet kan tåle, sier Sparholt til danske fiskeritidsskriftet FF Nyt, som kommer ut i Skagen.

FORSKNING: Havforsker Henrik Sparholt har 24 års fartstid fra ICES. Nå har han ledet forskningsgruppa som peker på alvorlige mangler i grunnlag for ICES sine bestandsberegninger. Foto: Terhi Minkkinen

Sett opp fisketrykket

Han viser til at fisketrykket i dag ligger på bare en tredjedel av det som var trykket i 1980- og 90-årene med et overfiske som resultat. FMSY-prosjektet viser at fisketrykket må settes opp til to tredjedeler av det trykket som var da det lå for høyt. Altså en økning fra en tredel til to tredjedeler av fiskepresset når det var på det høyeste.

– Fiskebestanden er som gulrøtter i havet. De vokser bedre når de blir utnyttet, sier Sparholt som argumenterer for en generell økning i fiske på ulike bestander uten at det skal gå ut over bærekraften til bestandene.

Dette er FMSY-prosjektet
  • FMSY-prosjektet er gjennomført av en internasjonal forskningsgruppe. Målet for prosjektet har vært å komme med nye økosystembaserte såkalte Fmsy-verdier som forteller om det maksimale fisketrykket som kan settes inn uten at det går ut over bærekraften i bestanden.
  • Prosjektet er bredt finansiert fra flere land og er nylig avsluttet.
  • FMSY prosjektet bringer inn noen økosystemfaktorer til ICES sine beregninger. Gevinsten i at flere data som legges inn skaper mindre usikkerhet slik at det ikke er behov for en så stor varsomhetssone som i enkeltbestandsforvaltning.
  • FMSY-prosjektet tar med «tetthetsavhengig vekst» som en faktor. Dette vektlegger at ved uttynning av en art, vokser den enkelte fisk raskere, blir raskere kjønnsmoden og overlevere bedre sine fiender.
  • Det medfører at FMSY-prosjektet F msy-verdier, om det maksimale fisketrykket som kan settes inn, er en del høyere enn den Fmsny-verdien som legges til grunn i forskningen nå og er bedre i samsvar med virkeligheten i havet.

Tror på overfiske

Om sitt forhold til ICES sier Sparholt til FF Nyt:

– Det er ikke lett å endre på veletablerte rutiner i en så kjempestor organisasjon. Mange forskere i ICES tror fortsatt det drives et overfiske på bestanden. Jeg valgte å gå ut å slåss for et motsatt syn og det er fint å ha samlet en så stor gruppe av kompetente forskere fra nordområdet, sier Henrik Sparholt.

Politisk forsiktighet

Blant disse er Søren Anker Pedersen, sjefsbiolog ved Marine Ingredients Danmark som stiller spørsmål om den uforklarlige overforsiktigheten i ICES kommer fra politisk hold:

– ICES er generelt for forsiktig sett i forhold til hva de rent vitenskapelig har belegg for. Det kan skyldes Europakommisjonens forsiktighet i forhold til miljø fordi det her er andre interesser inne enn ren fangst. Hvis EU-kommisjonen vil ha politisk forsiktighet, burde ICES holde seg for god til å ta denne forsiktigheten inn over seg. Forvaltere og politikere bør ikke gjemme seg bak vitenskapelig råd fra ICES hvis rådene ikke er vitenskapelig holdbare og gjennomskuelig, sier Søren Aker Pedersen til FF Nyt.

FORSIKTIG: Sjefsbiolog Søren Anker Pedersen tror ICES sin forsiktighetslinje kan skrive seg fra politisk press fra EU-kommisjonen. Foto: Jens Noergaard Larsen / MID

Refser ikke ICES

Henrik Sparholt påpeker at ICES er velansett fra politisk hold fordi organisasjonen på tvers av landene fungerer som en nøytral og objektiv base. Han sier det godt kan hende at politikerne mest av alt støtter ICES som organisasjon mer enn de støttes ICES sin rådgivning.

Han understreker at deres prosjekt ikke har som mål å refse ICES:

– Mange følger det vi kommer med som er kritikk, men hensikten vår er å komme videre i retning av noe som er mer korrekt. Det er viktig for ICES at rådgivningen er så god som den overhodet kan bli, for ICES sitt fremtidige ry og renommé, sier Henrik Sparholt.

Kvoteråd
  • Når forskerne i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) er enige om størrelsen på fiskebestandene, gir de kvoteråd.
  • Hvert år kommer det kvoteråd for fiskebestandene i Norskehavet, Nordsjøen og Barentshavet, som er havområdene rundt Norge.
  • På forsommeren kommer rådene for nordøstarktisk torsk (skrei), norsk kysttorsk, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse, nordøstarktisk blåkveite, nordsjøsild, vanlig uer, snabeluer, og torsk, sei og hyse i Nordsjøen.
  • Om høsten kommer rådene for makrell, vestlig taggmakrell (hestmakrell), norsk vårgytende sild, kolmule, tobis, øyepål og lodde i Barentshavet.
  • Hvert enkelt land vurderer også kvoterådene før de skal i politiske forhandlinger med andre land. Mange land deler på fiskebestandene, for eksempel fisker både Norge og Russland på nordøstarktisk torsk. Da må landene bli enige om hvor stor kvote hvert land skal få.
  • Kvoten er en faglig anbefaling, og landene kan vedta større eller mindre kvote enn det som rådet tilsier.

KILDE: Havforskningsinstituttet

Kan være aktuelt for makrell

Fagdirektør Geir Huse i avdeling for marine økosystemet og ressurser ved Havforskningsinstituttet sier rapporten fokuserer på at man i liten grad tar med tetthetsavhengig vekst i fastsettelse av beskatningsnivå for fiskebestander.

– Når det gjelder makrell, indikerer resultatene at man kunne økt beskatningen dersom man tok hensyn til tetthetsavhengig vekst. Vi har funnet indikasjoner på tetthetsavhengig vekst i makrellbestanden, og problemstillingen vil antagelig bli tatt opp igjen i fremtidige metoderevisjoner. Så det kan være relevant å inkludere slike tetthetsavhengige effekter for noen bestander. Men det vil også komplisere modellene så det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om det styrker bestandsrådgivningen eller ei, sier Huse om en problemstilling han sier har vært mye diskutert for noen bestander, som makrell.

SVARER: Geir Huse, Havforskningsinstituttet. Foto: Ole Erik Klokeide

Huse sier at rapporten viser til at man teoretisk sett kan få økt utbytte fra bestandene i Nordøstatlanteren hvis man inkluderer tetthetsavhengig vekst i fastsetting av høstingsstrategier, men at rapporten viser at resultater for enkeltbestander er blandet.

– For den nordøstarktiske torsken vil det ikke gi noen økt beskatning sammenlignet med dagens forvaltning, og for nordøstarktisk hyse er den anbefalte fiskedødeligheten i rapporten betydelig lavere enn dagens beskatning, sier Huse.

Fagdirektøren svarer ikke på direkte spørsmål om forskningen er strammet inn så mye at det er blitt et generelt underfiske av bestander eller om forskningen er blitt for forsiktig med rådgivningen for å ha en opplevelse av at de er på rett side i den årlige rådgivningen.

Milliardtap i kolmule i år

Konkrete utslag av FMSY-prosjektet viser at den totale kolmulebestanden i år satt til 1.161.615 tonn av ICES i stedet burde ha vært satt til 1.502.020 tonn, en økning på nesten 30 prosent. 340.405 tonn mer i totalkvote på kolmule, betyr at fiskerne har gått glipp av en fangstverdi verd 1,1 milliarder norske kroner ut fra årets gjennomsnittspris på kolmule levert i Norge på 3,21 kroner kiloet.

Underfisket mengde er om lag like mye som hele den norske kolmulekvoten i år. Selv om bestanden av kolmule blir lavere med den nye beregningen, vil det gi et gjennomsnitt på 75.000 tonn mer i bærekraftig utbytte fordi den enkelte fisk vokser hurtigere med et slikt fiskepress.

Forskerne bak FMSY-prosjektet har estimert at det ligger et årlig tap i fangstinntektene i Nordøstatlanteren på 40 milliarder danske kroner før de nye FMSY-verdiene blir innført.

Må tas på alvor av ICES

Leder i Pelagisk Forening, Kristian Sandtorv, reagerte nylig med forundring over nedskrivningen av makrellkvoten for neste år med åtte prosent og uttrykte at ICES igjen hadde greid å regne bort makrellkvoten til tross for signalene om det motsatte fra den norske makrellforskningen.

NOTKAST: Ofte er det så mye fisk i havet at det krever god kompetanse for å unngå store kast. Nå konkluderer ei dansk forskergruppe med at ICES sine forsiktighetsberegninger av bestander, over mange år har ført til et kraftig underfiske av bestandene. Foto: Rune Kvamme

– Når så velrenommerte forskere som de danske legger frem denne forklaringen på en konstant, vedvarende og altomfattende feilberegning av bestander, må man forvente at ICES tar dette på alvor. ICES må i alle fall gå inn i saken for å se om dette stemmer eller ikke med de forutsetninger som er lagt til grunn, sier Sandtorv.

– Det som gjør det ekstra bekymringsfullt, er forklaringen på at ICES er politisk styrt i sin rådgivning. Det er i tilfelle noe ICES ikke kan ha hengende ved seg, sier Sandtorv som synes det er blitt et mønster at det norske forskere kommer frem til alltid faller igjen i møte med ICES sin gjennomgang og beregninger av bestander.

– Hva tenker du om de verdier som går tapt dersom man legger til grunn forskergruppas fremstilling?

– Det er selvfølgelig synd om bestanden ikke høstes bærekraftig. Her er det jo slik at det er forskernes mål og bærekraft med overforsiktig rådgivning som gjør at bestandene ikke høstes bærekraftig, sier Sandtorv.