– Vi var det første selskapet som åpnet døren for design inn til det russiske fiskebåtmarkedet.

Ole Kristian Ødegård er eier og daglig leder i designselskapet Cramaco. Mange norske fiskere kjenner dem kanskje best som godkjent foretak for kontroll på oppdrag for Sjøfartsdirektoratet.

Stor på design

– En fin jobb det der. Vi har jo etter hvert 400 til 500 sjarker i arkivet vårt, sier han til Tekfisk.

Det er imidlertid på design det lille selskapet på «åtte gode poteter», som han uttrykker det, har slått seg opp. Noen sjarker, og noen større fartøyombygginger for det norske markedet.

Og nybygg. Ti trålere på 65 til 70 meter til en samlet verdi av 3,5 milliarder norske kroner. Båtene er stort sett kontraktsfestet i Russland. Ytterligere 1,8 milliarder kroner er fordelt på opsjoner og ordrereserve for russiske og europeiske redere.

22 båter siden 1995

Alle de ti båtene er i ordre for russiske rederi, og skal stå ferdig fra 2023. De fire første skal etter planen ferdigstilles i juli i år. Bare Ålesund-selskapet Skipsteknisk er større på design til Russland.

– Men vi var først til nord–vest-Russland.

«Andromeda» og tre andre trålere står ferdig til sommeren, mens de resterende seks er ferdig levert i 2024. Foto: Privat

Siden det første oppdraget for russiske rederier i 1995, har Cramaco levert 22 båter dit.

Inntil nylig har fartøyene blitt bygget på ulike verft rundt om i verden. Nå har russerne strammet inn på reglene, til fordel for en langt høyere grad av produksjon innenlands.

– Kravet har vært at 30 prosent av fartøyet skal være produsert i Russland. Fra 1. januar er denne grensen satt opp til 50 prosent, forteller Ødegård.

Om fire år vil denne grensen bli hevet til 70 prosent. For designerne, som i stor grad har sydd sammen løsninger og forhandlet inn høy grad av norsk teknologi og underleverandører, kan dette by på problemer.

– Vi drar jo med oss mest mulig norsk utstyr, og russerne foretrekker gjerne norsk teknologi.

Ødegård mener at også konkurrenten Skipsteknisk er flinke på å trekke frem hjemlig teknologi.

1,6 milliarder i norsk utstyr

En norskdesignet fiskebåt på 65 til 70 meter, og til 350 til 400 millioner kroner, vil typisk ha norsk utstyr om bord for 70 til 100 millioner kroner. Totalt 1,6 milliarder kroner i norsk utstyr er med på lasset når Cramaco-båtene står ferdig.

– Fabrikk fra Optimar, vinsjer og kraner fra McGregor, elektronikk fra JM Hansen og fryseri for MMC for å nevne noe, lister Ødegård opp.

Europeisk og norsk leverandørindustri er kanskje mer kjent enn den russiske.

Mange fabrikker med røtter tilbake i sovjettiden sliter med å hevde seg i internasjonal konkurranse. Strengere regler for «hjemmeproduksjon» er kanskje også del av bakgrunnen for offensive russiske oppkjøp av europeisk teknologi. Et eksempel er TMH International sitt oppkjøp av motorfabrikanten Bergen Engines. Denne uken fortalte justisminister Monica Mæland at regjeringen stanser det omdiskuterte salget fra eierne i Rolls-Royce.

Solide kunder

Ødegård har aldri hatt problemer i forholdet til Russland. Mye av grunnen er kanskje at båtene inntil nå har vært bygget ved vestlige og kjente verft. Samtidig opplever han også de russiske kundene som solide.

– Dette er det største markedet vårt, og både betaling og kontrakter har alltid blitt gjennomført uten vanskeligheter. Selv har han et tett samarbeid med de russiske rederiene, og er ofte i Russland, og spesielt i Murmansk.

– Jeg opplever ikke stor forskjell på Russland, Island og Norge når vi planlegger et bygg eller skriver en kontrakt.

Selskapet satser også på mindre sjarker, ombygginger og prosjekter som kanskje ikke kan synes like lukrative som forretningene i Russland.

– Vi er små, så vi kan ikke holde på med all verden, sier Ødegård lett.

Men åtte poteter må brukes til noe.