Før sommeren plasserte forskere fra Havforskningsinstituttet ut utstyret i et område med leppefisk på Austevoll.
- Automatisk individgjenkjenning er utviklet for dyr på land, men det er ikke brukt maskinlæring til å gjenkjenne fisken i vill tilstand, sier forsker Kim Halvorsen ved Havforskningsinstituttet.
Trenger et bibliotek
Hvis de får teknologien til å fungere, kan den brukes til å analysere fisk og arter på en mye mer effektiv måte enn i dag.
- I dag bruker vi video til for eksempel å telle fisk, men man vet ikke om man teller samme fisk mange ganger. Maskinen hjelper oss å gjøre det vi ikke klarer som mennesker. Vi kan lære den å sette sammen mye informasjon, og kan få svar på helt nye spørsmål, sier Halvorsen til Tekfisk.
Forskerne er helt i startfasen, og har begynt med vill grønngylt fordi det er en ganske stedbunden fisk som de har jobbet lenge med å merke.
- Vi trenger et stort bibliotek med de samme individene over tid og i forskjellige settinger for å kunne teste om det fungerer, sier forskeren.
Må filme fisken
Sommerens forsøk har allerede lært dem en ting:
- Vi trodde vi kunne ta et nytt bilde av fisken hver gang vi fanget den, men det er ikke nok. Neste år vil vi filme fisken i en tid, slik at vi får den fra forskjellige vinkler.
På Saltskjærholmene i Austevoll brukte forskerne flere Go Pro-kameraer og antenner lagt rundt Grønngyltens reder.
- Antennen registrerer om det er en merket fisk som svømmer forbi, og er synkronisert med videokameraet som filmer, slik at vi vet om fisken vi ser er merket fra før. Grønngylten ser ut til å ha unike mønstre på hodet, utfordringen er å få nok data til å trene algoritmene til å gjenkjenne ulike individer. Datamaskinen er blind, og vi må gi den masse bilder av samme fisk, slik at den kan kjenne fisken igjen, sier Halvorsen.
Ønsker å fortsette
Foreløpig er dette et pilotprosjekt, men håpet er å kunne utvide forsøkene.
- Vi skal sende en større søknad til Norges forskningsråd i september. Vi har fått henvendelser om hvordan vi ligger an, men har skjønt at det krever såpass mye innsats i datainnsamling, at vi må ha et større prosjekt for å realisere det, sier Halvorsen.
Video: Havforskningsinstituttet
Atferden til fisken og hvordan den blir påvirket av miljøforhold er noe av det forskerne kan få svar på, om de kommer i mål med ansiktsgjenkjenningen.
- Potensielt sett kan du trene datamaskinen til å kjenne igjen individer hos andre arter, som torsk og laks. For eksempel når villaks går ut av elven og når den kommer tilbake. Det gir muligheten til å analysere store data på en billigere måte, sier Halvorsen.
- Vil dette først og fremst bli brukt til forskning?
- Det er ikke gjort før på fisk, og er foreløpig et pionérprosjekt for å se om det fungerer i det hele tatt. Vi må først gjøre grunnforskning, så vil dørene åpne seg etter hvert. Jeg vil ikke love at dette kan gi den kunnskapen vi trenger for god forvaltning umiddelbart, men over tid kan det gi mer kunnskap på en enkel og kostnadseffektiv måte.
