Fiskeridirektoratets forslag til framtidig sporing (VMS) og rapportering (ERS) for den mindre fiskeflåten har vært ute til en omfattende høring i sommer, og direktoratet arbeider nå med en anbefaling som skal gå til Nærings- og fiskeridepartementet 16. oktober.

Kontinuerlig overvåkning av fartøyenes posisjon er en del av planen, og sentrale aktører som Kystvakten og direktoratet selv har for lengst signalisert at dagens AIS ikke er et førstevalg i kontrollarbeidet. For dårlig dekning langs kysten og for lett å manipulere, er blant argumentene.

AIS likevel

I høringsrunden har imidlertid ikke disse vurderingene vunnet fram i særlig grad, og sentrale aktører som Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og flere fiskeriorganisasjoner anbefaler at valget faller på AIS. Hovedgrunnen er bedre sikkerhet med mye brukt AIS åpent og tilgjengelig direkte på alle skjermer om bord og på land. Det sammenlignes med dagens VMS for flåten over 15 meter, der bare direktoratet og utvalgte andre etater har tilgang til fartøyenes posisjoner og seilingsruter.

Åpen sporing

– Men slik trenger det ikke å være. Vi ser i dag ingen grunn til at fartøyenes posisjoner i sanntid ikke skal kunne være tilgjengelig for offentligheten, sier seksjonssjef Thord Monsen i Fiskeridirektoratets kontrollseksjon. Han varsler dermed helt nye tanker fra direktoratet i innspurten før anbefalingen til departementet.

Thord Monsen, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet. Foto: Privat

– Og slike tanker støtter vi fullt og helt, fastslår seksjonssjef for fiskeriovervåkning i Kystvakten, Erling H. Øksenvåg, i en kommentar til Monsens utspill. Kystvakten var tidlig på banen med sterk skepsis til AIS som sporingskilde i et framtidig kontrollsystem, basert på praktiske erfaringer over lang tid.

Sikkerheten

Både Monsen og Øksenvåg kan imidlertid se i høringssvarene at det legges vektige argumenter på bordet fra de instansene som går inn for AIS.

Sjøfartsdirektoratet ser utvidet innsamling av posisjonsdata i fiskeflåten som et bidrag til sikkerheten i flåten, for «fiskefartøy som har behov for umiddelbar bistand for eksempel i forbindelse med en nødsituasjon». «Denne virkningen vil etter vår mening bli størst ved AIS», heter det i uttalelsen derfra.

IKKE AIS: Hos Kystvakten på Sortland, der også Kystvaktsentralen ligger, ønsker man seg et mer pålitelig posisjonssystem enn dagens AIS. Foto: Jon Eirik Olsen

Vil forbedre AIS

Kystverket, som drifter AIS-stasjonene langs kysten, ser også fordeler ved innsamling av mer data fra båttrafikken langs kysten. Etaten betegner samtidig direktoratets beskrivelser av fordeler og ulemper med systemet i dag som «korrekt».

Men Kystverket varsler i høringssvaret en offensiv holdning, og påpeker at det fortsatt bygges nye AIS-stasjoner «basert på behov og prioritering av innspill fra ulike brukere». Og etaten går så langt at man i høringsnotatet inviterer Fiskeridirektoratet til «en nærmere dialog rundt disse prioriteringene, inkludert dekning spesifikt for AIS klasse B-utstyr som sender svakere signaler enn AIS klasse A».

Inn i denne debatten kommer også for lengst igangsatt satellittavlesing av AIS-sendere, og i hvilken grad dette kan være en del av fiskeriovervåkningen.

Tiltak som kan begrense muligheter for manipulering av AIS-utstyr og dempe ulempene ved dårlig dekning, foreligger også.

EGNET: Også for den aller minste flåten må det finnes egnede posisjons- og rapporteringssystemer. Foto: Illustrasjonsfoto Frank Einar Iversen

Blir rimeligere

Det går med andre ord mot en svært vanskelig avveining mellom sporingssystemer, der kostnader, både ved anskaffelse og drift av utstyret, vil bli ytterligere en kompliserende faktor.

Nettopp kostnadene ved VMS, ofte kalt satellittsporing, har i mange sammenhenger vært et vektig negativt argument. Under årets leppefisk-sesong har et nytt VMS-system vært prøvd ut, og foreløpige meldinger til Fiskeribladet forteller om at posisjonsinnmeldingen har fungert greit og at kostnadene har vært som beskrevet på forhånd.

Thord Monsen i Fiskeridirektoratet mener nettopp kostnadsnivået raskt vil justere seg etter det utstyret som nå blir valgt. For leverandørene vil det bli betydelig forskjell på dagens kundegrunnlag på 600 båter, sammenlignet med de kanskje 6.000 fartøyene som etter hvert skal ha sporings- og rapporteringssystemer, påpeker han.

Hvor mye skal med?

Mulige praktiske løsninger for sporing og rapportering om bord, for eksempel i en tjenlig kombinasjon, vil kunne tillegges vekt. Høringsinstansene har også ganske forskjellige synspunkter på hva som bør være målsettingen med å pålegge VMS og ERS i flåten under 15 meter. Skal systemet være et rent kontrollhjelpemiddel, eller skal det også bidra til statistikkinnsamling og toveis kommunikasjon med tanke på prøvetaking på fiskefeltet? Høringsforslag om videre bruk av Kystfiskeappen, som direktoratet ønsker å skrinlegge, krever også en vurdering.

BILLIGERE: Daglig leder Per Helge Børseth hos Brommeland Elektronikk viser her fram sporingsenheten han fikk godkjent hos Fiskeridirektoratet før årets leppefisk-sesong. Foto: Brommeland Elektronikk

AIS og sporing

Og sist, men ikke minst: Offentlig tilgang til Fiskeridirektoratets sporingsdata betyr ikke at alle fiskefartøyers posisjoner og seilingsdata dukker opp på skjermer om bord og hvor som helst ellers. Antikollisjonssystemet AIS sender jevnt og trutt sine signaler til andre sjøfarende, landstasjoner og satellitter, og gir dermed den sikkerhetseffekten som går igjen i høringssvarene. Om fiskerisporing kan brukes på en lignende måte kommer det kanskje et svar på 16. oktober når direktoratet sender sin anbefaling til departementet.

Til slutt kan det også bli opp til fiskerne å vurdere både personvern og vern av «hemmelige» fiskefelt ved en åpen fiskerisporing som ikke kan slås av.

Les flere saker fra Fiskeribladet: