For kystfiskerne er utgangspunktet at de mengdene uer som observeres langs kysten ikke står i forhold til at ueren ifølge havforskerne er en sterkt truet bestand. Fiskeribladet har de siste årene omtalt en rekke krav om økt maksimal bifangst av uer i kystnært blandingsfiske. Fiskerne hevder at de store mengdene uer gjør det vanskelig eller umulig å holde i gang et fiske innenfor de gjeldende 30 prosent.

Mindre tråldører sparer drivstoff og gir like stor fangst

40 prosent

Fjordfiskenemnda er blant de som har engasjert seg i denne saken. En grundig utredning fra nemnda kom allerede foran reguleringsmøtet i fjor, med helt nye tanker om kystfisket etter uer. Ingenting skjedde da, og nemnda gjentar i år sitt innspill, vedlagt en understrekning av at bifangstprosenten i konvensjonelt kystfiske under 21 meter bør økes til 40, riktignok begrenset til perioden etter 1. august.

Forskning uteble

Et hovedpoeng fra nemnda er imidlertid at dagens strenge uerreguleringer kom som et midlertidig tiltak etter at en arbeidsgruppe i 2015 leverte en rapport som indikerte at uerbestanden var i problemer. Men, som Fjordfiskenemnda skriver i sitt innspill til neste års reguleringer, «De midlertidige tiltakene var i påvente av at det skulle gjennomføres et utredningsarbeid. Utredningen/arbeidet synes å ha uteblitt, mens fredningen er blitt videreført – til tross for at fiskerne erfarer betydelige forekomster av uer kystnært».

Landingene øker

I ettertid mener nemnda at landingene av vanlig uer for trålerne indikerer økte forekomster, i tillegg til at turistfisket etter uer er blitt en faktor å regne med i totalbildet. Mens altså kystfiskerne, som driver et fiske i tråd med politiske ønsker, hindres i sin virksomhet av reguleringstiltak nemnda mener det er grunn til å stille spørsmål ved.

Dagens reguleringer virker ikke etter forutsetningene, mener Fjordfiskenemnda, og krever «friskmelding» av kystnær uer inntil ny forskning kan legges på bordet. Alternativt mener man maksimal bifangst settes opp til 50 prosent.

Bred støtte

Utfordringen til havforskerne deles nå av de aller fleste instansene som har som har spilt inn sine meninger om neste års regulering. Om ikke alle har gått like langt i prosent som Fjordfiskenemnda, så har et krav om 40 prosent, og mer forskning, støtte fra organisasjoner som Norges Fiskarlag, Kystfiskarlaget, fylkesfiskarlag og landsidas organisasjoner.

I motsatt enda av skalaen befinner WWF Verdens naturfond seg, med et krav til Fiskeridirektoratet om enda strengere reguleringer av det de beskriver som «en av de mest utrydningstruede artene som finnes i norske farvann».