Det melder instituttet på sine nettsider.

Bestanden blir beregnet på grunnlag av landingsdata fra fisket og et årlig forskningstokt som dekker fjorder og åpne havområder i det kvoteregulerte området.

På årets tokt fra 31. august og 20. september, telte forskerne krabbe ved hjelp av trål, teine og videorigg. Videoriggen er en slede som slepes etter fartøyet med 0,5–1 knops fart, om lag 1–2 meter over havbunnen.

Todelt forvaltningsmål

Forvaltningsmålet for kongekrabbe er todelt: å opprettholde et lang siktig fiskeri i et avgrenset område i Øst-Finnmark, og samtidig å avgrense spredningen av arten mest mulig utenfor dette området. Målet tilsier at det skal være et relativt stort fiske på denne arten, men likevel ikke mer enn at bestanden holder seg stabil.

Færre krabber vest for Nordkapp

Vest for Nordkapp ble det gjennomført et teinetokt i juni, hovedsaklig på de samme stasjonene som har vært undersøkt tidligere.

På i alt 59 stasjoner, der to teiner stod ute i omtrent 24 timer, fanget forskerne til sammen seks krabber. Disse ble tatt ved Sørøya og Seiland. Tallet er betydelig lavere enn i 2019, viser Havforskningsinstituttet til.

– Det tyder på at det frie fisket har vært såpass stort at det holder bestanden nede på et lavt nivå. Men uansett hvor stor innsatsen er, vil enkeltkrabber fortsett kunne «slippe unna» og gi opphav til nye populasjoner lenger vest, sier forskningssjef Carstein Hvingel.

Det er en mulighet for at larver kan drive med strømmen nordover, og forskerne ser nå på om krabben kan spre seg til Bjørnøya og Svalbard.

Utenfor det kvoteregulerte området er tilrådningen fremdeles fritt fiske.