Havforskerne fant mest gytemoden lodde utenfor Vest-Finnmark under loddetoktet, melder Havforskningsinstituttet. Årets tokt, som ble styrket med en ekstra båt, var et prøvetokt for å forbedre metodikken som brukes for å overvåke innsiget av gytelodde, opplyser Georg Skaret, bestandsansvarlig for lodde ved Havforskningsinstituttet.

Metodeutvikling fortsetter

Det har tidligere vist seg å være metodisk krevende å overvåke innsiget av gytelodde, og det er første gang siden 2009 at Havforskningsinstituttet gjennomførte et gytetokt for lodde. I årets utprøvingstokt ble overvåkningsstrategien fra gytetoktet på NVG-sild i stor grad fulgt.

– Jeg mener at toktet var vellykka, men vi må fortsette å utvikle metodikken, sier Skaret i meldingen.

Trålhal, ekkolodd og sonar

Toktet startet i Tromsø 4. mars og ble avslutta i Kirkenes 17. mars.

«Rødholmen» gikk fra Tromsø fire dager før «Vendla» og gjennomførte akustiske registeringer av lodde. «Vendla» kom etter og utførte samme type akustiske målinger. I tillegg gjennomførte de 22 trålhal for å ta prøver av lodda og sjekke om det var samsvar mellom det de så på ekkoloddet og sonaren og mengden lodde i sjøen.

– Fireåringene dominerte i gytebestanden, men vi fant også en del tre- og femåringer, sier toktleder på «Vendla» Héctor Peña i meldingen.

Havforskerne tok prøver av lodda. Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet

Ikke åpning for fiskeri

Toktet dekte et område som strekker seg fra kysten og 50 nautiske mil ut i havet, og i dette området er det beregnet en loddemengde på 298.000 tonn. Måleusikkerheten er på 23 prosent.

Rådet for lodde baserer seg på økosystemtoktet i fjor høst, og da viste gjennomsnittsverdien av bestandsframskrivningen en gytebiomasse per 1. april på 317.000 tonn. Med usikkerheten inkludert, viste beregningene en 11 prosent risiko for at bestanden ville være under 200.000 tonn, og i tråd med forvaltningsplanen tillater en da ikke åpning for et fiskeri.

Kan bli flere tokt

Peña ser ikke bort fra at det kan bli tilsvarende tokt i framtida.

– Vi har høsta noen nyttige erfaringer som vi skal oppsummere og evaluere. Målet er å forbedre kommende tokt. Da må vi blant annet se på toktutforming og hvor stor innsats vi skal legge i det, avslutter Peña.

Ulikt i øst

«Rødholmen» og «Vendla» registrerte omtrent like mye lodde utafor Vest-Finnmark, mens det var ulike registreringer i øst.

– Vi om bord på «Vendla» dekka områdene i vest tre dager etter «Rødholmen». I øst registrerte «Rødholmen» mer lodde enn oss. Da var tidsforskjellen mellom dem og oss på åtte dager. Sannsynligvis har lodda i øst gytt seg ferdig i dette tidsrommet. Mesteparten av lodda dør etter gyting, og da ser vi den heller ikke på de akustiske instrumentene, sier Peña.

«Vendla» gjennomførte 22 trålhal under gytetoktet. Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet