Han har ikke tid til Tekfisk, Tore Hellen. Rederen gir kjapt mobilen videre til Gisle Johnsen, medeier og administrerende direktør i båtleverandøren Martec.

– Han vet nå mest!

Det er første gang Hellen er om bord i den ferdigstilte Norcraft-sjarken, og han ønsker å se seg om først.

– Hallo?

Større og bredere

Johnsen i Sotra-selskapet Martec, som i sommer fikk finske Weldmec Marine Ab inn som hovedaksjonær, har definitivt sett «Øysol» før. Han kan fortelle at det er en litt større – «bredere og mer volum» – modell enn fiskefartøyene han viser frem på hjemmesiden.

Hellens fartøy har fått typebetegnelsen Norcraft 1099-470, og er den andre båtprodusenten ferdigstiller av modellen. Den tredje er under produksjon, mens den første for lengst er tatt i bruk av Vidar Tøllefsen på Senja, under navnet «Gerd».

Der «Gerd» har uvanlige 11,01 meter fra baug til hekk, er «Øysol» med sine 10,99 meter under den magiske grensen på elleve meter. Hun har i likhet med senjaværingen en litt bredere midje på 4,7 meter, som gir et imponerende vannlinjeareal på drøye 50 kvadratmeter.

Tore Hellen, fisker fra Halsnøy i Kvinnherad. Foto: Jonn Karl Sætre

Fornøyd reder

Når Hellen endelig får telefon og talens bruk igjen, er det en tydelig fornøyd stemme som snakker med Tekfisk.

– Det ser ikke bra ut dette her! ler han.

– Hehe?

– Nei da, dette er veldig bra!

Han måtte bare få orientert seg, rederen. 22 kubikkmeter last og rommelig salong på en båt under 11 meter er utvilsomt verdt en kikk.


Les også: Sjokkopplevelsen hans kan gjøre både sjarker og kajakker mer synlige på radar


Prematur var hun også, «Øysol». 31. januar står nemlig det i kontrakten. Rederen er litt omtrentlig på hvilket fiske som står for døren før nysjarken skal videre opp nord og ut på det gjeve torskefisket rundt Svolvær.

– Vi skal nå prøve litt med garn før den tid. Blir stort rundt fjæresteinene, dette her.

Hjemmehavn er Halsnøy i Kvinnherad kommune sør for Bergen. Der er det et godt fiskerimiljø med mange fiskere, forteller rederen som nevner de litt større farkostene «Sjohav», «Tunfisk» og «Benjaco».

«Øysol» ved kai for inspeksjon. Foto: Privat

Ingenting er standard

Under dekk er «Øysol» bestykket med en 464 hestekrefters Yanmar hovedmotor.

– Er det standard på denne modellen?

– Ingen ting er standard hos oss, repliserer verftets mann Johnsen.

Der Hellens sjark er rigget for vanlig sjarkfart – «rundt 9 knop» – skal samme aluminiumsskrog takle både større fremdriftsmotor og speedsjarkfart. For «Gerd» var det 650 hestekrefter Yanmar og hurtighet som ble valgt.

– De saktegående utgavene vil gjerne ha mer kjøl, men ellers fungerer den fint i alle hastigheter, sier han.

Noen tanker rundt hybridifisering og batteripakker har ikke kundene, forteller Johnsen. All fremdrift om bord på «Øysol» er dieselbasert.

– Vi opplever ikke noe etterspørsel etter grønne løsninger, nei.

At det er prisen som er utslagsgivende er ingen hemmelighet, mener han. Selv om det ennå er rom for å få halve merkosten dekket, vegrer den minste gruppen seg for å investere tungt i kostbare klimaløsninger.


Les også: Denne 40 år gamle fiskebåten har fått en batteripakke på 1600 kilowattimer


Om Johnsen skal trekke frem noe som gjør de norsk–finske båtene unike, så er det enkelt og greit mye båt for pengene, i tillegg til at alt om bord er tilpasset kundens ønsker.

– Innenfor regelverket, da. Men vi har aldri laget to like båter.

Om det er innenfor å ha en frekk og freidig Manchester United-logo i baugen på en ildrød sjark, kan kanskje skape debatt i enkelte kretser. At det gir mye moro og oppmerksomhet, tror vi gjerne Johnsen på.

– Vi har til og med fått hatmeldinger fra Liverpool-fans, forteller han og ber om å bli trodd på at han selv mangler de aller sterkeste følelsene for fotball.

Fasiliteter … og fotball

Om bord finner den nye eieren en rommelig, kombinert salong og pentry, to separate lugarer med dobbelkøy i den ene, i tillegg til stort bad og toalett i baugen.

Nå er det selger vi snakker med, men også rederen er tydelig storfornøyd, og ikke bare på grunn av ManU-emblemet.

– Kokemuligheter og langt bedre sofagrupper, med plass til fire rundt bordet.

– Koronaavstand?

– Selvsagt med en meters avstand, ler Hellen.


Les også: Veien fra nedslitt skjelltråler til toppmoderne fiskebåt har vært lang


Han forteller at Manchester-logoen vakte oppstyr mens båten lå i «importkarantene» i Fredrikstad.

– Men det er nå det som er vitsen, litt oppstyr. Men vi var litt redd for at den skulle bli overmalt med «Fredrikstad fotballklubb».

Båttypen er kan skreddersys for både juksafiske, dorg, teinefiske, eller garn og notfiske. For Halsnøy-rederen er det garn, not og leppefisk som står på planen. Godt hjulpet av et overbygd shelterdekk.

«Øysol» gjør god fart under Sotrabroen utenfor Bergen. Foto: Frode Adolfsen

Ny båt betyr også nytt utstyr, og rederen har i tillegg investert i en sonar. Hjelpemotor og ankervinsj er også nye hjelpemidler for rederen som på torskefisket er en av to i båten. På leppefiskfisket øker han opp til mannskap på 4 til 5, fordelt på to båter.

Sandberg står lavt i kurs

Leppefiskfisket er en viktig del av inntektskilden, og han har et ord eller to å si om Sandberg som fiskeri- og havbruksminister.

– Jeg kunne hatt 4 til 5 kvoter på Norges største leppefiskbåt, men fikk den minste kvoten.

Det er kvotesystemet og innstramningene for leppefisk i fiskerireguleringene i 2017 Hellen sikter til. Han har selv stemt Fremskrittspartiet. Den tiden later til å være forbi, og han inviterer gjerne politikerne til å se resultatet av fiskeripolitikken. Et av resultatene er at enkeltmannsforetaket må ha en ekstra kvote på en ekstra båt, med ekstra mannskap og ekstra kostnader. Båt nummer to står pent innpakket frem til sesongstart.


Les også: Fra «Deadliest Catch» til å gi leppefisk ferie


– Ja, de må gjerne revurdere politikken. Gjør de ikke det på alt annet?

Hellen forteller om utfordringer med priser og kvoter, om fiskeripolitikk med ungdom som de store stjernene – «i dag er de jo ungdommer til de er 30!». Nei, båten har han fullfinansiert selv.

– Jeg og banken, da. Den lange veien, uten hjelp fra Innovasjon Norge. Det de kaller et usikkert fiske gir status som åpen gruppe.

Opprinnelig hadde han vurdert en ny Nordan, men leverandørens nye modell står ikke klar. Hellen ønsket ikke å starte rett på leppefisken med flett ny båt, og endte altså på en både dyrere og mer rommelig Norcraft fra Martec AS.

– Hva ble vi enige om? roper Hellen til Johnsen i bakgrunnen.

– 8,5 millioner, svares det.


Les også: Fiskerisporingen kan bli åpen for alle


Fra Sotra til Finland

Finsk hovedaksjonær betyr at datterselskapet Martec har mindre maskinelt å gjøre lokalt, og med flere salgsoppdrag for det finske verftet. Samarbeidet har resultert i 15 fartøy til fiskeri, havbruk, forsvaret, Sysselmannen på Svalbard og i havner.

– Alt av skrog og innredning gjøres i Finland, bekrefter Johnsen.

Det omfatter også dekksutrustning og annet utstyr. «Øysol» leveres ferdig garnrigget, men det er også levert med en teinehaler med snurpevinsj for senere omrigging. Vinsjen har en kapasitet på 800 kilo.

Endelig overtagelse blir trolig til helgen. Gamle «Øysol», en Nordan 35, ble i sommer solgt nordover til Kjerringøy. Hellen selv har ikke ligget på latsiden, og har det siste halve året brukt tiden som mannskap på notbåten «Harto».

– Så får han navnet i saken også! ler Hellen.


Les også: Denne fotoboksen skal kunne kjenne igjen leppefisk


Overbygget shelterdekk skal gi gode arbeidsforhold om bord. Foto: Frode Adolfsen