Året var 1968 da en ung fiskeriassistent spurte om ikke hun kunne få være med ut på tokt.

Tekfisk møter Berit Hoffstad (81) i en leilighet på Lønborg utenfor Bergen sentrum over 50 år etterpå. Hele sitt voksne liv har hun bodd i Vestlandets hovedstad.

Ville være med

Havforskningseventyret begynte da hun måtte få seg jobb for å spe på familieøkonomien. Et prosjekt på sildeegg og -yngel på Havforskningsinstituttet ble svaret. Og starten på en livslang karriere. Jobben gikk ut på å sortere prøver fra havet der ute.

– Jeg ble lært opp av en som het Oddgeir Alvheim. I august drev han og pakket for han skulle ut på tokt. Han var helt på tuppa, for det var så spennende, sier Hoffstad.

Kollegaen dro sin vei, mens hun satt der med prøvene sine.

– Da tenkte jeg at skal jeg sitte og jobbe med disse prøvene her, som de tar opp med en liten håv ute på sjøen, da vil jeg være med.

Litt av et skussmål Berit Hoffstad fikk i Bergens Tidende desember 1977: «Hun skadet ikke moralen». Foto: Bergens Tidende

Et kvinnfolk på tokt!

Dermed gikk Hoffstad til prosjektleder og forsker Odd Nakken, og spurte om hun ikke kunne være med til våren.

– Mmmmmm, sa han, gjenforteller Hoffstad med en latter.

Det ble sånn at Nakken satte henne opp. Temmelig kamuflert riktignok. Alle toktdeltakerne ble nemlig ført opp med bare forbokstaven i fornavnet.

– Det viste seg at direktøren den gangen, Gunnar Rollefsen, ikke var så glad i å ha med damer på tokt. Derfor kunne vi ikke bruke hele fornavnet hennes i toktplanen, har Odd Nakken fortalt til Havforskningsinstituttet.

Men selv om det da gikk lengre tid før direktør og andre oppdaget disse «lumske» planene, kom det hele for en dag da toktplanen ble lagt før jul i 1968.

– Det ble mye styr, innrømmer Hoffstad. – Et kvinnfolk på tokt!

Mannsterkt på dekket av «Michael Sars» i april 1910 på starten av Atlanterhavstoktet og i starten av Havforskningsinstituttets historie. Fra venstre: (ukjent med ryggen til) Einar Kofoed, Haakon Hasberg Gran, Johan Hjort, John Murray, Thor Iversen og Bjørn Helland-Hansen. Foto: Havforskningsinstituttet

Egentlig greie

Slik gikk det til at hun våren 1969 mønstret på «Johan Hiort» i Kristiansund. Der tøffet hun og fem andre havforskningskolleger opp og ned langs kysten mellom Lofoten og Mørekysten i sju uker på jakt etter silda.

Første natta om bord innrømmer hun at hun låste lugaren. Men det ble også den eneste gangen det ble gjort mens båten var til sjøs.

– De var egentlig veldig greie. Men heller ikke mannskapet var helt forberedt på å ha en dame om bord. De var selvfølgelig skeptiske, sier Hoffstad.

Dårlig vær kunne skyldes at det gikk et kvinnfolk og tråkket i nota. Og en kollega ga beskjed om at han «faen ikke gikk vakter med et kvinnfolk». Men så var det en annen som ofret seg, og med tiden ble han som «faen ikke ville» også en hun kunne samarbeide godt med.

Flere fulgte etter

På det første toktet holdt hun seg mest for seg selv etter vaktene, alene på lugaren med bøker eller strikketøy, men med tiden satte hun seg ned med kollegene i mannskapsmessa mest trålingen holdt på.

Og da noen hver etter hvert skjønte at det ikke var så farlig å ha med damemennesker om bord, så ble det flere etter hvert som ble med. Den første kvinnelige forskeren som ble med ut på havet var Emmy Egidius i 1970-årene.

– Det ville trengt seg frem før eller siden, sier Hoffstad, som mener at det var en tilfeldighet at det akkurat ble henne som var førstekvinne ut.

Ble advart

Selv var kvinnen fra Sandefjord vant til å være en del av mannsdominerte miljøer, med reallinjen på gymnaset og orienteringsløp på fritiden.

– Jeg var stadig ute med gutter, og tenkte ikke at det var noe farlig å være ute på tokt med mannfolk.

Hun ble blant annet advart om hvordan mennene kunne komme til å oppføre seg.

– De blanda nok litt sex inn i dette, uten å si det direkte at et kvinnfolk ville gå der og hisse opp disse mannfolka, smiler Hoffstad.

Berit Hoffstad (81) var den aller første kvinnen som ble med ut på tokt med Havforskningsinstituttet. Det skjedde våren 1969. Foto: Kjersti Kvile

Bekymret for moralen

Det kan det se ut til at hun har rett i.

I et intervju med Bergens Tidende i 1977, beskrev avisen hevede øyenbryn fra forskere og mannskap da Hoffstad kom om bord i forskningsfartøyet i 1969.

«(...) man lurte på hvordan det nå skulle gå med moralen om bord.» skrev avisen på forsiden 13. desember. De følger opp: «Men Berit Hoffstad må ha oppført seg riktig bra, mennene likeså, for i dag er det 6–7 jenter på Havforskningsinstituttet som helt selvfølgelig er regelmessig med på tokt med båtene.»

Om menn og koner

En episode trekker hun frem: Da hun en gang på 1970-tallet søkte opprykk, knivet hun med en mann, og det ble han som fikk jobben. Begrunnelsen var at han hadde en kone å forsørge.

– Du kan skjønne at jeg hoppet i stolen. Jeg hadde en mann å forsørge! Men det telte ikke, vet du. For dét var min skyld, fikk jeg inntrykk av. Men det var helt naturlig at en mann skulle forsørge en kone, sier Hoffstad og ler.

Og med fagforeningen i ryggen ordnet det seg, det også.

Berit Hoffstad (81) var den aller første kvinnen som ble med ut på tokt med Havforskningsinstituttet. Det skjedde våren 1969. Foto: KJERSTI KVILE

– Betydde mye

Odd Nakken kjente Berit Hoffstad og mannen fra studiene. Til Tekfisk forteller han at han var litt forundret over at det skulle være så utenkelig å ha med en kvinne på tokt.

– Min mor var veldig på med det med likestilling mellom kvinner og menn. Når Berit ville være med, var det litt løye at det ikke skulle være greit nok, sier han.

Han var med på den gradvise utviklingen med at kvinnene inntok toktlivet i takt med endringer i resten av samfunnet på 1970-tallet.

– Jeg tror det betydde veldig mye for Havforskningsinstituttet, altså. Damer er jo like gløgge i hodet som menn, sier Nakken.

Fantastisk utvikling i utstyret

Hoffstad pensjonerte seg i 2004.

– Hvilket institutt forlot du sammenlignet med det du begynte i?

– Det var jo mange flere ansatte, og det har vært en fantastisk utvikling i instrumentering og det å kunne se hva som er nede i havet, svarer pensjonisten.

Hoffstad husker lange ettermiddager på tokt med våte papirer for å gå gjennom dataene fra ekkoloddet. Nå er det kameraer og sensorer og høyteknologi som gir langt mer nøyaktig data, og utviklingen på utstyr og båter har også vært enorm selvsagt.

– «G.O. Sars» som vi fikk i 1970, var storveies. Den hadde datamaskin og datarom om bord, sier Hoffstad og skildrer et ganske annerledes Havforskningsinstitutt enn det som feirer 120 år denne høsten.

Og de siste årene har instituttet også fått sin første kvinnelige direktør i Sissel Rogne, og to av forskningsbåtene er oppkalt etter kvinner: «Kristine Bonnevie», oppkalt etter biologen og Norges første kvinnelige professor. Og i sommer kom hurtiggående «Emmy Egidius».