Leif Nøttestad er Havforskningsinstituttets bestandsansvarlige forsker på nordøstatlantisk makrell, hestmakrell og makrellstørje. Foto: Ketil Svendsen

Tekfisk var flue på veggen med kaffe i hånden mens forskere, teknikere, ingeniører og instrumentpersonell kalibrerte utstyr og klargjorde den innleide tråleren «Vendla».

Drøye 200 kilo makrell ble fangsten da utstyret ble testet i Bjørnefjorden torsdag. Halet ble tatt ned til 30 meters dyp, og trålen inneholdt både pir og halvkilos individer.

Godt planlagte tokt

Havforsker Leif Nøttestad er internasjonal toktkoordinator, og skal egentlig ikke være på «Vendla» i det hele tatt. I år som i fjor deler tråleren kaiutstikker med «Kings Bay», og det er på «Kings Bay» han skal være på siste del av toktet.

Toktene er svært godt planlagte, med både plan A og plan B fra rederiets og forskernes side.

Nå må de bare få adgang til britisk sone.

Rundt 200 kilo fersk, testhalt makrell fra Bjørnafjorden. Nå er toktet på vei nordover. Foto: Leif Nøttestad

To av seks er norske

Laboratorieutstyret om bord er for sikkerhets skyld dobbelt opp, og skipper Tormod Haugland er høvelig koronastreng når Tekfisk melder sin ankomst.

Totalt teller toktet seks fartøy, to fra norsk side: «Vendla» og «Kings Bay», i tillegg til et annet norsk fartøy. «Eros» er imidlertid leid inn av Grønland.

– Norske fartøy er ettertraktede, sier Nøttestad.

«Vendla» bruker Sandviksflaket utenfor Bergen til kalibrering av ekkolodd. Foto: Ketil Svendsen
Også «Kings Bay» var ute på samme oppdrag. Foto: Ketil Svendsen
Arne Johannes Holmin er toktleder i de første ukene av toktet med «Vendla». Foto: Ketil Svendsen

Nytt kontraktsår

De norske fartøyene er «ekstremt godt utstyrt», og ikke bare for regulært fiske. Redere investerer i utstyr og designer fartøy for også å kunne drive ulike forskningsoppdrag for Havforskningsinstituttet. Toktene går på anbud og fireårskontrakter.

Årets tokt er også siste kontraktsår for de norske båtene. Til neste år blir det ny anbudsrunde, og kanskje andre fartøy.

– Vi har verdens beste samarbeid med fiskeflåten, sier Nøttestad, og fortsetter:

– Vi er jo bokstavelig talt i samme båt!

Trygge folk

Med fiskere om bord kan forskernes arbeid kvalitetssikres, og mer enn gjerne kritiseres.

– Og da må vi fortelle fiskerne hvorfor det vi gjør er riktig og viktig, og bidrar til et bærekraftig fiske, ler Nøttestad.

Arne Johannes Holmin er toktleder for «Vendla» i første del av toktet. Han går av i Tromsø, og gir stafettpinnen over til neste toktleder. Dette er hans andre tur som toktleder, men han mener seg omgitt av trygge folk.

Skipperen ler og skyter inn at fiskerne kanskje kan påvirke forskerne litt.

God ressursutnyttelse

Innleide fartøy er tvingende nødvendig. Havforskerne forteller at de har ikke nok egne fartøy til å drive denne typen omfattende forskning på sentrale pelagiske fiskebestander som makrell, sild og kolmule på havet.

Data, utstyr og parametre for alle fartøy, enten det er fiskefartøy eller forskningsfartøy, følger ens standard. Hvert fartøy har ny og identisk trål, en Mulpelt 832, og alle tokt starter i sør.

Nøttestad og skipper Tormod Haugland følger med på «Kings Bay», som kom diltende litt etter «Vendla». Foto: Ketil Svendsen

Flytter inn

Forskernes kartlegging med trål og akustikk danner grunnlag for neste år kvoteråd, og gir viktig informasjon om blant annet makrellens vandring og utbredelse.

Mens Tekfisk er på besøk er forskerne i ferd med å flytte inn på laboratoriet på tråldekket, og alt utstyr står i kasser og kofferter. På bordet står et lengdemål som bare går opp til én meter.

– Dette er jo pelagisk fisk, sier senioringeniør Valantine Anthonypillai.

Lange, derimot, krever større mål. Med forskere om bord nytter det ikke med fiskeskrøner.

Senioringeniør Valantine Anthonypillai viser frem tørkeskap for blant annet plankton. Det muliggjør presis veiing - på land. Foto: Ketil Svendsen

Byråkrati må vike

Større hendelser har toktene sluppet unna. Daglige utfordringer tas på strak arm, og er som Nøttestad uttrykker det, «frigjort fra offentlige anskaffelser».

Da «Brennholm» ødela motoren rett før toktstart noen år tilbake, kjørte mannskapet tur–retur over fjellet til Oslo for å hente ny del. Montering tok fem timer – og toktet gikk som det skulle.

– Byråkrati må vike når det haster, sier han.

Et år hadde Færøyene glemt å søke om å gå inn i norsk sone. Nøttestad tok direkte kontakt med Utenriksdepartementet, og fikk ordnet adgang for forskerkollegene.

«Vendla» har kurs mot britisk sone. I går var toktkoordinator usikker på om de var velkomne. Foto: Ketil Svendsen

Ingen adgang

I år kan Norge lide samme skjebne.

– Vi har ikke lov til å gå inn i britisk sektor!

Det er dit «Vendla» og «Kings Bay» er på vei. Et britisk byråkrati nedlesset i hjemmekontor, unger, katter og tretten ledd for søknader i brevs form, er forklaringen til forskeren.

Nøttestad tar den diplomatiske nøtten med stoisk ro, og ser lyst på det.

– Vi regner med at det har ordnet seg til i morgen kveld! smiler han.

Kalibrering

I dag går turen bare noen steinkast ut på fjorden, til Sandviksflaket. Kalibrerte ekkolodd i forkant av toktene er spesielt viktig for forskere.

Ekkoloddet gjør forskerne i stand til å estimere antallet pelagisk fisk, nærmere bestemt sild og kolmule. Sammen med trålprøver og veiing gir det forskerne mulighet til å beregne biomasse.

Benjamin Marum justerer opphenget for kalibrerings-kulen som blir ført under ekkoloddet. Foto: Ketil Svendsen
Dette en en av kulene som brukes til kalibrering. Foto: Ketil Svendsen

Ikke helt Harry Potter

På dekk ligger en liten eske kuler, som til forveksling ligner Rumpeldunk-settene som selges til Harry Potter-entusiaster.

Kulene er imidlertid referanse for kalibrering, og magien foregår trygt inne i styrhuset.

En liten ball vinsjes under kjølen, og den fysiske posisjonen sammenlignes med avlesingen på ekkoloddet.

– Det gjør at små avvik kan justeres, forteller Benjamin Marum.

– Han er instrumentsjef, sier Nøttestad raust.

Blått er bra, rødt er feil - de røde prikkene indikerer feil i kalibreringen. Foto: Ketil Svendsen
De blå prikkene kan minne om gamle dataspill, og styringsenheten benevnes passende nok «joystick». Foto: Ketil Svendsen

Pukkellaks

Mellom 300 og 400 prøvetakinger utføres i løpet av hele toktet, med fastsatt avstand på rundt 60 nautiske mil.

Hver trålprøve må sorteres. Ingeniør Vilde Bjørdal forteller at kystnære hal gjerne har et annet innhold enn trålhal lenger ut.

De siste årene har forskerne sett mer av den russiske pukkellaksen. Også den blir registrert, selv om antallet ikke er stort for hvert tokt.

Mage og øre

All fangst sorteres på individ, vekt og lengde. Enkelte blir gjenstand for grundigere undersøkelser.

– Mageprøver tas av ti individer, og på 25 fisk tas det også ut otolitter, forteller hun.

Otolitter, eller ørestein, forteller blant annet om fiskens alder slik årringer forteller om hvor gammelt et tre er.

Otolittene blir klargjort for avlesning, og det lille laboratoriet på «Vendla» blir klargjort for neste prøvetaking.

Ingeniørene Valantine Anthonypillai og Vilde Bjørdal er i hver sin ende av karrièren. Anthonypillai skal ut på sitt siste tokt før pensjonisttilværelsen. Vi kan røpe at Tekfisk har snakket nærmere med de to. Foto: Ketil Svendsen

Norge dekker størstedelen

Færøyene, Island og Grønland dekker hovedsakelig sine egne havområder. Færøyene leier et fiskefartøy, mens islendingene deltar med forskningsfartøyet «Arni Fridriksson».

EU gjør sin del av makrell-økosystemtoktet i den sørlige delen av Nordsjøen, og kom inn i toktsamarbeidet for et par år siden. Det er Danmark som står for EU sitt tokt.

De norske fartøyene dekker de største hav- og kystområdene, forteller Nøttestad.

Avslappet stemning og intens jobbing i skjønn forening når utstyret kalibreres. Foto: Ketil Svendsen
Anthonypillai viser frem en fin makrell om bord på «Vendla». Halet ble gjort i Bjørnefjorden. Foto: Leif Nøttestad

Et av verdens mest omfattende tokt

Makrelltoktet er et av verdens største tokt.

Totalt 3,5 millioner kvadratkilometer, ti ganger Norges flateareal, skal de seks fartøyene kartlegge.

– Det tilsvarer nesten en og en halv gang rundt jorden! sammenligner Nøttestad.

Og det hele skal foregå så raskt som mulig. Med mange fartøy ute samtidig, får forskerne et mer reelt «øyeblikksbilde» av hvor makrellen befinner seg, og unngår å telle individer to ganger.

Kvalitetssikring

Planen er at også britene og skottene tar del i toktet, kanskje allerede til neste år, for å få enda bedre kartlagt den sørvestlige delen av makrellens utbredelse.

De norske fartøyene dekker norsk økonomisk sone, internasjonalt farvann, fiskerisonene rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard. I tillegg går fartøyene litt inn i hverandres fiskerisoner, for å sammenligne resultater.

Kvalitetssikring! sier han.

Brønnen på fremdekket om bord på «Vendla» gir mulighet til å hente opp prøver fra dypet. Foto: Ketil Svendsen

Veiing på tørt land

Første prøvetaking tas på plankton, og med håv. Håven senkes 200 meter, og trekkes sakte opp. Det utføres også andre viktige målinger som gir forskerne informasjon om temperatur og saltinnhold i ulike dyp fra overflaten og ned til 500 meters dyp.

– CTD; conductive, temperature, density, sier ingeniør Bjørdal.

På andre fartøy tas det også prøver av klorofyll, som gir indikasjon på plankton og alger i havet.

Når ingeniørene analyserer plankton, gjør skipets bevegelser veiing vanskelig. Halvparten av prøvene blir derfor tørket og veid på land ved toktslutt.

Også rognkjeks

Nytt av året er at makrell-økosystemtoktet – som også er et silde- og kolmuletokt – skal merke rognkjeks.

Det er Island som har ivret for merkingen, og det skal nå omfatte alle deltakende fartøy.

– En delikatesse, sier Anthonypillai, men litt for lite kjent.

Begge ingeniørene regner med god fangst fra første hal. Både «Vendla», «Kings Bay» og makrellen er på vei nordover.

Nå går turen nordover for forskere og ingeniører, mannskap og fartøy. Foto: Ketil Svendsen