Koronapandemien førte til at båten ble kalt hjem fra Marokko og Afrika i midten av mars.

– «Dr. Fridtjof Nansen» er et av de beste fartøyene vi har på både kapasitet og utrustning, sier Havforskningsinstituttets rederisjef Per Nieuwejaar til Tekfisk.

Forskningsskipet fra 2017 opereres til vanlig av Havforskningsinstituttet, som også står for lokal opplæring og bistand til fiskeriforvaltningen i aktuelle land.

Internasjonale forpliktelser overfor partene i dette programmet har gitt det 74 meter lange fartøyet, skreddersydd for tropene, langvarig kailigge ved Bontelabo i Bergen.

Onsdag 29. oktober orienterte Norad partene om en mulig leieavtale med Havforskningsinstituttet.

Del av Nansen-programmet

Mens det er Norad som eier fartøyet og Havforskningsinstituttet som drifter det, er «Dr. Fridtjof Nansen» samtidig del av FAO sitt Nansen-program. Det innebærer en juridisk forpliktelse om at skipet er disponibelt for programmet. FAO er FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Det er med andre ord Norad, eller Direktoratet for utviklingssamarbeid, som betaler gildet. Og de betaler dyrt.

– Mange av kostnadene påløper, enten du ligger ved kai eller er på tokt, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet til Tekfisk.

Matros Kim-Helge Fjereide pusser og sparkler benkene som står i baugen av båten. Foto: Kjersti Kvile

Over en million kroner i uken

I full drift ville driftsprognosen bety 67,5 millioner kroner på et år. I 2020 er dette nedjustert til 59,2 millioner kroner. Med 52 uker i året utgjør det over en million hver uke.

– Bare åtte millioner spart på å ha fartøyet ute av drift?

Rederisjef Nieuwejaar forklarer at lønnsutgiftene utgjør hele 50 til 60 prosent av driftsutgiftene. Løpende utgifter er 20 til 30 prosent, mens bunkers ligger på 15 til 20 prosent. Besparelsen er bare på «rundt 10 til 20 øre per krone», tror han. Ikke er opplag sunt for hverken mannskap eller maskineri heller.

– Det er i det hele tatt utrolig dårlig økonomi å gjøre besparelse ved kai, ler han.

Ingen formelle avtaler på plass

Problemet er at båten finansieres over bistandsbudsjettet. Dermed kan den ikke uten videre settes inn i norsk havforskning. I september ble det klart at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein hadde satt Norad på saken.

Geir Huse opplever dialogen med eierne som positiv, men understreker at der ikke er gjort formelle avtaler ennå. Flere tokt er aktuelle. I februar skal forskerne på seitokt, i mai et økosystemtokt, etterfulgt av bunnkartlegging av marine arter. «Dr. Fridtjof Nansen» er godt egnet til alle tokt som ikke trenger fartøy med isklasse.

– Det er uansett mer gunstig enn å leie fra andre.

Hør Tekfisk sin podkast fra mars med de hjemvendte kapteinene:

Kaptein Aron Håpoldøy og førstemaskinist Kent Bergtun viser frem de nye skapene de har hatt tid til å sette på plass for et nytt logistikksystem for reservedeler. Foto: Kjersti Kvile

Gulvene er bonet, skroget malt

Om bord på «Dr. Fridtjof Nansen» er det stille og rolig. Kaptein Aron Håpoldøy tar imot med Antibac og en liste for registrering. Den viser at tre ansatte fra Havforskningsinstituttet allerede har tatt en tur om bord denne dagen.

For når båten ikke kan brukes til det den skal, gjelder det å nytte tiden.

– Båten er nesten i bedre stand nå enn da den var ny, sier Håpoldøy og smiler.

Mannskapet er så smått i gang med femårsklassingen, med blant annet service på motorer. I løpet av disse månedene har de også bonet ganger, renset tepper, fjernet rustflekker og bygget plattinger. Det som kan males, er malt.

Maskinistene er i gang med å utvikle et logistikksystem for alle reservedeler. Nye skap er satt opp og utstyret loggført på dataen.

– Vi har ting å putle med, sier Håpoldøy.

Kaptein Aron Håpoldøy er klar for å kaste loss. Foto: Kjersti Kvile
Geir Huse er forskningsdirektør ved Havforskningsdirektoratet. Foto: Ole Erik Klokeide

Sjøfolk vil ikke ligge til kai

Men det er ingen tvil om at de 14 mann som er om bord gjerne skulle fått båten på rett kjøl. Hadde det vært «business as usual», ville båten vært på et tokt utenfor Namibia i disse dager. Det skulle vært full båt, masse tråling og prøvetaking døgnet rundt.

– Det har vært litt kjedelig, fastslår førstemaskinist Kent Bergtun. – Det er ingen sjøfolk som liker å ligge ved kai.

– Dette er den beste og mest moderne båten Norge har. Vi håper de blir enige om å få brukt båten, sier Håpoldøy og legger til:

– Det står ikke på oss.

Litt proviantering og bunkring, så er de klare for å sette kursen både sørover og nordover, forsikrer kapteinen.

Per Wilhelm Nieuwejaar er rederisjef ved Havforskningsinstituttet Foto: Ole Erik Klokeide

Formelt enige om å utsette utsatt tokt

Det var først i høst at partene ble formelt enige om at det ikke var realistisk med videre tokt til Afrika og Asia før juni 2021.

– Det har jo vært mye usikkerhet i år, forklarer saksbehandler Ellen Kristine Viken i Norad.

Nå kan enigheten gi mer vann under kjølen på forskningsskipet. På onsdag denne uken møttes partene i Nansenprogrammet.

– Vi har hatt et heldagsmøte med partene. Norad er fortsatt i dialog med HI om en utleieavtale. Dette ble møtet orientert om, sier Viken i en tekstmelding i en oppdatering etter at saken ble publisert.

Viken er enig med forskerne i Bergen i at fartøyet helst skulle vært i bruk. Nå tyder mye på at noe er i ferd med å skje.

– Vi oppfatter det som en føring om at annen bruk er ønskelig, sier hun og viser til svaret fra utviklingsministeren etter et skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets Ruth Grung.

Forskningsskipet «Dr Fridtjof Nansen», slik både forskere, Norad og skattebetalere nok ønsker å se henne. Foto: Frode Adolfsen

Kan ikke permittere sjøfolkene

Selv om fartøyet ikke har forskere om bord, løper fremdeles faste avgifter i form av kaiavgifter, Veritas-utgifter, bunkers, vedlikehold og lønninger.

Som statlig foretak kan ikke Havforskningsinstituttet permittere sjøfolk, som de totalt har over 160 av. Staten betaler nemlig også for Nav, som hadde vært alternativet. Dessuten inngår sjøfolkene i en pool for resten av instituttets fartøy.

– Vi går og tripper og venter, sier Nieuwejaar.

Kaptein Aron Håpoldøy forteller at mannskapet titt og ofte blir lånt ut til instituttets andre fartøy når de har behov for folk.

Landstrøm ville krevd ombygging

«Dr. Fridtjof Nansen» ligger heller ikke på landstrøm i Bergen havn. Det ville krevd ombygging for norske forhold.

– Per i dag er kostnadene for landstrøm og diesel omtrent det samme.

Nieuwejaar legger til at selv om drivstofforbruket er halvert, så trekker ikke generatordrift ved kai særlig mye mindre enn et fartøy i drift.

– Det er bare lange transitter som bruker mye drivstoff. Ellers bare tusler vi jo rundt på havet, sier han.

«Dr. Fridtjof Nansen»
  • Fartøyet av Norad, mens Havforskningsinstituttet har ansvar for driften.
  • Det brukes i Nansenprogrammet, et samarbeid mellom havforskningen, Norad og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).
  • Nansenprogrammet finansieres over bistandsbudsjettet.

Om fartøyet:

  • Kallesignal: LDLG
  • Verft: Astilleros Gondan, Castropol i Spania
  • Byggeår: 2016
  • Lengde: 74,1 m
  • Bredde: 17,4 m
  • Dybde: 6,4 m
  • Tonnasje: 3950 m³
  • Hovedmotor: 4500 kW
  • Klasse: DNV +1A1 Ice C, E0, COMF-V (3) C (3) Stern trawler
  • Lugarer: 32 (45 køyer)
  • Laboratorier: 7

Verftsopphold frem mot januar

Nå er der utlyst anbud for reparasjon av ferskvannstankene om bord.

– Der var et planlagt verftsopphold på Las Palmas som måtte kanselleres, forteller saksbehandler Viken.

Anbudet er rettet mot norske verft, og har et tidsvindu fra november til januar. Det gjør også at annen bruk er lite realistisk i denne perioden. Havforskningsinstituttet vurderte også Las Palmas som alternativ base for forskningsfartøyet under epidemien. Imidlertid ble tanken om videre opplæring av lokale forskere der skrinlagt på grunn av karantene- og innreisebestemmelser.

Nødvendige reparasjoner

«Dr. Fridtjof Nansen» var tre år inn i et femårig forskningsoppdrag da krisen kom. Før skipet eventuelt kan gjøre forskningsoppdrag for Havforskningsinstituttet igjen, må Norad se hvilke begrensninger internasjonale bistandsavtaler og føringer om bruk av bistandsmidler medfører.

Mannskapet var klare til å kaste loss både i mai og august, men hver gang ble reisen sørover avlyst.

Nieuwejaar håper at forskerne kan trekke sydover på vårparten. En optimistisk plan, innser han.

– Men vi må være optimister, sier noen!