De lover mye, prosjektgruppen. Ikke bare skal de skape et nytt, passivt fiskeredskap, men strengt tatt nesten et «nytt fiske» for den minste flåten. Hør bare: «økt effektivitet og lønnsomhet, kvalitet, fiskevelferd, mindre energiforbruk, mindre påvirkning på annen uønsket bifangst, bunn og fauna og forbedret HMS».

Og det hele uten særlige ekstrainvesteringer om bord. Hva kunne egentlig gå galt?

– Korona, forteller prosjektleder Eduardo Grimaldo til Tekfisk.

Grimaldo er seniorforsker ved Sintef Ocean, og måtte stoppe prosjektet i startgropen da koronaepidemien brøt ut i vår.

Oppstarten utsatt et år

2021 ser imidlertid ut til å bli året der fisker Tom Vegar Kiil sin kongstanke om et oppskalert rusefiske for flåten under 15 meter blir testet ut.

– Nå er det dags! Jeg har tenkt på det i 15 år, forteller Kiil til Tekfisk.

Sjarkfiskeren begynte med rusefiske i 11-årsalderen, og innså at fiskemetoden ikke kunne gjøres mer effektiv enn den allerede var. Og det var den jo strengt tatt heller ikke. Rusefiske er i sin natur forbeholdt den aller minste, åpne fiskeflåten. Det stoppet ikke Kiil.

– Jeg har jo tenkt ut løsninger, knekt noen koder.

Et Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering-prosjekt kom hans vei, og fiskeren tegnet ned en skisse til søknaden. Og fikk tilslag, kort fortalt. Fire millioner forskningskroner er øremerket Kiil sin oppfinnelse.

Tom Vegar Kiil sin skisse for Kiil-noten, og det som satte igang forskningsprosjektet ved Sintef. Foto: Illustrasjon Tom Vegar Kiil

Det beste fra alle verdener

Kiils idé er en rekke av fangstenheter med åpninger i et gjennomgående ledegarn. Redskapen kan trekkes på vanlig garnutstyr eller med en teinehaler. Når enheten kommer til rekken, løses den ut. Så sjakles resten inn når den foregående er tømt. En slags mellomting mellom ruse-, teine- og garnfiske.

– Det trenger egentlig ikke gå fort, sier fiskeren.


Les også dette: Stor interesse for levendelevering, men det er fortsatt mer å lære


Han har fisket på torsk med tradisjonelle ruser, og forteller nemlig om svært gode tilbakemeldinger fra kjøpere.

– Det gir jo superiour hele veien, det beste av villfanget fisk. Midt i blinken for kjøpere som ønsker å bygge merkevare, ivrer han.

Kan bety slutten for garnfiske

Tom Vegar Kiil har store planer.

– Får vi det til, så kommer garndrift på sikt til å forsvinne.

Hittil har snurrevadflåten vært nær alene om å kunne tilby eksklusiv, levendelagret kvalitet. Ulempen er redskapsskader og høy dødelighet. Det problemet har ikke ruser.

Eduardo Grimaldo er seniorforsker ved Sintef Ocean. Her med et annet prosjekt på garn. Foto: Jørn Mikael Hagen

– Også et fartøy på 20 meter vil kunne dra nytte av redskapen, sier prosjektleder Grimaldo.

En kvotebonus på 50 prosent kan i tillegg lokke den minste flåten til innpass i levendefisket. Et mål i prosjektet er å gjøre den nye redskapstypen minst like kosteffektivt som garn. Det innebærer også at det skal kunne håndteres med et minimum av eksisterende utstyr om bord.

Den beste torsken

Også linefiske kan måtte se seg slått av det nye rusefisket. Det er den mest sultne torsken som søker seg til krok. Det betyr i sin tur at skreien, den mest kjøttfylte fisken, gjerne tas med garn.

– Og da er det svært lett å forringe kvaliteten, sier Kiil.

Mulighet for mange enheter vil gjøre fangstingen skalerbar, med lenker på 500 meter og fiskedybde ned i 250 meter for større fartøy. Imidlertid øker faren for ødelagt redskap, og ledegarnet er derfor utstyrt med en løpende trekketelne både under og over. Idéene hadde Kiil «i hodet», som han sier, og det måtte en skisse til før Sintef-forskerne ble med på notene.

– Da var det «yes, nå skjønner jeg», ler han.

Tom Vegar Kiil fra Nordreisa om bord på «Helena», som var ny i 2017. Sjarkfiskeren ønsker at den minste flåten skal få ta del i det lukrative kvalitetsfisket etter blant annet torsk. Foto: KJERSTI KVILE

Spent på håndtering

Nå er han spent på håndtering om bord. Montering og utløsning er ennå upløyd mark for prosjektet. Det første halet ønsker han å gjennomføre med tette åpninger.

– Hvis ting ikke er på stell, vil jeg ikke ha rusene peise full av fisk!


Les også dette: Skal gi svar på hvordan fisken vokser opp


Uskadet og levende torsk, sortert ved ripen, gir gode priser på land. Kiils løsning vil sikre ettertraktet kvalitet og skånsom utkast av uønsket bifangst. Prosjektleder Grimaldo er tydelig på at andre typer redskap ikke vil kunne slå rusefisket på dette feltet. Han trekker frem vinterfisket med meterslang skrei på åtte til ti kilo.

– Men uten alle skader og bloduttredelser, sier forskeren.

Forskerhjelp til fiskeridé

Ledegarnet skal ikke være høyere enn enhetene. En tenkt «pose» av kanadisk teinemodell, kan imidlertid gå ut over formatet, tror Kiil. Det, og å skille ut undermåls fisk står på programmet til neste år. En fangststrategi er nemlig å sette noten der det står småfisk, og fangste sei og torsk som er på jakt. Da er riktig maskevidde viktig.

Forskerne ved Sintef har hjulpet fiskeren med formalisering og søknader i tillegg til det som nå gjenstår av testing. Det vil omfatte flere ulike løsninger og idéer fra Kiils hånd.

– Størrelsen på fangstenhetene er ennå ikke fastsatt, også det skal vi forske oss frem til, sier Grimaldo.

Ruse på store dyp

Både størrelse og fiskedypde skiller Kiils not fra tradisjonell rusefiske. Oppskalert utstyr skal gjøre det mulig å drive fisket helt ned til 200–250 meters dyp, der vintertorsken står.

– På en timeters båt kan akkurat dét bli en utfordring, mener Grimaldo.

Helse, miljø og sikkerhet er nemlig også et viktig punkt i prosjektet. Mer bruk av hjelpemidler om bord, slik som bom, kran og haler skal gjøre det tradisjonelt håndtrukne fisket langt tryggere.

– Når du løfter på tunge ting med håndemakt, så er det farlig hvis du ikke gjør det på rette måten. Fisket vil også bli mer væruavhengig. Når uværet har blåst over, vil fangsten rolig kunne hentes opp, sier fiskeren.