– Alle prøver er ikke ferdig analysert, men det er liten grunn til tvil. Det fisket som har foregått fra Ballstad til og med Austnesfjorden har denne vinteren hovedsakelig vært på kysttorsk. Fiskernes antydninger stemmer godt overens med de prøvene vi har tatt, sier Karl Erik Karlsen. Han er overingeniør ved Havforskningsinstituttet og toktleder om bord på «Falkungen».
Båten drar store deler av året fra havn til havn og samler prøver fra fiskeflåtens landinger, blant annet som bidrag til forskningsgrunnlaget på kysttorsk.
Tidlige signaler
Karlsen har de siste ukene registrert overveiende skrei sørover langs Vesterålen og yttersida av Lofoten, mens kysttorsken har spilt hovedrollen østover i Lofoten. Fiskeribladet omtalte tidlig signalene fra Austnesfjorden, der fisket tidlig kom i gang på sildejagende torsk. Kysttorsk, ifølge lokale fiskere som fortsatt fisker på den samme torsken.
– Fisket var labert da vi hentet prøver i Svolvær fredag, men inntrykket er det samme: Hovedsakelig kysttorsk, men en og annen skrei tatt på feltet utenfor Kabelvåg, sier Karlsen.
Inntrykket er det samme fra feltene rundt Henningsvær, der det meste av innerside-torsken i Lofoten er hentet.
Trolig skrei også
En av de som har fisket både på Austnesfjorden og Henningsværstraumen denne vinteren, er Terje Amundsen med sjarken «Austnesfjord».
– Jeg er ikke forsker, men at det er kysttorsk som fiskes på fjorden er det neppe grunn til å tvile på. På Henningsværstraumen er inntrykket litt annerledes. Her har vi fått en god del større fisk, på kanskje 10–15 kilo. Ikke typisk kysttorsk i mine øyne, men hovedinntrykket kan godt være som Havforskningens folk hevder, sier Amundsen.
Utrydningstruet?
– Det store spørsmålet her må jo likevel bli: Fisker vi på en utrydningstruet bestand? Jeg hører havforskerne har begynt å justere på sitt forskningsgrunnlag, og denne vinteren må vel være en tydelig indikasjon på at noe var feil i utgangspunktet, sier «Austnesfjord»-skipperen.
– Kysttorsken lever i beste velgående, og dukker opp der maten, i dette tilfellet silda, befinner seg. Slik den alltid har gjort. Enten det er på Kvænangen eller på Austnesfjorden. Og dette er torsk i godt hold, og med både lever og rogn, fortsetter Amundsen.
Han har med det han kaller riktig garnbruk etter situasjonen, allerede tatt sin fartøykvote under forhold der mange av hans fiskerkolleger har slitt denne vinteren.
Skulle vært stoppet?
Men hadde fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen fått iverksatt sine planer om forbud mot fiske på kysttorsk i hovedsesongen, ville det fått dramatiske konsekvenser for både Amundsen og mange andre.
– For første gang innfører vi derfor en mer dynamisk tilnærming til skreifisket, hvor vi vil kunne stenge felt dersom det viser seg at skreien ikke har kommet og at det i hovedsak fiskes på kysttorsk, sa Ingebrigtsen i en pressemelding i desember.
Nå viste det seg snart at «skrei-politiet» langt fra var klar til innsats fra starten av året. Det påtenkte samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet «må gå seg til», ifølge departementet.
Men denne vinteren har det vært fisket kysttorsk – sannsynligvis – uvanlig mange steder langs kysten, som en konsekvens av sildeinnsig, og senere silderogn, i disse områdene.
Sildtorskfiske
– Vi så et tilfelle på Dønna i helga, der sild har trukket inn kysttorsk til et bra lokalt fiske, forteller Karlsen om bord på «Falkungen».
Og Fiskeribladet har konstatert det samme fenomenet på Vågsfjorden i Sør-Troms.
– Vi har fått en del torsk her også i vinter. Den er åpenbart på jakt etter sild, og det dreier seg trolig om kysttorsk. Kundene hadde nok helst sett at det var skrei, men det tør jeg ikke love dem, sier Trond Fjellsaune, mens han selger torsk, lever og rogn fra sjarken «Vågar» ved fiskekaia i Harstad sentrum.
Åpen gruppe-fiskeren kommer fra Sandsøy like utenfor byen, og med kort vei til Lofoten, har han drevet hjemmefiske på «sildtorsk» i påvente av det skikkelige skreiinnsiget på Innersida.
– Jeg har ennå ikke helt gitt opp håpet, og kaster loss umiddelbart, hvis meldingen om et forsinket lofotfiske skulle komme en av de nærmeste dagene, sier «Vågar»-skipperen.
Gyteklar?
Både han og andre har vært spørrende til at kysttorsken skal stille med mer eller mindre moden rogn på denne tida av året, men om bord på «Falkungen» tar man bort all dramatikk i den saken:
– Kysttorsken gyter når det passer den. Det kan skje i februar og det kan skje i mai. Det kan være forskjellig fra en fjord til en annen, og fra et år til et annet. I så måte har vi ikke sett noe ekstraordinært dette året, sier toktleder Karlsen.
Stengt boks
Det som imidlertid er spesielt i år, er at Henningsværboksen ikke er åpnet. Man må tilbake til før 2011 for å finne en tilsvarende situasjon.
Det har riktignok ikke vært tatt skrei-/kysttorskprøver fra området i år, slik det har vært gjort helt siden 2007. Men som regiondirektør Janne Andersen hos Fiskeridirektoratet i Nordland tidligere har anført: Lite tyder på at det har vært skrei i større mengder i området så langt, og det har heller ikke vært registrert spørsmål om åpning av «boksen», som altså er et verneområde for nettopp kysttorsk.
Tokt-forventninger
I disse dager er forskningsskipet «Johan Hjort» på skreitokt, og snart klar for innersida av Lofoten.
Der om bord er kapasiteten for prøvetaking og analyser av øresteiner langt større enn på «Falkungen», og Karlsen regner med at forskerne ganske raskt vil sitte med et bredere og mer detaljert bilde av årets spesielle skreiinnsig.
En planlagt tur over Vestfjorden til Bodø kan kanskje også gi utålmodige fiskere en siste indikasjon på om det fortsatt står gyteklar skrei ute på dypet i Vestfjorden, klar for et lite «påskemirakel» på Henningsværstraumen de kommende dagene.
Kjøllefjord-skrei
– Men om ikke det skulle klaffe, er ikke alt håp ute for et skreifiske i år. Det foregår også gyting andre steder nord- og østover på kysten, av torsk som aldri kom så langt som til Lofoten. Den gytingen lengst unna som vi kjenner til, foregår på Kjøllefjorden i månedsskiftet april/mai. Det er et godt kjent fenomen, i hvert fall blant de lokale fiskerne, og kan til dels observeres helt inn mot moloen der, forteller toktleder Karlsen.
