– For mange vil kravet trolig bety at de legger vinterfisket til andre steder på kysten. Det har ikke næringa råd til her i Lofoten, sier daglig leder Hartvig M. Sverdrup ved fiskeindustribedriften H. Sverdrup A/S på Reine i Lofoten.

Forrige uke meldte Nærings- og fiskeridepartementet at det fra årsskiftet innføres krav om akustiske pingere på alt garnbruk i Vestfjorden i Lofoten.

Årsaken er for høy bifangst av nise, og kommende regler i USA for denne typen neddreping av sjøpattedyr.

Konkurransevridende

– Vi har selvfølgelig ingen ting imot niser. Men når det skal iverksettes tiltak blir det både urettferdig og konkurransevridende at bare Lofoten velges ut, sier Sverdrup til Fiskeribladet.

Han understreker at fiskekjøpere er avhengig av at fremmedflåten leverer hos dem gjennom hovedsesongen. Denne flåten får nå påbud om å kjøpe inn og montere pingere som bare skal brukes i Lofoten.

- Fiskerne sparer både utgifter og arbeid med å gå andre steder, sier Sverdrup.

URIMELIG: Fiskekjøper Hartvig M. Sverdrup mener pinger-påbudet er konkurransevridende. Foto: Eskild Johansen

Hvor landes det nise?

Sverdrup får full støtte fra sin kjøperkollega Erling Santi Falch i Svolvær:

– Formålet er greit, men jeg stiller meg svært undrende til det tallmaterialet som legges til grunn. Hvis havforskerne mener det tas over 900 niser som bifangst her i Lofoten i løpet av året, så lurer jeg på hvor det skjer. Vi kjøper en del tusen tonn fisk her hos oss, og jeg hører svært sjelden om niser som havner i garn. Hadde problemet hatt det omfanget som det her vises til, ville saken vært mye mer kjent og omtalt, sier Falch.

Utsagnet er sammenfallende med både «pinger-debatten» på Facebook og meldinger Fiskeribladet har fått fra fiskere i Lofoten de siste dagene.

For mange

Både Falch og Sverdrup mener fiskerinæringa i Lofoten allerede har fått i meste laget med påbud og spesialordninger å slite med.

– Ferskfiskordninga til fordel for andre områder av kysten, kan nevnes. Det samme kan kysttorskvernet og Henningsværboksen som kanskje ikke har den ønskede effekten. Det kan gå raskt å etablere slike tiltak, men erfaringsmessig tar det svært lang tid for myndighetene å gå tilbake på dem, sier Falch.

Fiskekjøper Erling Santi Falch, Saga Fisk, Svolvær. Foto: Espen Mortensen

Skepsis uten gehør

Reaksjonene som nå kommer kan tyde på at høringsrunden om pinger-påbudet hos Fiskeridirektoratet i høst ikke har nådd helt fram til alle involverte parter. Tross skepsis fra to-tre av ganske få høringsinstanser, har Fiskeridirektoratet endt opp med å anbefale det påbudet som Nærings- og fiskeridepartementet nå har vedtatt.

For de som har uttalt seg kan det se ut til at det viktigste argumentet for å akseptere påbudet, er faren for sanksjoner mot norsk sjømateksport basert på et nytt amerikansk regelverk som var planlagt innført fra 2022.

Protestaksjon?

I ettertid er dette tidspunktet flyttet ett år ut i tid, samtidig som reaksjonene fra næringa har økt betydelig i styrke de siste dagene. Argumentene er både det påstått urimelige i at bare garnfiske i Lofoten skal pålegges denne utgiften, og at tallmateriale og innrapportering hevdes å være for mangelfull til å basere et påbud på.

Fra fiskerne har argumentene vært at både den praktiske bruken av pingerne, tap og vedlikehold, og ikke minst mulige effekter på fisken fra tusenvis av pingere på et begrenset område, er for dårlig utredet og dokumentert. Etter det Fiskeribladet erfarer kan det bli snakk om å fjerne batterier fra pingerne under bruk, som en aksjon mot forarbeidet til påbudet.

Jan Fredriksen, styreleder i Nordland Fylkes Fiskarlag Foto: Kjersti Sandvik

Tok det for gitt

I Nordland Fylkes Fiskarlag erkjenner styreleder Jan Fredriksen at det er dukket opp nye sider ved denne saken.

– Jeg har nok tatt det for gitt at vi bare måtte svelge kostnaden og påbudet for å unngå faren for internasjonale eksportproblemer for norsk sjømat. Jeg har selv bestilt 10 pingere til rundt 12.000 kroner for å være forberedt hvis været også i år gjør det aktuelt å gå til Lofoten. Men ut fra de reaksjonene jeg nå registrerer, og at handelsrestriksjonene er utsatt, kommer vi til å ta opp denne saken ganske umiddelbart. Så får vi se om noe eventuelt kan gjøres, sier Fredriksen.

Én eneste nise

Han slutter seg samtidig til de som er skeptisk til tallgrunnlaget bak påbudet. Med sin «Reinsbåen» på 15,5 meter er han pålagt rapportering av bifangst av blant annet nise via fangstdagboka, og har problematikken godt dokumentert.

– Gjennom adskillige år med garnfiske utenfor Vesterålen har jeg én eneste gang registrert en nise som bifangst. Tilbake på 1970-tallet da vi drev med drivgarnfiske etter laks var nise i bruket noe som forekom langt oftere. Men fisket foregikk jo i overflata, så nisa kunne stort sett slippes fri i fin form, forteller Fredriksen.

Avventer informasjon

Fiskeribladet har kontaktet Havforskningsinstituttet for å få mer detaljert informasjon om de praktiske forsøkene med pingere som allerede har foregått i flere år. Blant annet med fartøyer i Havforskningens kystreferanseflåte. Foreløpig har det ikke lyktes å få innspill fra fiskere som har brukt slikt utstyr i torskefiske eller annet sammenlignbart fiske.