– Dette er et kjempestort prosjekt. Det er utvikling av et helt nytt fiskeri, og det vil vi være med på, sier Tormund Grimstad, daglig leder i Nordnes-konsernet i Giske.

De driver hav- og kystfiske med trålerne «Nordstar», «Nordbas» og «Vollerosa». Det er med førstnevnte frysetråler fra 1969 at rederiet nå skal ut i ukjent farvann. Da Fiskeridirektoratet i vår satt med to raudåtetillatelser «til overs» etter første tildelingsrunde, var det nemlig Nordnes og Ocean Venture som trakk det lengste strået med fartøyene «Nordstar» og «Røstnesvåg».

RAUDÅTETILLATELSE: Nordnesgruppen har fått tillatelse til å tråle raudåte fra grunnlinjen og ut med den havgående frysetråleren «Nordstar», bygget i 1969. Foto: Leiv Arne Grimstad

Utvikler ny type trål

Sunnmørsrederiet har vyer og konkrete planer, men sjefen sjøl vil foreløpig ikke røpe så mye. Grimstad sier at satsinga på raudåte kommer av en stor interesse for mesopelagiske arter – og ikke minst utvikling av nye redskaper.

Akkurat nå tar «Nordbas», som var nær ferdigstillelse etter en omfattende ombygging da Nye Kleven Verft gikk konkurs, mye av tida. Grimstad sier de rammes av konkursen, men han er usikker på hvor hardt. Han håper å få nye «Nordbas» i fiske i løpet av oktober, fire-fem måneder etter planen.

Da frigjøres forhåpentligvis mer tid til å jobbe med raudåte-prosjektet. Grimstad forteller at de holder på å utvikle en ny fangstmetode – en ny trål for mesopelagiske arter. Selstad er blant annet invitert med inn i prosjektet, og en prototype skal være klar til uttesting til sesongen neste vår.

– Det er snakk om redskap som skal fiske på lavt trofisk nivå, som vil fange opp egg, larver og yngel. Det ligger et voldsomt stort ansvar i dette, som vi er veldig bevisst. Vi kan ikke si så mye akkurat nå, men vi tror vi har noe å bidra med på redskapssida, sier Grimstad.

ANSVAR: Nordnes-sjef Tormund Grimstad sier rederiet er sitt ansvar bevisst når de skal høste på lavt trofisk nivå. Foto: Arkivfoto Kjersti Kvile

Mesopelagisk erfaring

At de har fått én av 10 avgrensede tillatelser til tråling av raudåte mellom grunnlinja og 1000 meters dybdekote, betyr mye i en utviklingsfase.

– Skal du kunne utvikle et slik fiskeri ute i de frie vannmassene, må du nesten ha fri tilgang på kapital. Det er fryktelig dyrt. Derfor betyr en kystnær konsesjon mye for oss, da kan vi gjøre utviklingen nærmere hjemme, sier Grimstad.

Nordnes har 13-14 års erfaring med mesopelagisk fiskeri, og forsøksfangst av ulike arter.

– Vi har høstet både lysprikkfisk, laksesild og krill ute i de frie vannmassene. Vi har drevet mesopelagisk fra Grønland, til Bjørnøya og langs hele kontinentalsokkelen, og har sett hvor tungt det er å drive utvikling i de frie vannmassene. Det går sakte og det er dyrt. Fallgruvene er mange, forteller han.

Grimstad ser på de 10 kystnære tillatelsene som en motivasjon fra myndighetene for å få stablet et raudåte-fiskeri på beina. Målet hans på sikt er å kunne sende fartøyene bort fra kysten.

– Vi har ingen plan om å ligge på kysten og høste hardt på de lokale bestandene. Vår ambisjon er å ta dette ut i de frie vannmassene, sier han.

SATELLITTBILDE: Det røde på bildet er supersvermer av raudåte målt fra satellitt våren 2018. De gule strekene viser linjene forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gikk og målte raudåte med tauede instrumenter. Foto: Universitetet i Tromsø

Forstår bekymringen

Selv om Havforskningsinstituttet mener forekomstene av raudåte er enorme, og mener bestanden tåler et fiske som er større enn kvota på 254.000 tonn tillater, er høsting av denne svært viktige arten nederst i næringskjeden svært omdiskutert. Grimstad er høyst klar over den store skepsisen som er til raudåtefangst blant kolleger i fiskerinæringa, noe han tar på alvor.

– Skeptisk må vi være selv også. Vi har tro på dette, og mener mener vi skal høste av det naturen gir oss, men med forsiktighet og med de restriksjoner vi skal ha.

Han forteller at flere av de som nå har fått raudåtetillatelser søker sammen. Et lite raudåtemiljø er under etablering.

– Vi har ikke inngått ekteskap, men nære relasjoner og gode samarbeidsavtaler. Dette er dyrt, med en økonomisk stor nedside. Derfor prøver vi å samle oss om utviklingen, forteller han.

– Hva slags anvendelse ser dere for dere av dette råstoffet?

– Foreløpig er ikke anvendelse vårt fokus, der er jeg klar til å skape relasjoner og allianser, og håper noen kan utvikle denne ressursen til et høyverdig produkt. Vi har en god relasjon med Calanus og har også hatt det med Aquarius. Bare med de to har du dekket hele spekteret fra fôr til medisin og helsekost. Men først må vi lære oss å høste raudåta. Vi kan ikke prate båten full, avslutter Grimstad.