Når Tekfisk snakker med reder Ulf Helge Johansen på fredag, har båt og mannskap på to passert gjennom smule og smale Haugesund. Nybåten «Kristine Elisabeth» skal ikke innom Bergen.

– Vi er to mann som går skift for å komme oss raskt nordover, sier rederen.

– Strakeste veien til Honningsvåg?

– Vi skal en tur inn til Svolvær for å justere snurrevadtromlene.


Les også: 112 millioner til grønn flåtefornyelse


Julaften kan ryke

Det er nemlig snurrevadriggen som skiller Skogsøy-bygg nummer 112 fra rederiets gamle Selfa-sjark ved samme navn.

– Kanskje julaften ryker, men vi ser det an i Svolvær. Går det raskt, går vi hjem.

Snurrevaden kan altså gi mannskapet en ufrivillig jul om bord.

– Hvordan rigger dere?

– Nei, vi har et lite juletre, og har kjøpt inn pinnekjøtt. Det blir bra, det her.

Rederen forteller om forståelse fra slekten, og minner om at også andre er på jobb i julen.

Det største i egen flåte

Johansen har flere farkoster i stallen, men fartøyet han akkurat har fått overlevert fra GOT Skogsøy-verftet er det hittil største. Diesel er eneste fremdrift. Rederen er litt skeptisk til nytten av store batteripakker på snurrevad.

– Skal du kun være inne på fjæra og fiske, så er det kanskje mer nytte i det.

Med en lengde på 10,99 meter og en bredde på 5,3 meter er hun også en kompakt båt. Høyden krever godt med ballast, og båten stikker 3,4 meter ned under vann.

– Folk vet jo ikke hva som er under vannlinjen, sier rederen.

Han skryter av sjøegenskapene, både i krengningstestene og på turen oppover.

– Vi fikk det litt rusket og sørlig, og har fått testet litt, ja!

Inn i dårlig vær

Johansen forteller at det er verftets rykte på kundeoppfølging som er en av grunnene til at Honningsvåg-rederiet har valgt båt litt nærmere ekvator. Johansen har vært om bord i andre sjarker for å teste og høste erfaringer. Tilbakemeldingene sier ham at leverandøren i sør er nøye på hva de sender fra seg.


Les også: Kompisene tør ikke, men Jacob (21) har gjort som politiet og droppet maling av nybåten


Rederen kan se frem til flere tester for aluminiumsskroget. Utover fredagen var det nemlig meldt både sterk og stiv kuling.

– Vi får se om vi kommer oss rundt Stad. Da er jo det verste på Vestlandet unnagjort.

– Og hvis det blir for ille?

– Da kan vi godt ta fast en plass, tror Johansen.

Når Tekfisk ringer rederen mandag morgen, var Stad passert med god margin. Båt og mannskap hadde nådd Sandnessjøen med troen på sjøegenskapene intakt.

André Rustad er daglig leder ved Skogsøy Båt. Foto: KJERSTI KVILE

Vanskelig start på 2020

Daglig leder Andre Rustad ved GOT Skogsøy i Mandal forteller til Tekfisk at de følger nybyggets ferd nordover på AIS-posisjonen. Samarbeidet rundt «Kristine Elisabeth» har gått godt, til tross for et vanskelig år på mange måter. Kontrakt ble inngått i juni 2019, og ferdigstilling er bare et par måneder forsinket ut av koronaåret 2020. Båten er å sammenligne med bygg 5 fra Skogsøy-verftet, Lill-Nora, som sto ferdig høsten 2018.

– Det var jo en vanskelig periode i starten, med reiseforbud og søringkarantene, forteller Rustad.

Kommunikasjon har i større grad gått digitalt, og kundene har heller ikke uteblitt, til tross for enkelte utsettelser. Daglig leder forteller at de selger jevnt på alle størrelser, fra 11-metringer til fartøy på 27 meter.

Mye snacks om bord

Nå høres ikke litt ekstra tid i nybåten så ille ut når rederen forteller om omgivelsene.

To lugarer med dobbelt sett senger, stekeovn, koketopp …

Tekfisk får magefølelse på at Johansen lar blikket gli over alt det nye.

– Ja, og vaskemaskin. Der er mye snacks om bord!

Instrumenteringen er også valgt med omhu. Blant annet har rederiet investert i en strømlogg – «dyr sak!» – i første rekke til bruk på snurrevadfiske. Samarbeidet med GOT Skogsøy får godt skussmål.


Les også: «Alle» vil ha en Skogsøy-båt


– Vi har fått den designet slik vi ville, makset litt på bredde.

Det betyr et litt bredere skrog på 5,3 meter og en lastekapasitet på røslige 28 kubikkmeter. Helt makset har han likevel ikke.

– De har nok bygget bredere båter på Skogsøy, sier han.

Fartøy vil alltid «makses ut»

Rustad ved GOT Skogsøy forteller at det alltid vil være slik at kundene ønsker størst mulig fiskebåt innenfor regelverket.

– Spørsmålet er om vi skal ha begrensninger på utseendet for å gjøre fartøyet lengre og mer miljøvennlig. Hvordan vil det fungere?

Han er langt på vei enig i rapporten fra Sintef, som forteller at høye og brede fartøy kanskje ikke er de mest energieffektive. Rustad tror at om regelverket som har gitt «paragrafbåter» endres fra å dreie seg om lengde til å dreie seg om volum, vil markedet fremdeles fortsette å makse ut konseptet. Med de konsekvenser det får.

– 10,99. Vi driver jo med millimeterdesign for at alt skal bli større.


Les også: Russisk rederi har bestilt en 90 meter lang fabrikk-frysetråler som designes av Skipsteknisk


«Lill-Nora» var bygg nummer 5 fra GOT Skogsøy. Her ved kai i Svolvær høsten 2018. Foto: Frode Adolfsen

Rett i garnfiske

Noe fiske skal ikke rederen i gang med, ikke de første dagene. På nyåret skal «Kristine Elisabeth» rett i garnfiske på sei. Om bord er det rikelig plass til tre mann, skulle det være behov.


Les også: Norges første klippfisklinje har måttet kjempe mot både korona og kranglete sensorer


Johansen forteller at verft og designere har vært lydhøre på rederiets ønsker. Det betyr at plassering av binger, garnrenne og dekksutstyr er etter ønske og behov.

– Hver reder vet kanskje best for egen drift?

– Ja, for eksempel bruker vi en type garnhalere som vi kjenner fra før, den type ting, sier rederen.

Det omfatter også tretonns vinsjer og garnutrustning, som kan brukes om hverandre.

Opprinnelig prosjektillustrasjon fra GOT Skogsøy. Foto: GOT Skogsøy