– Det kan jo bli for dyrt, så det er ikke sikkert vi får til dette med alle tiltakene på plass.

Dette er det aller første Egil Sørheim sier når Tekfisk får ham på tråden. Det skal vi komme tilbake til. Men først må vi snakke om nybåten.

I begynnelsen av måneden ble det klart at rederiet Selvåg Senior har gått i gang med et svært ambisiøst nybyggprosjekt. Det var Norsk Fiskerinæring som først skrev om planene for nye «Selvåg Senior», som skal få fremdriftssystem både med batteri og gass.

Vekte liv i gammel prosjekt

Ettersom nåværende «Selvåg Senior» nærmet seg 20-årsdagen og nå går i sitt 22. år, har tanken om et nybygg modnet seg. I vel et år har Sørheim og rederiet jobbet konkret med planene, før de nå kunne presentere et design utviklet sammen med Skipsteknisk i Ålesund.

– Vi hadde et offshore-prosjekt med Skipsteknisk for mange år siden, som ble lagt på is. Nå lette vi i gamle hyller og designet et nytt konsept. Vi har satt sammen mange kjente løsninger som vi vet er effektive. LNG har vært med oss hele veien, sier Sørheim.

Egil Sørheim sier de har vektlagt å redusere klimautslipp på nye «Selvåg Senior», samtidig som de skal sørge for lønnsomhet og god kvalitet på fisken. Bildet er fra da han viste frem tegningene av sitt andre nybygg, «Meløyfjord». Foto: Kenneth Didriksen

Snudde tanken

Rederiet har altså valgt å gå for LNG-gass, som nummer tre i rekken av norske fiskebåter. Også «Libas» og «Sunny Lady», designet av Salt Ship Design, bygges med LNG-fremdriftssystem.

– LNG gir renere avgasser og har et lavere CO2-bilde. Problemstillingen har hele tiden vært hvor gasstanken skal plasseres, sier Sørheim.

Sammen med Skipsteknisk har de sett på hva som går an å få til, og kommet frem til en vertikal gasstank, plassert fremme i båten. Den store fordelen er at den tar mindre plass i lasteområdet.

– Vi har fått designbekreftelse på at det er realistisk å få til. Etter vår mening får vi da en mer praktisk båt for å drive med det vi skal drive med: Fiske. Energiløsningen blir ikke så dominerende, sier Sørheim.

Dyrere tank kan lønne seg

Salgssjef for fiskeri i Skipsteknisk, Inge Bertil Straume, forteller at den valgte tankløsningen er dyrere enn den liggende tanken som har vært vanlig frem til nå.

– Men det vi oppnår med det er at vi kan bygge en mindre båt, og det har noen fordeler for driftskostnader og vedlikehold. Om man regner på livssykluskostnader, man skal jo ha båten i 30 år, kan det lønne seg. Tankløsningen er dyr, men helheten er interessant, sier Straume.

Salgssjef for fiskeri i Skipsteknisk, Inge Bertil Straume. Foto: Skipsteknisk

Han understreker at båten er designet for å bruke minst mulig energi.

– Det blir ikke full gass, for å si det sånn. Det er flere energibesparende tiltak. Gassen brukes med omhu, sier han.

Batteripakken blir på omtrent 1000 kilowattimer. Den vil benyttes til såkalt peakshaving, der batteriene tar toppene, slik at du får jevnere forbruk på motoren.

Nesten 13 meter lengre

Å få plassert gasstanken har vært krevende. Det er mange sikkerhetskrav til avstander, bunkerstasjon og sikkert utslipp av overtrykk.

– Det er som en termos som er vakuumisolert. Inne er det vel 160 minusgrader som skal tåle et trykk på 10 bar, sier Sørheim.

Samtidig er både teknologien og regelverket rundt LNG blitt mer avklart med årene.

– Hvor er LNG om tre år når båten forhåpentlig er ferdig?

– Prisene i Europa er lave og tilgjengeligheten høy per i dag. Russland bygger ut enorm LNG-produksjon for utskiping i nord. Forsyningen av LNG tror jeg blir ganske rikelig fremover.

Infrastrukturen og leveranser kan bli mer utfordrende, innrømmer rederen.

– Det er høna og egget. Om det er et behov i markedet, blir det enklere å bygge ut. Om tre år er det forhåpentlig tre sånne fartøy i drift i fiskeflåten i tillegg til ferger og andre kystbåter. I dag er det tankbilløsninger. Utviklingen der vet vi ikke så mye om.

Med sine 80 meter får nybåten 20 prosent større lasteevne enn gamlebåten som er 67,4 meter lang.

– I dette segmentet av båter, er det omtrent den størrelsen i dag. LNG tar også plass. Da kan vi ta færre turer og sparer energi på det, sier Sørheim.

Inge Bertil Straume i Skipsteknisk mener nye «Selvåg Senior» imøtekommer FNs klimamål for 2030. Foto: Illustrasjon Skipsteknisk

Trenger støtte

Med hjelp fra flere konsulenter har rederiet skrevet søknader for å få støtte til nybygget. En tung energianalyse ligger i bunn. Den er basert på driftsprofil og aktivitet. Enova og NOx-fondet er de viktigste ordningene for Sørvåg Senior. Et positivt svar er helt avgjørende for at prosjektet kan gjennomføres.

– Dette er såpass kostbare løsninger, at det er vanskelig å forsvare å ta dem gjennom egen drift. Vi må nok ha subsidier for å få det til å bli fornuftig, sier Sørheim.

Sørheim håper et positivt svar vil komme i løpet av høsten.

– Så må bankene være enig i at det er forsvarlig. Vi driver en solid bedrift i dag og vil ikke ødelegge det. De er ikke gratis, disse båtene.

Trygg arbeidsgiver

Dersom de får på plass finansieringen, er de klare for å gi gass. Håpet er at båten kan være ferdig i løpet av 2023, men Sørheim er forberedt på at korona- og valutasituasjonen vil kunne forsinke dem.

I mellomtiden snakker de med verft både i Norge og utlandet.

– Blir det en båt ut av dette prosjektet?

– Jeg håper inderlig det. Jeg tror det. Ellers har jeg dummet meg ut, svarer Sørheim med en latter. – Men det er klart at vi må gjøre det forsvarlig. Vi har mange ansatte og vil være en trygg arbeidsgiver. Om noen av tingene vi har funnet på er for dyre, må vi kutte noe.

– Hvorfor går dere ikke for et mindre komplisert prosjekt?

– Da får vi ikke gjort de grepene vi har lyst til å gjøre, å lage et energieffektivt og godt fartøy og å få til de tingene vi har lyst til med kvaliteten på fisken.

Noen prislapp kan han ikke komme med.

– Vi har ikke noen endelige tall. Det er et langt stykke å gå på å hente inn priser. Vi vet mer i 2023.

Varme og kulde

Rederiet legger opp til både varme- og kuldegjenvinning på nybåten.

– LNG-en må varmes opp, og da kan vi gjenvinne kulden. Og vi har rikelig å bruke kulde på. Vi kan kjøle ned vann før vi tar opp fisken og bruke den til å kjøle ned fisken når den er om bord, sier Sørheim.

Selvåg Senior AS har i flere år samarbeidet med Sintef Ocean på ulike prosjekter for å forbedre og energieffektivisere kjølesystemer om bord. Senest i forskningsprosjektet CoolFish, der rederiet er med som partner. Det startet opp i fjor høst og skal se på klimavennlige systemer for både kulde- og varmeproduksjon i fiskefartøy.

Prosjektene er viktige for løsningene rederiet går for på «Selvåg Senior».

– Vi lærer ting hele veien. Det har helt klart noe å si.

– Koster det dere mye å være med på slikt?

– Ja, en del, men over tid mener vi at det skal lønne seg.

Elektrisitet fra varme

Inge Bertil Straume i Skipsteknisk forteller at de også skal prøve å omdanne varme til elektrisk kraft om bord. Så vidt ham bekjent har dette ikke vært forsøkt på store båter før.

– Det er egentlig et fransk system som benyttes i aircondition. Vi skal prøve å få til en løsning der hvor du kan få opp til 40 kilowatt.

Motoren kan også bruke diesel dersom det skulle være behov for det, men Straume tviler på at det vil være mangel på LNG. Derimot trengs det noe diesel for å drive motoren. To til tre prosent av drivstoffet som skal brukes vil være diesel. Dette er nødvendig som tennmiddel.

Andre nybygg

Sørheim og co. er allerede i gang med et annet nybygg. Skroget til nye «Meløyfjord» er under bygging i Gdansk i Polen. Prosjektet er blitt forsinket av koronapandemien, og er ventet ferdig neste sommer. Skroget skal etter planen ankomme Norge for utrusting i november.

– Vi får god feedback på hva som skjer, og det ser greit ut per nå.

Han forteller at de har jobbet med å være energieffektive på «Meløyfjord» også, men langt fra på samme nivå som på «Selvåg Senior». Verken gass eller batteri er med i bildet.

– LNG er mye vanskeligere på mindre fartøy. Den mekaniske driftslinjen vi har er heller ikke så avhengig av batteri. Men vi har jobbet mye med energieffektivt skrog. Og alle slike tiltak som rensing, flytende frekvens og vinsjer med lavt energiforbruk er på plass.