Norwegian Innovation Technology Group står bak teknologien som skal kunne erstatte trål i fiskerier etter arter som krill, raudåte, reker og mesopelagiske arter. Redskapen gjør at fangsten pumpes opp i båten etter at et blått lys har trukket den til seg.

Den første prototypen ble testet på krill ved Island i 2018. Planen er å få satt i gang byggingen av versjon 2 på nyåret.

Da Tekfisk snakket med selskapet på starten av 2020, var det krillen som sto i høysetet. Nesten et år senere er mange av planene snudd om kull, og for 2021 er det raudåte som gjelder.

– Vi har formalisert et samarbeid med Espen Nilsen og skal teste utstyret på raudåte, bekrefter administrerende direktør Alistair Pelly overfor Tekfisk.


Les også: Denne fiskeredskapen kan åpne opp for et nytt fiskeri i Norge


Mellom fangst og fiske

Harvisher er et ordspill på «harvesting» og «fishing» og illustrerer at selskapet er i en krysning mellom fangst og fiske.

Teknologien består av en komponent nederst med sugehull utstyrt med blått lys. Over er en pumpe. En fiberkabel sørger for toveiskommunikasjon mellom båten og redskapen, mens en fire tommers slange frakter fangsten om bord.

Alt er pakket inn i et «bur» for å beskytte utstyret.

Fakta: Raudåte
  • En hoppekrepsart som utgjør hovedmengden av dyreplankton i Norskehavet.
  • Et viktig byttedyr for fiskelarver og pelagisk fisk som sild og makrell.
  • Produksjonen av raudåte i Norskehavet er beregnet til å være 190–290 millioner tonn.
  • Havforskningsinstituttet har slått fast at det kan fiskes mye raudåte før bestanden påvirkes.
  • I mars i fjor ble det klart at Nærings- og fiskeridepartementet ville åpne for et kommersielt fiske etter raudåte.
  • Totalkvoten ble satt til 254.000 tonn.
  • Til sammen har ti aktører fått tillatelser.

Vil unngå bifangst

Fisker og reder Espen Nilsen på not- og snurrevadfartøyet «Edna Synnøve» forteller at Harvisheren blir det eneste utstyret de rigger med for neste års raudåtefiske.

– Teknologien ser spennende ut. Vi vet ikke helt hvordan vi skal løse det ennå. Vi må bare prøve oss frem, sier han til Tekfisk.

Fisket etter raudåte er kontroversielt. Nilsen er klar over dette og opptatt av å unngå bifangst av fiskelarver.

– Det er det vi håper å unngå med dette utstyret, sier han.

Tester deler hver for seg

Z-Marine i Egersund, som leverer dekksutstyr og pumpeløsninger til fiskeflåten, er teknisk samarbeidspartner. De bygget prototypen og står for byggingen også denne gang.

Tegningene er så å si ferdig, og nå går Pelly og styreleder Rolf Kobbeltvedt gjennom tokterfaringene fra 2018 og diskuterer med Z-Marine.

– Så er tanken å bygge mindre deler og få testet dem på kaien utenfor Z-Marine. Når vi er fornøyde med alle løsninger, setter vi dem sammen, sier Pelly.

– Vi er veldig spente og optimistiske for vi tror at vi virkelig kan gjøre en forskjell, sier Alistair Pelly (t.v.), administrerende direktør i Norwegian Innovation Technology Group, her sammen med arbeidende styreleder Rolf Kobbeltvedt. Foto: Norwegian Innovation Technology Group

Overlegen teknologi

Daglig leder Hans Christian Morana ved Z-Marine mener teknologien til Norwegian Innovation Technology Group representerer fremtiden.

– For driftsutgifter og miljøet er dette overlegent, sier han til Tekfisk.

Morana håper byggingen vil være i gang i februar og at en ferdig Harvisher II skal stå klar i april til sesongstart.

Målet er at versjon nummer 2 skal være enda mer effektiv og behandle fangsten enda mer skånsomt.

– Vi leker med pumpedimensjon og slangedimensjon, sier Pelly.

Vanskelig kapitalinnhenting

Som for så mange andre ble ikke 2020 som planlagt for Norwegian Innovation Technology Group. Da Tekfisk snakket med selskapet i begynnelsen av året, var de på jakt etter samarbeidspartnere.

– Kapitalinnhenting har vært litt krevende i et år som dette, sier Pelly i dag.

– Den generelle tilbakemeldingen er at teknologien er uhyre interessant, men de sier «kom tilbake når dere har bevist det siste leddet».

Her testes den første prototypen på Island i 2018. Den nye HARVISHER-en skal bygges på nyåret. Foto: Norwegian Innovation Technology Group

Krill etter hvert

Derfor blir raudåtefisket svært viktig for teknologiutviklingen.

Det er til sammen ti selskaper som har fått raudåtetillatelse etter at daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik åpnet opp for et kommersielt fiske etter arten. Pelly håper de andre aktørene også skal få øynene opp for teknologien deres.

– Kanskje får vi en bestilling eller to, og når vi nærmer oss slutten av året er vi muligens i en posisjon til å tenke krill, sier han.

Arbeidet mot krillfiskeri fortsetter nemlig parallelt. Dette vil skje på Island.

– Vi trør i gang så fort den delen er finansiert. Enten får vi tak i vekstkapital eller så må vi vente til vi tjener penger på raudåtebiten, sier Pelly.

Usikker prislapp

Tidligere i år skrev Tekfisk at selskapet ventet at en ny utgave ville koste rundt 15 millioner kroner å bygge.

– Vi prøver å gjenbruke deler fra den første i en bærekraftsånd. Dermed er vi usikre på hva den vil koste, sier Pelly i dag.

Pelly og kollegene har søkt Innovasjon Norge om inntil 4 millioner kroner i støtte.

Utsatt tokt

Tanken er at Harvisher kan brukes i mange, ulike fiskeri. Norwegian Innovation Technology Group har blant annet tillatelse til et forsøksfiske å reker i år, i tillegg til en tillatelse til å prøvefiske 50 tonn krill og raudåte.

En av planene for 2020 var å teste ut teknologien sammen med en rekefisker i mai. Dette ble først utsatt til september da koronapandemien var et faktum. Nå har selskapet igjen søkt om utsettelse.

– Det blir mange mennesker om bord med folk fra oss, fra Havforskningsinstituttet og fra rederiet. Det er tre forskjellige kohorter, sier Pelly.