Forskere foreslår skremming som et mulig tiltak for å redde fugleliv.

– Vi har funnet klare trender for når og hvor sjøfugl går i garnet, og i tillegg variasjoner i type sjøfugl som fanges. Dette gjør det mulig å skreddersy tiltak for å hindre bifangst av sjøfugl, istedenfor å innføre generelle og nasjonale tiltak, sier forsker Kim Magnus Bærum i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.

Mange dør

Han er førsteforfatter på en av de største enkeltstudiene internasjonalt på bifangst av sjøfugl i det kystnære garnfiskeriet. Forskerne har analysert nesten 16.000 turer, fordelt over ti år og 43 forskjellige båter.

Forskerne estimerer at mellom 4000 og 8000 sjøfugl drukner etter at å ha blitt utilsiktet fanget i forbindelse med garnfiske. Dette fordeler seg omtrent likt mellom dykkende fugler og fugler som beiter i overflaten.

Antallet drives opp av flere «ekstreme» tilfeller, hvor 20–100 fugler fanges på én enkelt tur.

– Ved å få innsikt i hvor og når det skjer, kan vi bidra til å unngå disse tilfellene og dermed redusere det totale omfanget av bifangst mye, sier Bærum i meldingen.

Lyd og bevegelse

Et tiltak kan være å utstyre garnene med såkalte «pingere» som gir fra seg lyd, og som dermed kan skremme fuglene. Disse tiltakene er spesielt egnet for garn som settes grunt, ned til 50 meter, og nær kystlinjen, og de er mest aktuelle i Finnmark og Troms i tidsrommene januar-april og oktober-desember.

Et annet kan være å sette garn som i større grad er synlig for fugl, men ikke for fisk.

For fugl som beiter i overflaten kan et tiltak være å bruke en line med utstyr som plasker i vannet eller blafrer i vinden.

Betydning for miljøsertifikat

Neste steg for forskerne er å finne ut hvor stor betydning ekstra dødelighet på grunn av bifangst har for bestandene av sjøfugl.

Det som er sikkert er at bifangsten får stadig større betydning i internasjonale miljøsertifiseringer av fiskeriene, skriver forskningsinstituttet i meldingen. Å finne gode løsninger mener de derfor vil bidra til å tilrettelegge for et fremtidsrettet og bærekraftige fiskeri, og til å opprettholde høye fiskepriser.

– For oss er det viktig å involvere fiskerne. Vi trenger deres erfaring og kunnskap, både for å finne gode tiltak mot bifangst og for å få bedre oversikt over hyppigheten av ekstremtilfellene, sier Bærum.