– Dette er en morsom dag! fastslår havforskningsdirektør Sissel Rogne når hun tar imot på Havforskningsinstituttet i Bergen.

Om halvannen time skal hun ta imot blant andre bergensordfører Marte Mjøs Persen (Ap) og via video utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til feiring i vestlandshovedstaden. Men det stopper ikke her.

– Vi feirer fem dager til ende. Én dag for hver store stasjon. Vi er 1079 kvinner og menn. Det er viktig at vi vet om hverandre, sier Rogne når hun har tatt plass i en stol i den tredje av de ti etasjene på Havforskningsinstituttets hovedkontor.

Havforskningsinstituttet markerer 120-årsjubileum oktober 2020, blant annet med å lyse opp hovedkontor og forskningsstasjoner i blått. Foto: Kjersti Kvile

Den spede starten

Det som går for å være forløperen til Havforskningsinstituttet, Norges Fiskeristyrelse, ble opprettet i Bergen 15. oktober 1900. Jens O. Dahl, Gabriel Westergaard og Johan Hjort satt i ledelsen.

Bare noen år senere ble styrelsen omgjort til Fiskeridirektoratet med Johan Hjort som landets første fiskeridirektør, skriver Havforskningsinstituttet på hjemmesiden sin. I 1947 ble Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt en egen avdeling.

Forskere, vitenskapsfolk og oppdagere var popstjerner tidlig på 1900-tallet. Johan Hjort poserer på Havforskningsinstituttets første forskningsskip, «Michael Sars». Foto: Havforskningsinstituttet

Fiskerne og skjemaer

Året etter, i 1948, ble fiskerne med på moroa, skrev Fiskaren den 23. januar. Da hadde forskerne allerede drevet statistikk over fiskeriene siden 1851, et tallmateriale dagens havforskere fremdeles drar viktige veksler på.

Et av 60 dagbokblad forskningsvillige sildefiskere fikk utdelt fra Havforskningsinstituttet. Foto: Fiskaren

Etter krigen erkjente forskerne at datagrunnlag fra dem som hver dag var på havet ville berike forskningen. Det var i første omgang det store sildefisket som skulle bli gjenstand for mange fiskeres bidrag – og trolig starten for mang en skjemaangst. De som ønsket det, ville få utdelt dagbøker med ikke mindre enn 60 skjema, i tillegg til en grundig veiledning.

Bak speilet lokket også bedre forståelse av sildens vandringer, og ikke minst hvor og når fisket ville være på sitt beste.

Her kan du høre en podkast med havforsker Erling Stenevik fra i fjor om vår moderne tids sildeforskning:

Mannen som la grunnlaget

Johan Hjort var en viktig mann for instituttet. Ulike forskningsbåter opp gjennom årene har båret hans navn. I 1914 presenterte han en banebrytende teori om de naturlige årsakene til vekslingene i de store fiskebestandene. Dette har lagt grunnlaget for å forstå fysiske og biologiske faktorer som er med på å bestemme hvor store årsklassene er – og dermed dagens kvotefastsettelser.

En modell av forskningsbåten «Johan Hjort» pynter opp resepsjonen til Havforskningsinstituttet i Bergen. Foto: Kjersti Kvile

Hjort dokumenterte blant annet at det var mulig å lese fiskens alder på øresteiner og skjell, og disse metodene brukes fortsatt i dag.

Norge har verdens lengste tidsserie for bestandsstørrelsen hos marin fisk, og Havforskningsinstituttet har lagret hyllemeter etter hyllemeter med fiskeskjell og otolitter.

Viktig refleksjon

– Hvor er Havforskningsinstituttet i dag sammenlignet med for 120 år siden?

– 1900 var de store, alvorlige menn i dress sin tid. De «rulet». Og nå er det da for det første en dame ved roret, og så er det et herlig mangfold av ansatte. Og det herlige mangfoldet er tegn på en robust organisasjon, sier Rogne.

– Hvorfor er det viktig å markere disse 120 årene?

– Vi har behov for å samles, å se hverandre, feire og være glade, svarer Rogne. – Vi kan ikke bare være koronadempet. Og så har vi godt av å stoppe opp og reflekterer over hvor godt vi henger sammen og hva vi får til, og samtidig hvordan vi skal jobbe i de neste 120 årene.

Faglig påfyll

Mandag var det feiring i Matre, forskningsstasjonen i Nordhordland. Tirsdag sto altså Bergen for tur, mens onsdag denne uken går turen til Austevoll. Hver dag har sine egne temaer med faglig påfyll fra havforskerne.

Rogne trekker frem at det finnes eksperter på en lang rekke fagfelt ved instituttet, og at det er viktig at alle kjenner til hverandres arbeid.

– Når vi skal drive økosystemforvaltning, er vi nødt til å tenke helhet. Skal du reddet havet, for havet forandrer seg nå SÅ fort, så er vi nødt til å synge i det samme koret, vi er nødt til å jobbe tverrfaglig.

Nord er viktig

Den store dagen er altså i morgen, torsdag 15. oktober. Den markeres ved Framsenteret i Tromsø. Det er ikke tilfeldig.

– Det er symboltungt, sier Rogne. – Vi ser utviklingen. Veksten i havbruk kommer i nord. Nordområdene er det området som er mest preget av klimaendringene. Og det er der vi har det store fiskeriet.

Uken avsluttes i Flødevigen på Sørlandet, og der vil 120-åringen komme med et bursdagsønske, som foreløpig er hemmelig.

– Vi ønsker oss noe fra det norske folk for å få enda mer data. Men det lanseres på fredag, så følg med, sier havforskningsdirektøren.

Rogne skal spise samme lunsj alle disse dagene: Kveiteburger med kamskjell, overstrødd med tare. Den nye signaturretten markerer instituttets historie med kveiteoppdrett. Forskningen har bidratt til at næringen begynner å ta seg opp. Kamskjell og tare representerer trenden med mat fra de lavere næringskjedene.

Oppdrettsbassenget i Flødevigen tømt for vann Foto: Alf Dannevig

Flødevigen kunne ta feiringen 38 år på forskudd

Havforskningsinstituttets eldste del kunne imidlertid feire runde hundre allerede i 1982. Forskningsstasjonen i Flødevigen ble først innlemmet i instituttet 1974, men hadde rukket å utføre forskning og målinger siden 1892.

Det var også her kimen til det som skulle bli det norske oppdrettseventyret så dagens lys. Den gang var det torsk det dreide seg rundt, og allerede i 1884 ble de første torskelarvene klekket. Tre år senere lyktes man med yngel.

Et nytt havforskningsinstitutt

– 120 år er langt frem. Men hva blir det viktigste for dere de neste årene?

– Det viktigste for oss nå er å få til et nytt havforskningsinstitutt. Det er en 5 års jobb, men med et 50 års perspektiv. I nybyggprosessen er det masse strategiarbeid, effektivisering og byggingen av organisasjon for å takle den store omstillingen som må bli mer klimanøytral, sier Rogne.

Hovedkontoret skal nemlig flyttes noen hundre meter i luftlinje til Dokken i Bergen. Tidligere denne måneden ble det blant annet klart at regjeringen setter av 13 millioner kroner til et forprosjekt for marin klynge i Bergen.

Hør på forskerne

Tekfisk har hatt flere podkaster med forskere fra Havforskningsinstituttet, både om genredigering av fisk, makrellstørje og droner og kamera.

Her kan du høre noen av podkastene:

https://www.fiskeribladet.no/nyheter/har-testet-fiskeleting-med-droner-og-kamera/8-1-62233