Nesten halvparten av midlene går til et prosjekt som skal erstatte manuell pakking av fileter om bord.

- Det området i fabrikken som krever mest folk, er pakkebordet, der en og en filet legges i kartongen adskilt med plast. Vi har tatt på oss å løse automatiseringen av pakkingen og sorteringen, sier Erik Westre, sjef for forskning og utvikling i Optimar til Tekfisk.

Trenger færre folk

I dag er det fem autolinefartøy og tre fabrikktrålere som fileterer hvitfisk om bord i Norge. Flere fartøy har konsesjon, men utnytter den ikke fordi det er mer lønnsomt å produsere hodekappet og sløyd fisk (HG), ifølge FHF. Årsaken er blant annet at på HG-fartøyene er fabrikken enklere og bemanningen lavere. 

Med automatisert pakkeprosess, er målet å få lønnsomheten ved filetproduksjon opp. Planen er å ha en prototype klar om et par år. 

- Et eget styringssystem må finne ut hvor fileten skal, hvilken vektklasse den er i, hvilken kartong den skal i, og vi må ha et robotsystem som plukker opp og putter fileten der den skal være. Dette er komplisert. I tillegg har vi en oppgave med å få plast til å ligge mellom filetene, sier Westre. 

For å komme dit, skal Optimar blant annet ansette flere folk med kompetanse innen bildebehandling. 

- Det er et rimelig stort prosjekt, og det vil gå noen år for å komme i mål. 

Kommer i gang raskere

Interessen fra fiskebåtrederne er stor.

- Dette er noe de har pekt på lenge. For at de skal kunne gå tilbake og pakke filet, må det gjøres noe med antall folk i fabrikken, sier Westre. 

Totalbudsjettet for prosjektet, som startet opp i mai, er 12 millioner kroner. I tillegg til FHF, bidrar Halstensen Granit med 159.000 kroner og Prestfjord med 139.000 kroner. Resten spytter Optimar selv inn. 

- Støtten fra FHF er avgjørende for at vi gjør dette nå. 

- Hvorfor er dere avhengig av støtte for å gå i gang med denne typen prosjekter?

- Vi har et beløp årlig vi kan bruke på utvikling, og det er en del prosjekter vi har satt i gang som binder opp ressurser. Med støtten kommer vi i gang tidligere med prosjektet og med høyere takt, sier Westre. 

To av prosjektene er knyttet opp mot fabrikktråleren «Granit». Foto: Morten Wanvik

Automatisk sortering av fisk

Et annet prosjekt Optimar har fått FHF-støtte til, skal utvikle et system som kan gjenkjenne og sortere hvitfisk basert på bildeteknologi. Målet er å skille fisken etter art og størrelse slik at den kommer ferdig sortert frem til maskinen. Slik skal operatøren kunne jobbe mer effektivt, og kapasiteten gå opp. 

- Vi har hatt en prototype om bord på «Granit», men den hadde noen barnesykdommer. Når «Granit» skal ut og fiske etter hvitfisk til høsten, skal vi inn og finstemme systemet. Så langt ser det bra ut, systemet klarte å skille mellom torsk, hyse og sei. Vi forventer å kunne trene systemet til å skille mellom flere arter. I tillegg finner det størrelsen på fisken, sier Westre.

At prosjektene er knyttet opp mot «Granit», er ikke tilfeldig. Båten er

.

- Det er en svær båt, vi svetter litt. Det som gjør oss svett, er at det er den mest avanserte teknologien som finnes om bord, sa reder Inge Halstensen til Fiskeribladet da båten ble døpt for et års tid siden.

Bløgging av hvitfisk

I det tredje prosjektet Optimar har fått FHF-støtte til, skal det utvikles teknologi for automatisert bløgging om bord. 

- Det er noe bransjen ser ut til å gå mot: Å få mer levende torsk om bord. Med bløgging om bord får man bedre og hvitere fiskekjøtt, sier Westre.

Bløgging om bord er i dag en manuell operasjon, mens Optimar vil prøve å automatisere prosessen.

- Vi har en automatisk bløggemaskin som bløgger laks. Denne teknologien skal videreutvikles til å være om bord i båt og kunne ta hvitfiskarter. Også denne utviklingen vil ta et par år, ting blir mer komplisert når det skal skje om bord i en båt, sier Westre. 

Totalbudsjettet er på 8.190.000 kroner, og FHF bidrar med omtrent halvparten. 

Også her er målet å effektivisere, blant annet ved at det trengs færre folk til å gjennomføre operasjonen. 

Effektivisering

Fagsjef for fartøyteknologi i FHF, Roar Pedersen, mener dette er viktige prosjekter.

- Alle prosjektene går på råstoffhåndtering, effektivisering og fremming av kvalitet. Det er en satsing FHF har i sin handlingsplan. De inngår i en serie prosjekter som vi startet opp i 2014, og som løser konkrete oppgaver ute i sjømatbedriftene. Vi kobler på nødvendig kompetanse for å få løst dem: utviklere, utstyr og i noen grad forskning, sier Pedersen.

- Hva tenker du om at prosjektene bidrar til at det blir færre arbeidsplasser om bord?

- Det er den veien utviklingen går. Rederne ønsker å effektivisere. Når det gjelder filet, har båtene flere folk om bord enn de som satser på HG. Om man ønsker å filetere om bord, må det gjøres noe med effektiviteten. 

- Ambisjoner viktig

Til sammen støtter FHF utviklingsprosjekt i Optimar med nesten 19 millioner kroner. Pedersen mener dette er vel anvendte penger.

- Det er et stort firma, og de har løst en del oppgaver for fiskeflåten tidligere, blant annet på 

med lasthåndtering, palletering og frysehotell, som mange fartøy har fått i ettertid, sier Pedersen.

Systemet ble blant nominert til NorFishings innovasjonspris i 2012. Pedersen mener det er et godt eksempel på et vellykket prosjekt der det ble utviklet ny teknologi som fiskeflåten har bruk for.

- Det viktigste er ikke hvem som gjør jobben. Prosjektene blir lyst ut, og de som har den beste søknaden, når frem. Like viktig er det at de som søker passer sammen, har lyst til å gjennomføre dette, har høye nok ambisjoner og står løpet ut, sier fagsjefen.