I Frankrike er strandsneglen en ettertraktet delikatesse som slår laksen på kilopris. Nå risikerer den lille, norske leverandøren Statsnail AS å gå på et skjær av byråkrati og forbud.

Unntak for unntaket

For det lille selskapet som livnærer seg på å plukke strandsnegl i fjæra, står striden om et forslag til verneplan for Ørlandet kommune. I den er det gjort unntak for en rekke næringer, men også et problematisk «unntak for unntakene»:

Brennvall er styreleder i Statsnail. Foto: Statsnail
Strandsnegl
  • Strandsnegler (Littorina) er en slekt med små marine snegler.
  • Det norske navnet strandsnegler brukes også om hele familiegruppen strandsnegler.
  • De lever i og like under tidevannssonen på berg og klipper.
  • Vanlig strandsnegl og spiss strandsnegl er ganske like, men kan skilles fra hverandre på formen på åpningen i sneglehuset, det vil si leppenes vinkel i forhold til spiret.
  • Spiss strandsnegl finnes helst i den øvrerste halvdelen av fjæra, mens vanlig strandsnegl foretrekker den nedre halvdelen.
Kilde: Wikipedia

– Statsforvalteren har sneket med en setning som gjør at høsting av strandsnegl blir forbudt i våre plukkeområder, mener Jon Eirik Brennvall.

Brennvall er styreleder i Fosen-selskapet, og er oppgitt over det han mener er forfølgelse fra myndighetene.

I forslaget, som er sendt til høring til Miljødirektoratet, heter det spesifikt at vernet ikke skal gjøre unntak for levende bløtdyr og pigghuder, slik det gjøres for både krill, dyreplankton og ordinært fiskeri.

Videre står det at «Fylkesmannen mener at det finnes mange andre områder langs norskekysten der man kan høste slike arter i stedet» og at Fylkesmannen ønsker et «forbud mot slike aktiviteter da det kan påvirke økosystemet i verneområdet negativt». Fylkesmannen i Trøndelag byttet 1. januar 2021 navn til Statsforvalteren i Trøndelag.

– Håndplukking av strandsnegl i fridykkerutstyr er da vitterlig en aktivitet som har minimal innvirkning på miljøet, mener Brennvall.

Han mener at forbudet ikke er vitenskapelig begrunnet ut over det som er sitert over, og derfor ikke i tråd med naturmangfoldsloven.

Det er blant annet fra denne fjæra at trønderne plukker strandsnegler til eksklusiv eksport. Foto: Ketil Svendsen

Skal bygge på vitenskapelig kunnskap

I paragraf 8 av denne loven sies det nemlig at «offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger».

Her er både styreleder og Fiskeridirektoratet på linje, og begge mener at dette er en åpenbar mangel fra Statsforvalteren. Brennvall forteller at også NHO og berørte kommuner har engasjert seg på deres side i saken.

– Det blir nok vern, men vi har et lite håp om at forbudet mot høsting av bløtdyr og pigghuder tas ut av verneforskriften, sier Brennvall.

Månedslønner opp i 40.000 kroner

Statsnail startet opp i 2016. Under plukkingen snorkler dykkeren, med sjøbunn og svaberg på en armlengdes avstand.

Trønderne greier å plukke seg til månedslønner på mellom 30.000 og 40.000 kroner.

Av en omsetning på 5,4 millioner kroner, står sneglene for 2,3 millioner. Bedriften høster også krepsedyret rur til Planktonic, og kråkeboller til eksklusive restauranter i Trondheim.


Les mer: Investor får sveitsisk finansiering for å saksøke staten etter kongsnegl-fiasko


Gründerne har store planer om oppdrettsanlegg for snegl, og har ordnet tillatelse i vindmølleparken på Valsneset i Ørland kommune. Planen er et resirkuleringsanlegg med store, grunne tanker. Oppfeting etter plukking skal gjøre høysesongen langt lettere å betjene.

– Pris på snegl i bulk levert Frankrike er over 100 kroner per kilo før jul. I desember kan vi selge 100 tonn snegl bare til våre faste kunder. Dessverre gjør kulde og mørke det vanskelig å pukke snegl i desember, sier Brennvall.

Anmeldte saksbehandler

Brennvall mener at endringsforslaget kommer som følge en tidligere strid rundt plukking av snegler i Grandefjæra naturreservat.

I slutten av 2018 anmeldte han Statsforvalterens saksbehandler, for brudd på straffelovens paragraf 172 for «grovt uaktsom tjenestefeil».

I det la Brennvall at saksbehandleren ikke forholdt seg til havressursloven, da selskapet ble nektet å høste snegler i naturreservatet slik det hadde blitt søkt om. I avslaget var verneforskriften satt foran havressursloven og saltvannsfiskeloven, der plukking av strandsnegl er omfattet. Miljødirektoratet omgjorde imidlertid vedtaket etter anke, og mente at alt som omfattes av fiskerilovgivningen, ville være omfattet av et generelt unntak for «fiske».

Anmeldelsen, som var rettet mot saksbehandler, ble henlagt av politiet «da det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold».

Ansatte i Statsnail tar dagens fangst til land fra Valsfjorden i Fosen. Foto: Jon Eirik Brennvall
Ansatte i Statsnail tar dagens fangst til land fra Valsfjorden i Fosen. Foto: Jon Eirik Brennvall

I 2020 vant selskapet frem mot Klima og miljødepartementet både i både Fosen tingrett og i Borgarting lagmannsrett i en anke om erstatningskrav. Gründerne ble tilkjent 50.000 kroner i tapt fortjeneste. I Grandefjæra er fiskeri tillatt, og dommen i lagmannsrettene landet på at Statsforvalteren hadde anvendt feil regelverk overfor snegleplukkerne.

Den langvarige saken teller 90 dokumenter, og styreleder velger å kalle det maktmisbruk.

– Statsforvalterens saksbehandler misbrukte sin stilling i forvaltningen til å fremme egen mening, på tross av at loven var klar, mener styreleder.

Statsforvalteren uenig

Gry Tveten Aune er seksjonsleder naturmangfold ved Statsforvalteren i Trøndelag, og ønsker ikke at det trekkes linjer mellom de to sakene.

– Vi ser at det her gjøres et forsøk på å koble flere saker sammen, noe vi mener blir feil. Statsforvalteren har flere oppgaver, en av disse oppgavene er å forvalte verneforskriften i eksisterende verneområder. Aktiviteter som reguleres etter havressursloven kan være forbudt i et eksisterende verneområde hvis det ikke er forenelig med å ivareta verneverdiene, skriver hun til Tekfisk.

Seksjonslederen minner om Norges tilslutning til Havpanelet, og et globalt mål om at 30 prosent av havområdene skal oppnå vernestatus eller andre bevaringstiltak. Det er nemlig også Statsforvalterens rolle å utrede fremtidig vern, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.


Les mer:Endringer i temperatur og fiske kan føre til færre bunndyr


– Området inneholder store sammenhengende gruntvannsområder. Dette er viktige næringssøksområdet for fugl. Her lever det snegler, børstemarker og krepsdyr som er en viktig mat for mange fuglearter. Det er et nasjonalt mål å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, skriver hun videre.

Var positiv til vern, men …

Selv var styreleder Brennvall i utgangspunktet positiv til vern. Saksgangen har imidlertid snudd det synet.

– Den viktigste grunnen til at jeg er imot vern er at jeg ikke lenger har tillit til at Statsforvalteren vil følge loven ved utarbeidelse og forvaltning av nye verneforskrifter. Jeg er sterkt imot marint vern i Ørland kommune, dels på grunn av det det ubegrunnede forbudet mot å plukke snegl, dels fordi vernet ikke har lokal forankring.

Han tror at miljøtiltak uten faglig begrunnelse er med på å underminere forståelsen for nødvendige tiltak, og skape motstand i befolkningen.

– Her hjemme var det 21 kommuner som boikottet TV-aksjonen i 2020 etter at det ble kjent at pengene skulle gå til WWF. Miljøforvaltningen bør derfor være forsiktige med miljøtiltak, og da spesielt tiltak som ikke er godt vitenskapelig begrunnet, og som åpenbart har liten effekt, mener han.

– Maktmisbruk

– Dette gjør at man bør spørre seg hva som er den egentlige motivasjonen til saksbehandlerne hos Statsforvalteren.

Ifølge Brennvall er det igjen samme saksbehandler som står bak Statsforvalterens utkast til vern, med det manglende unntaket for pigghuder og bløtdyr.

– Jeg oppfatter det som personlig. Jeg er i «receiving end» med en miljøforvaltning som er i utakt med lovverket, og en enkelt saksbehandler som ikke greier å lese loven.

22. mars 2020 fikk selskapet forhåndsvarsel om stans i virksomhet fra Klima- og miljødepartementet. I den tillegges Statsnail dokumentasjonsbyrden for å bevise at aktiviteten «ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig».

Gry Tveten Aune har forståelse for misnøye der marint vern kommer i konflikt med næringsvirksomhet.

– All form for næringsvirksomhet er ikke nødvendigvis forenlig med vern.

Vernesaken, som er oversendt til Miljødirektoratet for behandling, må videre til Klima- og miljødepartementet før et eventuelt vedtak. Aune understreker at saken har vært gjennom «en grundig prosess lokalt og regionalt i forbindelse med oppstartmelding og høring» før den ble oversendt Miljødirektoratet.

Statsnail ønsker å etablere oppdrett av strandsnegler ved vindmølleparken på Valsneset, rett over fjorden fra virksomheten. Foto: Ketil Svendsen