Regjeringa foreslår fleire tiltak som skal gje betre kunnskap, meir innovasjon og betre overvaking av kysten i statsbudsjettet for 2021. Det kjem fram i ei melding frå regjeringspartia på Stortinget, Høgre, Venstre og KrF.

Meir til overvaking

Regjeringa foreslår å tildele 11 millionar kroner til Havforskingsinstituttet og 2 millionar kroner til Veterinærinstituttet til forsking og overvaking av kysten.

— Det er behov for betre kunnskap om endringane vi no ser, mellom anna for kysttorsk og kystreker. Det skal også utviklast eit varslingssystem for trugsmål langs kysten. Eit slikt system vil mellom anna kunne redusere skadeomfang ved oppblomstring av giftige algar eller maneter som truar oppdrettsanlegg, heiter det i meldinga.

I tillegg kan Havforskingsinstituttet tildelast 4,6 millionar kroner til auka kunnskap om bestandar vi har lite data om, som til dømes snøkrabbe, hummar, lange, brosme, breiflabb og steinbit.

Forskingsrådet sine marine verkemiddel skal også styrkjast med 15 millionar kroner.

Næringa gjev og meir

Det kjem også meir midlar frå næringa. Førstehandsomsetninga av fisk er pålagt ei avgift for å finansiere fiskeriforsking. Prognosane for inntekter frå fiskeriforskingsavgifta vil auke med 57 millionar kroner samanlikna med saldert budsjett 2020.

- Betre kunnskap gir betre forvaltning og betre berekraft. Et varslingssystem for alge og manet vil kunne forhindre fiskedød som vi nyleg opplevde i nord, seier Tom-Christer Nilsen (H).

— Kysten og havet er viktig for arbeidsplassar og kystkulturen over hele landet. Derfor gleder eg meg stort over auka middel til overvaking, kunnskap og forsking på livet i havet. Det er godt nytt for berekrafta knytt til ressursane vi har og bidrar til å sikre enda betre miljøforvaltning framover, seier André N. Skjelstad, næringspolitisk talsperson for Venstre.

— Eg er glad for at regjeringa nå foreslår pengar til forsterka økosystembasert havforsking. Den sterke tilbakegangen i viktige bestandar som kysttorsk og kystreker er svært bekymringsfull, og det har vore ulike teoriar om kva som kan vere årsaka. Da er det viktig at kunnskapsgrunnlaget styrkes slik at dette kan fastslås med sikkerheit, og målretta tiltak kan setjast inn for å byggje opp att trua arter, seier fiskeripolitisk talsperson for KrF, Steinar Reiten.

Styrkar kystforskinga

Havforskingsdirektør Sissel Rogne seier til Fiskeribladet at ho ser fram til å få styrka budsjettet til forskinga som er retta mot ressursane i kyst- og fjordstroka. Ho er også glad for at forskinga no kan rette meir merksemd mot giftige algeoppblomingar og maneter.

Dette er område der vi har starta ei overvaking av, som vi no kan auke innsatsen på, seier ho. I tillegg er ho også glad for at havforskinga står i utsikt til å få eit nytt forskingsskip.

— Her har vi vore i kontakt med tre verft for å hente inn anbod, og reknar med å kome raskt i gang når eit av desse er valt. Teikningar og anna som er knytt til byggeprosjektet er klart, så det vert berre å setje i gang, lovar ho.

På spørsmål til Nilsen om dei 32 millionane som no er varsla kjem i budsjettforslaget til regjeringa er det Havforskingsinstituttet kan vente seg av auke til neste år, svarer han at det kan han ikkje svare på, sidan det ville vere å lekke for mykje frå budsjettframlegget. Men han nektar heller ikkje for at det kan kome meir.

Les fleire saker frå Fiskeribladet: