– 100 prosent! jubler hummerfisker Lars Kullerud på telefon til Tekfisk.

Kullerud er en av mange som har valgt å hjelpe Havforskningsinstituttet i Flødevigen med å teste ut tradisjonelle treteiner.

– Alle treteinene fikk hummer, mens skotteteinene var tomme, forteller han.

Lars Kullerud er for tiden hummerfisker med et oppdrag. Foto: GRID-Arendal

Glad amatør

Nå er Kullerud den første til å innrømme at hans egen observasjon er fullstendig uvitenskapelig, «men veldig kul, da!». Selv er han forsker, president i Arktisk utdannings- og forskningssamarbeid, og er ikke faglig knyttet til det lokale «forsøksfisket» han nå tar del i.

– Jeg ønsket å støtte forskningsarbeidet. Dessuten er det gøy å prøve noe nytt!

Hummerfisket i sør har siden starten vært preget av et «skikkelig pissvær». I dag er første dag uten fem meter bølger, forteller han.

«Fullt kaos»

Tekfisk ringer forsker Alf Ring Kleiven dagen hummerfisket endelig bryter løs, 1. oktober. Selv skal han ikke utpå etter delikatessen, selv om det faktisk er teiner som har stått på agendaen hans i lang tid.

– Nei, nå er det fullt kaos med datainnsamling fra fiskerne, ler Havforskningsinstituttet-forskeren.

Alf Ring Kleiven er forsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Tidligere i måneden gikk forskerne ut og tilbød fiskerne subsidierte teiner, vel å merke teiner i tre. Det er ikke så mange år siden de tradisjonelle teinene gikk av moten, men nå skal sørlandsfiskere se om snekrede teiner ikke bare har en fremtid, men kan være en problemløser.

Andres teiner med døde dyr

1. oktober tok Kullerud ut fem treiteiner. I tillegg fisker han med fem skotteteiner i stål og plast. Problemet med spøkelsesfiske kjenner han godt til, og er heller ikke ukjent med å miste eget bruk.

– Jeg har flere ganger fått to til tre av andres tapte teiner med på kjøpet når jeg trekker.

Og ikke bare teinene. Altfor ofte er de fylt med både død og levende fisk og skalldyr.

Leit med bortkastet fangst

Kullerud synes det er leit at teinene skal ligge og fangste uten at maten kommer til glede og nytte.

– Og tapte garn er jo samme dritten, mener han.

Treteiner har han vært borti før, og har merket seg at bomullskalven i forskernes teiner er løsere enn i skotteteinene.

– Det sies jo at hummer foretrekker stram kalv. Det har jeg jo motbevist nå, ler han.

På samme uvitenskapelige måte, understreker han.

Fra tre til plast og stål

Overgangen til plast og stål skjedde samtidig med endringer i regelverket i 2008, selv om det ikke fortjener hele skylden.

– Det ble også en reduksjon fra 20 til 10 teiner per fritidsfisker, erindrer Kleiven.

Andre krav til fluktåpninger, gode priser og mindre vedlikehold var siste spiker i teinen.

– Overgangen hadde nok kommet uansett.

Teinefangst fra opprydningsarbeidet i Raet nasjonalpark. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet

Penger fra Plastposefondet

Prisen man betalte var «evigvarende teiner», som både forsøplet havbunnen og ble liggende og fangste i mange år. Skalldyr og fisk blir utsatt for unødig lidelse når de sultes til døde i dypet. Såkalt spøkelsesfiske regnes som et stort problem langs kysten i Norge.

I 2019 startet arbeidet med å rydde Raet nasjonalpark i daværende Aust-Agder, i dag Agder fylke. 10 millioner kroner fra Handelens Miljøfond, bedre kjent som «Plastposefondet», ble øremerket det som i stor grad har vært en stor dugnad.

Unødvendig dreping

Prosjektgruppen har satt seg fore å rydde områdene utenfor Arendal, Tvedestrand og Grimstad for spøkelsesredskap. Dette omfatter teiner, garn og annen fiskeriredskap som forsøpler havbunnen.

– Det er viktig for bestander og økosystemer i havet å få slutt på denne unødvendige drepingen, sa Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet i fjor.

Viktige data fra testfiskerne

Nå er de gamle treteinene på vei inn igjen, i hvert fall 140 til 150 av dem. Kjøpsrabatt har gitt 40 fiskere en smak av gammel tid, og et godt formål.

– Det slo veldig godt an, sier Kleiven.

Treteiner har både utfordringer og fordeler. Der et stålbur står til nesten evig tid, vil trespilene råtne relativt raskt. Nå skal fiskerne gi tilbakemeldinger om bruk og viktige data for forskerne.

Tidsriktige tradisjonsteiner

Teinene blir laget av Avigo i Lillesand, og er modernisert med både riktige rømningsåpninger og dobbelt kammer for å hindre utilsiktet rømming.

– Vi har jo fisket med treteiner i lang tid, så nå får vi bevissthet rundt dem igjen, sier han.

Leder for oppryddingsprosjektet var og er havforsker Kleiven. Han forteller at opprydningsprosjektet er i gang, i første omgang med kartlegging av omfanget.

Mens treteiner tradisjonelt har vært hjemmesnekret, finnes det også Reodor Felgen-løsninger i plast. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet

14.500 teiner i løpet av en sesong

I prosjektet har forskerne gjennomført intervjuer med teinefiskere.

– Ut fra det vi hører, kan vi anslå at rundt 14.500 teiner går tapt i løpet av en hummersesong.

I tillegg har de et samarbeid med Norges Dykkerforbund. Dykkerne har rapportert om 10.000 registrerte funn av teiner langs hele kysten. Datainnsamlingen i Raet nasjonalpark foregår med hjelp fra blant annet Green-Bay AS, som kartlegger funn i tilfeldige områder ved hjelp av både dykkere og ROV.

– Dataene herfra vil danne grunnlag for et estimat, sier Kleiven.

Trutning utfordrende

Å holde lovlige mål for fluktåpning har vist seg lettere sagt enn gjort.

– Det er artig med en ny utfordring, sier Kleiven.

Teinene må trutne, og fluktåpningen må derfor lages litt større enn kravet. Ellers blir de for små. Mange av de tradisjonelle treteinene har vært hjemmelagde, og forskerne har fått utviklet en design som kan serieproduseres.

Påbudt råtnetråd

Hovedproblemet har lenge vært bruken av plast i teinene. I 2018 ble det påbudt med såkalt «råtnetråd», for å minske spøkelsesfisket. En bomullstråd skulle gå i oppløsning og åpne teinen etter endt sesong.

– Tråden reduserer langtidseffekten av teinen, sier Kleiven.

Tråden ryker raskere enn treverket rundt, og forskeren forteller at det som til slutt står igjen er en åpen plastkalv med et blylodd. I en moderne skotteteine vil både rammeverk og nett stå igjen.

Plastbruk til livs

Også plastbruken vil forskerne til livs. De tester to forskjellige nett. Det ene er resirkulert av gjenfunnet redskap, den andre av flettet og impregnert bomull.

– Selve stålburet, hvilke miljøutfordringer gir det?

– Det vi ser er at redskap hekter seg fast i hverandre, og danner «redskapsrev» som både er en fare for fiskeriene og for livet i havet.