Toktkoordinator Are Salthaug takker pent nei til å møte Tekfisk i forkanten av årets gytetokt på norsk vårgytende sild. Koronatiltakene er svært strenge for både mannskap, forskere og instrumentpersonell, for som Salthaug sier det: Bryter det ut smitte om bord, er de i «deep shit». Men en stemningsrapport over telefonen gir han gjerne.

– I år virker det som om det er relativt sein gytevandring om vi skal bruke fiskeflåten som et utgangspunkt. Og de pleier jo å finne fisken, sier Salthaug.

– Det er lenge siden vi har hatt en så sterk årsklasse, sier forsker Are Salthaug om 2016-årsklassen, sier forsker Are Salthaug ved Havforskningsinstituttet. Her fra makrelltoktet i fjor. Foto: Erling Boge/Havforskningsinstituttet

Begynner ved Stad

Fredag klargjøres fiskebåtene «Vendla» og «Eros», som Havforskningsinstituttet har leid inn til toktet. 15 personer fra instituttet skal om bord i de to båtene, og planen er å sette kursen nordover tidlig lørdag morgen.

Dekningen av silda begynner ved Stad, men ikke med så tette kurslinjer. Hovedtrykket settes nemlig inn mot området rundt Haltenbanken og Sklinnabanken.

– Flåten ligger cirka på Trænadjupet nå, sørvest av Røst. Erfaringen er at silda vandrer inn til Træna og følger kysten nedover, sier Salthaug.

Han er toktleder på «Vendla», mens Erling Kåre Stenevik har ansvaret på «Eros».

Her kan du høre podkast med Stenevik fra noen år tilbake om gytetokt, bestander og kvoteråd:

Ekkolodd og sonar

Salthaug regner med at det vil ta rundt fem dager før de er fremme ved de helt store sildeforekomstene.

– Erfaringsmessig beveger flåten seg cirka 20 nautiske mil i døgnet, men det gjenstår å se. Det er alltid spennende hvor vi treffer på de store sildestimene, sier han.

Forskerne skal benytte seg av samme metoder og utstyr som tidligere år. Det vil blant annet si at data fra ekkolodd danner grunnlaget for estimatet, og at sonar brukes som et hjelpemiddel ved siden av.

Toktdataene er en av datakildene til bestandsvurdering og kvoteråd for NVG-sild senere i år.

Spent på femåringene

Fjorårets gytetokt viste lovende resultater. Selv om størrelsen på gytebestanden ble beregnet til å være 24 prosent lavere enn på toktet året før, vist 2016-årsklassen gode tendenser.

– Den store spenningen er jo hvor mye vi finner av 2016-årsklassen, bekrefter toktlederen.

Forskerne venter at disse femåringene vil være enda mer til stede i gytebestanden i år. Sterke årsklasser vokser nemlig seint og modnes sakte fordi konkurransen om mat blir så stor.

Derfor har 2016-årsklassen brukt tid på å vandre fra Barentshavet til Norskehavet, der de skal tilbringe voksenlivet.

– Den svømmer ut i Norskehavet når den er rundt fire år, men i fjor sommer var det mange som ikke hadde vandret ut av Barentshavet ennå, forteller Salthaug.

Gytetoktet avsluttes i Tromsø 26. februar. Da skal «Vendla» og «Eros» settes rett inn i loddetokt i Barentshavet.

«Vendla» og «Eros» gjøres klar for årets gytetokt på norsk vårgytende sild. Foto: Kjersti Kvile