Siden 2017 har Sintef Ocean ledet et større prosjekt som skal gi bedre fangstovervåking i ringnotfisket. I forsøkene bruker forskerne blant annet trålteknologi i notfiske.

Nå må bare fisket stå dem bi. En del av prosjektet har livsløp fra 2019 til neste år, og har hatt samarbeidsproblemer med fisken.

Maria Tenningen satser på at oktober skal gi god fangst og gode data for forskerne.

Tenningen er forsker ved Havforskningsinstituttet og leder for arbeidspakke 3, som skal bruke sonarer, både i not og fra fartøy, til å overvåke fiskestimer før og under fangsting.

Maria Tenningen er forsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet

Modifiserte Simrad PX

I noten har forskerne montert ikke bare ett, men to modifiserte Simrad PX-tråløyer fra Kongsberg Maritime. Et tråløye er et lite ekkolodd, som gir trålskipperen både tettere og bedre oversikt over fisken, og kan også gi informasjon om trålens åpning og dybde.

Forskerne kan på denne måten teste om utstyret gir bedre oversikt over stimen tidlig i fangstingen.

Hvis forsøket i oktober går som det skal, vil de få et datagrunnlag som kan si noe om mengden fisk og hvor den står i noten før den lukkes.

Slike estimater av biomasse og relativ plassering i noten kan både hindre at stimen forsvinner ut, og at skipperen kan slippe ut hvis fangsten er for stor.

Todelt tredjedel

Tenningen forteller til Tekfisk at hennes delprosjekt er todelt. Den ene delen ser på stimens adferd både før og under kast, for å se hvordan stimadferd kan påvirke størrelsesestimering og fangsteffektivitet.

Fra sonardataene kan man estimere svømmeretning, hastighet og dybde. Svømmeretning påvirker styrken på ekkoene og forskerne håper å se hvordan adferd påvirker estimater over biomasse før og under fangsting. Denne delen av prosjektet er i tillegg gjenstand for en masteroppgave.

Fangsten sviktet

I den andre delen av prosjektet ser forskerne både på nyutvikling og videreutvikling av akustiske instrumenter. Det er her selve datagrunnlaget har sviktet for forskerne.

Ekkoloddet dekker kun en liten del av noten, og har en forholdsvis lav oppløsning. Forskerne trenger derfor en stor fangst for at fisken ikke bare vises som støy, og for å vise at konseptet fungerer.

– Vi ser at kommunikasjonen mellom sensor og mottager fungerer, men vi har ikke klart å vise at det vi måler gir nyttig informasjon, medgir Tenningen.

Thor Bærhaugen fra Kongsberg Maritime og Jostein Saltskår fra Havforskningsinstituttet sammen med mannskap fra «Fiskebas» diskuterer montering av Simrads SeineEye i snurperingene. Foto: Havforskningsinstituttet

Lav oppløsning

I starten av prosjektet, i juni i fjor, var det nordsjøsilden som sviktet. Dette toktet var et kommersielt forskningstokt på «Vendla».

– Det var bare små stimer, og ikke noe som ga noe datagrunnlag å jobbe videre på.

Totalt har forskerne hatt tre tokt, og de var litt for sent ute til NVG-sildefisket i vår.

Fem meter ned

Under forsøkene er et tråløye montert fem meter ned i noten, og et nede i notringene, der dybdesensoren vanligvis sitter. Tråløyet kan også erstatte denne sensoren, da den gir informasjon om dybde.

I notfiske jobber fiskerne ofte i blinde under selve snurpingen. Båtens sonar er gjerne tatt inn for at ikke noten skal hekte seg fast, og viktig informasjon om mengde og posisjon av fisk i noten kan gå tapt. Selv om sonarene kan brukes under snurping, forsvinner ekkosignalene typisk i motor-, propell- og overflatestøy.

Jan Tore Øvredal fra Havforskningsinstituttet og Thor Bærhaugen fra Kongsberg Maritime følger med på signalene fra Simrads SeineEye. Foto: Havforskningsinstituttet

Avgjørende tokt

I oktober bærer det ut på NVG-sildetokt, et siste og avgjørende testfiske for forskergruppen.

– Hvis forsøkene ikke går som de skal, har vi i det minste et grunnlag for videre forskning når det kommer ny og bedre sensorikk- og kommunikasjonsløsninger.

Hun understreker at dagens tråløye ikke gir like gode bilder som et fullvoksent ekkolodd, men at det kan gi en god indikasjon på stimens omfang og relative plassering i noten. Håper hun.

30 grader tilt

Kongsberg Maritime har modifisert tråløyet for bruk på not, og har i tillegg laget datavisualisering tilpasset notfisket. Tilpasningen til not innebar blant annet at ekkoloddet og akustisk signal for kommunikasjon med hydrofonen pekte i samme retning. Ekkoloddet var igjen tiltet 30 grader ned. Man har testet ulike plasseringer, midt på noten, på begge sider, og to til tre meter under flåen samt i snurperingene.

Under forsøkene måtte tråløyene demonteres før de gikk gjennom Triplex-en om bord.

Blåtann for posisjon

Siden sist tokt har forskerne oppgradert og forbedret kommunikasjonen med tråløyet med en annen hydrofon. Der det akustiske signalet til den gamle kun hadde rekkevidde på 100 meter, vil den nye trolig gi et sikrere signal.

Også blåtannteknologi er i bruk. Sammen med Fosstech har forskerne testet denne teknologien som kan brukes for å indikere plassering av flåtene – et flytelegeme – i overflate. Blåtann fungerer ikke under vann, og fraværet av signal kan også gi en indikasjon av om flåten er gått under. I tillegg gir blåtann-kommunikasjon mulighet til å slå av og på markørlys i mørket.