Nå går en nypublisert, vitenskapelig artikkel langt i å frikjenne fiskerne.

Den litt gjenstridige hypotesen har nemlig pekt på at den torsken som blir tidligst kjønnsmoden, også er den som har størst sjanse til å bringe arten videre. På denne måten har nedfisking av bestandene blitt mistenkt for å skape en kunstig favorisering av tidlig utviklet torsk.

- En milepæl

På fagspråket kalles dette en fiskeri-indusert evolusjon. Naturen selv favoriserer imidlertid på mange måter sen modning, som gir langt større evne til å ikke å bli en plutselig del av næringskjeden. Sent moden fisk får typisk også langt flere avkom.

Olav Kjesbu er havforsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Hege Iren Svensen/Havforskningsinstituttet

Akkurat dét er viktig for at en art skal evne å komme tilbake etter kraftig nedfisking eller overfiske. Tidlig moden fisk er med andre ord dårlig nytt for en bestand på vei opp.

Nå viser ny og overraskende forskning fra begge sider av Atlanterhavet at torsk likevel ikke har fått endrede gener etter at det industrielle fisket tok til for fullt.

Forskningen representerer en milepæl, mener havforsker Olav Kjesbu ved Havforskningsinstituttet i Bergen til Tekfisk. Han er medforfatter i studien, som har forent arbeidskraft mellom norske og kanadiske havforskere og universiteter i USA og Norge.

– Den betyr også at vi i større grad må rette oppmerksomheten mot andre faktorer, slik som påvirkning fra klima.

Evolusjon ingen syndebukk

I den vitenskapelige studien «Genomic stability through time despite decades of exploitation in cod on both sides of the Atlantic» har en gruppe forskere konkludert med at torsken ikke viser tegn til endringer i DNA-et før og etter industrifisket.

Ørestein hentes ut av en torsk. Det er ikke bare alderen som kan leses ut fra otolitten, men også viktig DNA-informasjonen. Foto: Kjartan Mæstad/Havforskningsinstituttet
Otolitter – ørestein
  • Små partikler av kalsiumkarbonat, som er del av balanseorganet i det indre øret hos virveldyr.
  • Registrerer eller sanser kroppens stilling og stillingsforandringer.
  • Kalles også «fiskens ferdsskriver».
  • Forskere kan bestemme alder, vekts, temperaturforhold, diett, vandringsmønster, kjønnsmodning, gyteperioder, genetisk mangfold og forurensning.
  • Alderen leses som årringer i tverrsnittet av et tre.
  • Havforskningsinstituttet leser av rundt 100.000 otolitter årlig.

– Vi kan ikke bruke evolusjon som syndebukk for å unngå det store jobben som vil gjøre det mulig for torsken å komme seg igjen, skriver Malin L. Pinsky i den publiserte artikkelen.

Han er førsteamanuensis ved Rutgers University i USA, landet der også den vitenskapelige artikkelen er publisert.

Et massivt arbeid

Det er et massivt arbeid med historisk vevsmateriale som ligger i bunn for forskningen. Ørestein og skjell fra atlantisk torsk er omhyggelig valgt ut for å gi et representativt bilde av både historisk og dagens bestand. Om vevsprøvene kan virke få – 68 norske og 45 kanadiske – så er det et ressurskrevende arbeid.

– Det er snakk om 11 milliarder sekvenseringer, sier Kjesbu.

Der genetiske undersøkelser gjerne tar for seg bestemte deler av arvestoffet, har forskere både fra Universitetet i Oslo møysommelig helsekvensert DNA-strengene.

De eldste vevsprøvene kan vi takke Havforskningsinstituttets første og fremsynte direktør Johan Hjort for.

– Vi var med i oppstarten av prosjektet, med vevsprøver helt tilbake fra 1907, sier Kjesbu.

Klima og miljø

Tidligere modning ble for alvor satt på dagsordenen i 1990, da forsker Terje Jørgensen dokumenterte tendensen. Først nå har det lykkes forskerne å utelukke at fiskeriene har påvirket fiskegenene.

Gamle otolitter fra otolittarkivet på Dokken. Foto: Anders Jacobsen/Havforskningsinstituttet

Mye tyder derfor på at det er snakk om en såkalt fenotypisk variasjon som påvirker både bestand og modning.

– Fisken og bestanden endrer seg hvis den får mer mat, eller mindre mat. Det påvirkes av ytre faktorer, slik som varmere hav, illustrerer Kjesbu.

Han mener at forvaltningen i vår del av verden er god til å tenke bærekraft, og at det kan forklare et nylig og etterlengtet oppsving i kjønnsmoden alder. Det betyr at vi for alvor er nødt til ikke bare å se på fiskeri alene, men til å se på faktorer som styres av klima og miljø.

– Evolusjon har delvis blitt brukt som en bortforklaring for hvorfor torsk og andre arter ikke har kommet seg etter overfiske, skriver Malin L. Pinsky i artikkelen.

Unikt i verdenssammenheng

Om han ikke selv var til stede da fiskeskjellene og øresteinene – otolitter – ble sirlig arkivert i otolittposer på starten av forrige århundre, skinner stolthet over eget institutt tydelig gjennom telefonlinjen. Det var nemlig vårt hjemlige Havforskningsinstituttet som kunne bidra med de aller eldste vevsprøvene.

– Jeg er nok inhabil, men samlingene er unike i verdenssammenheng.

Forskeren forteller at Hjort var motstrøms i arbeidet med å samle inn ottolitter, og at det «gikk noen tiår» før kritikerne stilnet. I dag nyter dagens forskere med moderne teknologi godt av arkivene. De tilsvarende eldste otolittene fra Canada er fra 1940, og sammen med tilsvarende prøver fra nyere tid har de gitt forskerne et fullstendig bilde over genforskjeller over 100 år.

Øresteiner tas ut av torskehoder i Lofoten. Foto: Frank Einar Iversen