I stedet for tempererte og sydlige strøk, ble det altså vinter og høye bølger for «Dr. Fridtjof Nansen» da forskningsskipet i februar oppdaterte «nodene» på havbunnen utenfor Lofoten og Vesterålen. Nodene er litt som det Nasa gjør på Mars – rigger fylt med sensorikk, kamera og måleinstrumenter.

Dyktig mannskap trosset været

– Dårlig vær og høye bølger gjør operasjonene vanskelig, og ofte umulig. Heldigvis hadde vi dyktig mannskap i tillegg været med oss på toktet, og fikk gjennomført alle planlagte operasjoner, sier forsker Geir Pedersen på Havforskningsinstituttets hjemmesider.

Hør Tekfisks podkast med forskeren her:

Nodene på havbunnen har et fast oppsett med sensorer for å overvåke ulike forhold i dypet. I tillegg til instrumenter for å måle temperatur og trykk, har riggene kamera, hydrofon, ekkolodd. Ekkoloddene gir viktige data om det som er av liv i vannsøylen rundt og over nodene.

Det er mye kabling som må til i dypet, for nodene er utstyrt med landstrøm og kommunikasjon via nettverk. En tykk kabel gir både høyspenning og fiber til anleggene.

Rett på nett

– Når strømmen slås på, får vi umiddelbart tilgang til alle måleinstrumentene fra land, og all informasjonen om havmiljøet rundt noden begynner å strømme inn. Vi ser også umiddelbart om det er fisk i vannsøylen, og får bilder av havbunnen, sier prosjektleder for havobservatoriet, Espen Johnsen på nettsidene.

Nye noder kom på plass i Love havobservatorium, med god hjelp fra «Dr Fridtjof Nansen». Foto: Geir Pedersen/Havforskningsinstituttet

De to nye nodene – node 7 og node 4 – har i tillegg andre sensorer som forskerne nå kan ta i bruk. Node 7 samler blant annet inn registerringer av metan på havbunnen, og vil kunne gi data om hvordan naturlig metan påvirker livet i havet. Node 4, som ligger på 1550 meters dyp, lytter etter menneskelig støy, i tillegg til lyd fra hval. Den vil også samle inn biologiske data fra Norskehavet.

Love havobservatorium ledes av Havforskningsinstituttet, sammen med Forsvarets forskningsinstitutt, universitetene i Bergen og Tromsø, Sintef, Norce og Norges Fiskarlag.

Bak prosjektet står Norges forskningsråd, men også den fossile oljenæringen bidrar til finansiering, gjennom bidrag fra Equinor.

Undervannsdrone gjorde jobben i dypet

Under operasjonen tok toktleder Guosong Zhang og mannskap fra Universitetet i Bergen i bruk den fjernstyrte undervannsdronen Ægir 6000 til å buksere og koble opp undervannsinstallasjonen.

– Nodene installeres ved at de senkes i vannet fra fartøyet, mens Ægir loser noden under vann til rett posisjon. Når noden er på plass, tar Ægir seg også av tilkoblingen til den permanente havbunnsinfrastrukturen: én kontakt for strøm, og én for internett, forklarer Geir Pedersen.

Og hvis du finner nettstedet loveocean.no i søkehistorikken til en du kjenner, så er det altså nettsiden der alle dataene samles og presenteres.

En nabo ønsker den nye riggen velkommen. Foto: Geir Pedersen/Havforskningsinstituttet