Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) forvalter drøyt 300 millioner kroner som sjømatnæringen betaler gjennom den såkalte FoU-avgiften på 0,3 prosent av eksportverdien. Pengene brukes til forskning og prosjekter som skal komme næringen til gode.

– Vi har forpliktelser om å være et verktøy som skal bidra til å finne løsninger som er nyttige og relevante for sjømatnæringen, sier administrerende direktør Geir Andreassen.

Prognose på 315 millioner

IntraFish møter ham og kommunikasjonsdirektør Hans Petter Næs til et videomøte om inneværende års budsjett og prioriteringer.

Budsjettet er basert på prognoser fra Norges sjømatråd, som legger til grunn at eksportverdien blir omtrent like stor som i 2020. Totalbudsjettet til selskapet er dermed 315 millioner kroner.

Fordelingen mellom de ulike segmentene av sjømatnæringen speiler inntektene, noe som gir rundt 183 millioner kroner til forskning rundt havbruksnæringen og 70 til fiskeri. I tillegg er det satt av 43,6 millioner kroner til fellesområder som marked, sameksistens og mel og olje. 16,7 millioner går til kommunikasjon og drift.

Her kan du høre podkast med Geir Andreassen fra 2018:

Ulik vannkvalitet kan gi ulike resultater

– Noe av det vi prioriterer i år er at det skal utvikles nye teknologier for overvåkning av fiskevelferd i havbruk, og at disse kan benyttes til beslutningsstøtte, sier Andreassen.

FHF vil også få utført forskning som går på tapsreduksjon.

– Kunnskap om hva som funker av tiltak mot lus, som kan deles er viktig, men vi vil utvide det med å tillegge hvilken effekter forholdene i den enkelte lokalitet har, det kan bidra til økt effekt av behandling mot lus, sier Andreassen, og viser til at blant annet ulik vannkvalitet kan påvirke.

De vil også se på effekter av at fisken som settes ut er stadig større.

FHF fortsetter også investeringer i prosjekter relatert til områder som kvalitet - farge, tekstur, melaninflekker og så videre.

– Her ønsker vi å få utredet bedre metoder for bedøving av fisk. I tillegg ønsker vi at det utvikles en metode for systematisk vurdering og overvåkning av teksturen i fiskekjøttet, sier Andreassen.

Hans Petter Næs, kommunikasjonsdirektør i FHF. Foto: Anders Furuset

Ressurskontroll og telling av fisk

På fiskerisiden vil FHF blant annet prioritere investeringer i forskningsprosjekter som går på utvikling av ressurskontroll.

– Vi tror at vi kan bidra til økt kunnskap i en forlengelse av utredningen som Pedersen-utvalget la frem i 2019, sier Andreassen.

Det skal også investeres mye i kunnskapsløft innen såkalt sameksistens.

– Det kan bli økende konfliktnivå langs kysten og i havet. Vi ser for eksempel fremvekst av torskeoppdrett igjen. Det er lusemidler og reker, utbygging av havvind og så videre. Det blir bare flere og flere som vil ha areal til sjøs, avslutter Næs.

FHF
  • Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) er norsk sjømatnærings verktøy for å styre næringens investeringer i forskning og utvikling (FoU)
  • FHF er finansiert gjennom en lovpålagt FoU-avgift på 0,3 prosent av eksportverdien på norsk sjømat
  • FHF består av en rekke industrigrupper med representer fra næringen som prioriterer prosjekter og temaer som ønskes belyst
  • FHF driver ikke med forskning selv, men er blant Norges største innkjøpere av oppdragsfinansiert forskning
  • Virksomheten er organisert som et aksjeselskap, heleid av Nærings- og fiskeridepartementet

Slik fordeles oppdrettskronene

  • Fôr og fôrressurser – 7,2 millioner kroner
  • Rammebetingelse – 10,0 millioner kroner
  • Kvalitet – 25,6 millioner kroner
  • Havbruk og miljø – 67,1 millioner kroner
  • Fiskehelse og fiskevelferd – 73,8 millioner kroner
  • Totalt – 183,7 millioner kroner

I tillegg kommer en andel på rundt 20 millioner kroner fra fellesområder som sameksistens, strategiske satsinger og marked og samfunn.

Slik finansieres fiskeriforskningen

  • Fersk og fryst torskefisk - 11,4 millioner kroner
  • Industri konvensjonell (hvitfisk) - 7,4 millioner kroner
  • Skalldyr - 4,9 millioner kroner
  • Pelagisk industri - 11,9 millioner kroner
  • Fiskeri- og fartøysteknologi (hvitfisk) - 18,8 millioner kroner
  • Fiskeri- og fartøysteknologi (pelagisk) - 11,9 millioner kroner
  • Rammebetingelser villfisk - 4 millioner kroner
  • Totalt - 70,3 millioner kroner

Ny struktur for å få bedre forankring

FHF-toppene er tydelige på at det er næringens vurderinger som danner grunnlaget for deres prioritering. For å få strukturert samspillet er det opprettet såkalte faggrupper.

– I løpet av året som gikk omstrukturerte vi faggruppene. Nå er det delt inn fire: Havbruk, hvitfisk industri, pelagisk industri og fiskeri. Dermed mener vi at vi skal få best mulige diskusjoner og innspill, sier Andreassen.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Næs har koronapandemien gjort at de har fått enda bedre kontakt med næringen.

– Vi opplever at folk er blitt veldig vant til å bruke Teams. For en næring som er spredt langs hele kysten kan Teams-møter være veldig effektivt, og vi har fått flere deltagere i de fleste prosjektene våre nå enn vi hadde tidligere, sier han.