Fra nyttår startet en ny sjuårsperiode i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Programmet, som varer fra 2021 til 2027, heter Horisont Europa og etterfølger Horisont 2020.

– Dette er mesterligaen. Konkurransen er tøff, og det krever at du er blant de fremste nasjonalt om du skal vinne frem på en europeisk arena, sier Tom-Espen Møller, spesialrådgiver for internasjonalisering hos Norges forskningsråd.

Økning på 20 milliarder euro

Horisont-programmet er den største arenaen for internasjonal forsknings- og innovasjonssamarbeid som Norge deltar i. Budsjettet for disse neste sju årene er på rundt 95 milliarder euro, 20 milliarder mer enn i forrige periode. Med dagens kurs tilsvarer det omtrent 1000 milliarder kroner.

I alt har norske aktører mottatt 13,6 milliarder kroner i Horisont 2020-midler.

– Generelt har norsk deltakelse vært god, og vi har løftet oss betydelig fra starten av Horisont 2020 til slutten, sier Møller

I utlysninger innen fiskeri og havbruk har Norge ofte vært svært sentrale, mener han.

– Selv om Norge er et lite land, er vi en stor og viktig aktør på havbruk og sjømat.

Horisont Europa
  • EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon startet opp 1. januar i år.
  • Varer fra 2021 til 2027.
  • Etterfølger Horisont 2020 (2014-2020).
  • Programmet støtter alt fra grunnforskning til svært næringsrettede prosjekter, og dekker alle sektorer innen forskning og innovasjon.
  • Det ventes at arbeidsprogrammene med utlysninger publiseres i løpet av april i år.
  • De første søknadsfristene blir trolig på høsten.
  • Ofte er prosjektene samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlige myndigheter.
  • Det meste av pengene går til samarbeidsprosjekter der partnere fra minst tre EU-land eller assosierte land er med.
  • I tillegg er det en ordning rettet direkte mot enkeltbedrifter. Den delen har Innovasjon Norge ansvar for å følge opp.

1,6 milliarder kroner til hav

Norge har mottatt rundt 1,6 milliarder kroner relatert til hav så langt i Horisont 2020. Det utgjør rundt 13 prosent av det Norge har fått fra programmet. Kategorien «hav» omfatter både marin og maritim sektor, så alt er ikke innen fiskeri- og havbruk.

ClimeFish er et av flere prosjekt Norge har deltatt i. Det har sett på hvilke konsekvenser klimaendringene har for fiskeri og havbruk. Forskerne har tatt for seg 73 bestander og 19 arter, og fant at fem av disse hadde forflyttet seg vesentlig fra referanseområdene, skrev Tekfisk ved årsskiftet.

Dafia er et annet prosjekt der Sintef har vært med i et arbeid for å sørge for at ikke et eneste gram fisk skal gå til spille.

I Aquavitae har Nofima stått bak roret og sett på oppdrett av nye og uvanlige arter.

Sultent næringsliv

Møller opplyser at de ofte måler norsk suksess ut fra det de kaller returrate, altså hvor stor del av pengene som går til norske aktører. I programmet før Horisont 2020 som ble avsluttet i 2013, var returraten på cirka 1,7 prosent. Dette er nå økt til 2,5, noe som tilsvarer en dobling i rene penger.

– Det handler jo om at utlysningene i Horisont 2020 er blitt oppfattet som relevante, men det er også fordi det er jobbet godt fra norsk side med å mobilisere til programmet, sier Møller.

Han tror også at Norges omstilling fra oljegullalderen har spilt inn.

– Det har kanskje gjort at norsk næringsliv har vært mer sultne på nye muligheter.

– For internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, er det ingen over, ingen ved siden, sier Tom-Espen Møller om Horisont Europa. Foto: Pressefoto

Nærmer oss balanse

Norge fikk tilgang til forsknings- og innovasjonsprogrammene gjennom EØS-avtalen i 1994.

– Tradisjonelt har vi betalt mer enn vi har fått direkte ut av programmet. Men nå nærmer vi oss en balanse mellom det vi betaler inn og det som går ut til norske aktører, sier Møller.

Han mener at verdien av programmet er mye større enn det som går frem og tilbake av kroner og euro.

– Vi får tilgang til kunnskap, marked og nettverk som går langt utover det vi kunne kjøpt for pengene. Vi er ikke et øyeblikk i tvil om at verdien for bedrifter og det norske samfunnet er et plussregnskap.

Vil ikke skremme

Møller mener EU-programmet gir et stort bidrag for å gjøre forskning relevant for samfunnet og næringslivet. Det er også viktig for å nå større målsettinger knyttet til for eksempel grønt skifte og digitalisering.

Og selv om dette altså er en mesterliga, ifølge spesialrådgiveren, er han opptatt av å ikke skremme vekk noen.

– Det er heller ikke sånn at du må ha vært med i gamet i 20 år for å vinne frem. Det finnes mange eksempler på aktører som ikke har mye erfaring med å delta i internasjonale prosjekter som har fått støtte.