I et år har forskere ved Runde miljøsenter, Møreforsking og Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) kartlagt restråstoff fra fiskerinæringen og landbruket i Møre og Romsdal. Nå er rapporten klar.

Ideen har vært å se på nye produkter innen mat, fôr eller gjødsel som kan lages av restråstoffet.

– Håpet var at det skulle komme ideer til nye prosjekter, produkter og nye måter å bruke restråstoffet på. Mange bedrifter har en våt drøm om å finne opp noe som kan bli veldig godt betalt, sier prosjektleder Anne-Kristin Løes til Tekfisk.

Blå og grønn næring

I rapporten defineres blå og grønn verdikjede slik:

  • Blå verdikjede omfatter sjømat og andre produkt som dyrkes eller høstes fra havet, eller fra vann (installasjoner eller vassdrag) på land. I rapporten inkluderer blå verdikjede villfanget fisk og skalldyr fra havet, mens fiskeoppdrett er holdt utenom. En årsak til dette er at restråstoffene, med unntak av slam (fiskegjødsel) gjennomgående er svært godt utnyttet i oppdrettsnæringa. Vill fisk er også godt egnet som gjødsel i økologisk dyrking.
  • Grønn verdikjede omfatter mat, trevirke, fiber og eventuelt andre produkt som dyrkes eller høstes fra landjorda. Restråstoff fra trevirke og fiber er ikke tatt med i rapporten, mens saueull er tatt med.

Bedre utnyttelse

Utnyttelsesgraden av restråstoff er økende.

– Det er ikke sånn at masse restråstoff ligger og råtner. Håndteringen er god, men det er mye restråstoff som kunne vært enda bedre utnyttet eller bedre betalt, sier Løes.

Hun trekker frem fiskebein-rester etter ensilasje som et eksempel.

– Bein inneholder mye fosfor som er viktig for landbruket og som vi er i ferd med å gå tom for på verdensbasis. Disse fiskebeina har ikke noen god anvendelse i dag og burde blitt tatt bedre vare på, sier prosjektlederen.

Store ulikheter

Møreforsking har forsket mye på restråstoff fra fiskerinæringen i flere år, blant annet på nye marine arter og nye bruksområder for restråstoff for eksempel fra makrell.

For Løes har det vært tankevekkende hvor mye bedre restråstoffet fra blå næring er betalt enn restråstoff fra grønn næring. For selv om det er snakk om to primærnæringer, er ulikhetene store, understreker prosjektlederen.

– Blå og grønn sektor har forskjellige verdikjeder, og de har ikke så mye med hverandre å gjøre, sier hun.

Fiskerinæringen eksporterer varene i stor grad, mens norsk landbruk for det meste selger produktene sine innenlands. Statsstøtte og tollvern er også en forskjell fra fiskerinæringen.

Ved å kombinere grønn og blå verdikjede kan det dukke opp nye konsept som kan gi lokal verdiskaping, mener prosjektleder Anne-Kristin Løes ved Norsøk. I bøttene er det algefiber og fiskegrakse som kan egne seg til gjødsel. Foto: Vegard Botterli

Litt folkeopplysning

Derfor har det også vært viktig at næringene blir bedre kjent med hverandre og at de lærer av hverandre. I rapporten beskrives både fiskerinæringen og landbruket. Forskerne har også laget en oversikt over hva slags restråstoff som kan være tilgjengelig fra næringene.

– Det er kanskje litt banalt det som er kommet ut av prosjektet, en liste med ditt og datt, innrømmer Løes. – Men det er god folkeopplysning i dette. Grønn sektor trenger å lære av blå sektor og motsatt. Rapporten er nyttig for folk som vil jobbe videre med blågrønne prosjekter.

Flere prosjekter

I rapporten peker forskerne blant annet på at deler av lovgivningen må endres dersom restråstoffet skal utnyttes godt nok. For eksempel er det ikke lov å gi drøvtyggere proteiner fra fisk eller å fôre insekter med animalsk protein med unntak av melkeprodukt, egg og honning.

Målet fremover er at de tre forskningsinstitusjonene i prosjektet skal fortsette med samarbeidsprosjekter med næringslivet i Møre og Romsdal. Det vil forhåpentlig gi mer konkrete produkter og ideer.

– Vi jobber med en prosjektsøknad til et europeisk forskningsprogram. Målet er å få hektet på industriaktører, sier Løes.

Skipper Øyvind Uran fra linefartøyet «Leinebris» besøkte bøndene Konrad Kongshaug og Magnhild Slatlem på Averøy i forbindelse med prosjektet. Foto: Norsøk

Et godt sted å starte

Det blågrønne samarbeidsprosjektet er så langt støttet med 5 millioner kroner fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Rundt halvparten gikk til prosjektet Løes har ledet, som også inkluderte undersøkelser av miljøgifter i marine restråstoff. Resten gikk til feltarbeid som gikk på kystøkologi.

– Fylket ønsket at vi skulle bli bedre kjent og ha et strategisk samarbeid. Det er også fordi bioøkonomi og blågrønt samarbeid er i vinden, sier Løes.

– Er funnene deres representative for landet?

– Det er et vanskelig spørsmål. Vi har vektlagt Møre og Romsdal, og jeg må si at om det er noe sted som ligger til rette for blågrønt samarbeid, så er det her. Vi har en ganske betydelig landbrukssektor, samtidig som vi er et veldig blått fylke med både oppdrett og fiskeri, svarer Løes.