Tilbake på 1980-tallet var det et omfattende norsk fiske etter haneskjell i Svalbardsonen. Arten ble imidlertid høstet ved skjellskraping, en metode som ble forbudt i 1992. Siden da har fisket så å si ligget brakk.

To selskaper jobber med løsninger med mål om igjen å sette i gang kommersielt fiske etter kamskjellarten. Ett av dem er Tau Tech, en gründerbedrift basert i Ålesund.

De jobber med en metode som de håper skal være både miljøvennlig og effektiv.

– Det er jo det kritiske. Nordområdene der de store forekomstene av arten er, er spesielt sårbare. Det viktigste for oss og myndighetene er å frembringe en bærekraftig teknologi, sier Øystein Tvedt, daglig leder i Tau Tech.

Disse karene har startet Tau Tech. Fra venstre: Bjørn Espeland, Kjell Asbjørn Johnsen, Sverre Olav Farstad, Øystein Tvedt, Jan Rogne og Bernt Rogne. Foto: Tau Tech

Testet redskapen

I slutten av januar gjennomførte de et ukes langt tokt hvor de testet redskapet de har utviklet. Toktet var første ledd i et forskningsløp Tau Tech har sammen med Havforskningsinstituttet. Med på det innleide servicefartøyet var også folk fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) og Sintef.

– Vi er godt fornøyde med toktet. Vi avventer selvfølgelig rapporten og testene som gjøres av Havforskningsinstituttet og Niva nå, sier Tvedt til Tekfisk.

Haneskjell
  • Haneskjell er et kamskjell man finner i nordområdene.
  • Den finnes langs kysten av Nord-Norge og i havområdene ved Jan Mayen og Svalbard.
  • På slutten av 1980-tallet foregikk det et omfattende haneskjellfiskeri på de store skjellfeltene i Svalbardsonen.
  • Dette fisket ble avsluttet i 1992.
  • Territorialgrensen for Svalbard og Jan Mayen ble utvidet fra 4 til 12 nautiske mil i 2004. Dette betyr at det er et mindre område å fiske på enn det var i 1980-årene.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Foreløpig hemmelig

Selskapet er fremdeles i en patentprosess, så Tvedt kan ikke si noe om hva teknologien består av. Fiskeribladet skrev om selskapet for halvannet år siden og beskrev en høstingsmetode basert på et vakuumsug.

– Det er ikke så veldig presist. Heldigvis, holdt jeg på å si, sier han i dag og ler litt.

Tvedt kan imidlertid lette litt på sløret om hvordan ideen oppsto blant de seks gründerne som står bak selskapet.

– En del av oss har erfaring fra fisket på 1980-tallet, forteller han.

De var alle nysgjerrige på hvordan det lå an med arten i dag, og skjønte fort at det har ligget stille siden 1992.

– Det handler om at man ikke har presentert en ny måte å fiske på som er skånsom og effektiv nok, sier Tvedt.

Overraskende bra

Med manglende kommersiell interesse har det også vært minimalt med forskning på haneskjell. Det kan det muligens bli fart på nå. Forsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet deltok på toktet i januar.

– Jeg vil ikke si vi var skeptiske i forkant, men vi var spørrende til om det ville fungere. Dette er jo en form for støvsuging. Redskapen i seg selv vil jeg si fungerte overraskende bra, sier han til Tekfisk.

– Jeg var med på det forrige eventyret på vernesonen på Svalbard og Jan Mayen. Et eventyr på den måten at det gikk over stokk og stein, sier forsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet. Han forsker på snøkrabbe, men snart kan haneskjell bli aktuelt igjen. Foto: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

Venter på velsignelse

Havforskningsinstituttets jobb i denne omgangen er å se på effekten redskapet har på bunnfaunaen. En rapport skal være klar i slutten av mars.

En forutsetning for å gå videre med prosjektet er at Fiskeridirektoratet aksepterer metoden som tilstrekkelig skånsom. Før det vil Havforskningsinstituttet ikke starte noen kartlegging av bestanden.

– Vi vil ikke gå inn og bruke masse penger, om det viser seg at dette ikke blir en realitet. Vi venter på at Tau Tech får velsignelse fra direktoratet, sier Sundet.

Vet lite om bestanden

Sundet var bestandsansvarlig for haneskjell på 1980-tallet, men siden skulle det bli stille på den fronten. Haneskjell ble nærmest et skjellsord.

– Redskapen som ble brukt ga en veldig belastning på bunnfaunaen. Det var ikke bærekraftig verken biologisk eller økonomisk, sier Sundet.

Havforskerne har hatt noen undersøkelser i 1996, 1997 og 2006, som viste at rekrutteringen har vært god etter at fisket stoppet, men ellers vet de lite om hvordan bestanden har utviklet seg.

– Forhåpentlig vil dette danne grunnlag for å etablere nye typer mottak og videreforedlingsprosesser i Norge, sier Tvedt, sier Øystein Tvedt (t.v.). Her sammen med kompanjongene Sverre Olav Farstad, Bernt Rogne og Jan Rogne. Foto: Tau Tech

Én konkurrent

Safe Offshore i Volda på Sunnmøre er det andre selskapet som utvikler teknologi for haneskjellhøsting. Også de har inne en patentsøknad, som gjør at eier Robert Welsvik er svært forsiktig med å uttale seg.

– Det er ikke så mye jeg kan fortelle. Når patentet er offentliggjort av patentstyret, skal vi gjennomføre noen feltstudier på Tromsøflaket, sier han til Tekfisk.

Han håper dette kan skje til våren.

10–20 båter

Haneskjell ligger kystnært langs den nordlige delen av norskekysten i tillegg til ute i havet ved Svalbard og Jan Mayen. Det er i havet de største bestandene ble kartlagt på 1980-tallet. Tau Tech vil basere seg på havfiske.

For halvannet år siden skrev Fiskeribladet at Tau Tech beregnet at det kan bli snakk om fiske for 10–20 nye båter, og en eksport på mellom 10.000– 20.000 tonn haneskjell i året.

– Nye kartlegginger av bestanden vil avgjøre hvor mye som kan beskattes, men konseptet legger til rette for det. Det er vi ikke mindre trygge på, sier Tvedt.

Olje og fisk

Seks personer har startet Tau Tech. Alle er fra Ålesund, og Tvedt kaller dem «barn av oljekrisen».

– De fleste av oss har jobbet i en kombinasjon av olje/offshore og fiskeri. Og så har vi drevet med litt annen type gründerskap i tillegg, sier han.

De har også fått med to investorer på laget: Eivind Volstad gjennom Volstad Invest og Sverre Andreas Farstad gjennom Saf Invest.