Utviklingstillatelser har vært et av de virkelig store temaene i norsk laksenæring de seneste par årene. Ordningen var i første omgang en tidsbegrenset forsøksordning, med søknadsfrist 17. november 2017.

- Kraftig virkemiddel

Hele 104 søknader kom inn, og de fleste har nå fått første vedtak. De fleste søknader er avvist, og de aller fleste avslagene er påklaget. Likevel har ordningen hatt mye for seg, mener Norsk Industri.

– Vi ser at utviklingstillatelsene har vært et skikkelig kraftig virkemiddel for teknologiutvikling, kompetanseutvikling og nye investeringer, sier Stål Heggelund til IntraFish.

Fagsjef Stål Heggelund i Norsk Industri. Foto: Anders Furuset

Han er fagsjef i Norsk Industri, en bransjeforening i NHO–systemet. Norsk Industri organiserer rundt 150 ulike bedrifter som leverer utstyr til havbruksbransjen, i tillegg til Mowi.

– Utviklingstillatelsene har vært en katalysator for de ulike industrimiljøene i havnæringen. Se for eksempel på Nordlaks og deres Havfarm-prosjekt. Der er 30–40 prosent av investeringene norske. Selstad leverer nøter, Scana Offshore fortøyning, RollsRoyce LNG–fremdrift til brønnbåten og så videre, sier Heggelund.

Han viser også til Midt-Norsk Havbruk sin Aquatraz som ble bygget ved Fosen Yards i Trøndelag, NRS sitt samarbeid med Aker Solutions om «Arctic Offshore Farming» og Kongsberg Maritime sine leveranser til Salmars havmerd.

– For strengt

Heggelund har skrevet et eget kapittel om utviklingstillatelser i Norsk Industris årlige konjunkturrapport som publiseres senere denne måneden.

– Vi ønsker å sette fokus på det med videreføring av ordningen. Det har vært mange utfordringer med den første runden, og vi håper at vi kan lære av prosessen som har vært, sier han.

– Hvilke utfordringer tenker du på?

– Mange har vært frustrert over saksbehandlingen i Fiskeridirektoratet. De var nok ikke klare verken organisatorisk eller faglig for å håndtere alle søknadene som kom inn. Mye av det har etter hvert blitt rettet opp med oppbemanning og bruk av ekstern kompetanse.

Her kan du høre podkast med Fiskeridirektoratets Anne B. Osland (spilt inn i fjor sommer):

Trangere nåløye

Heggelund håper at saksbehandlingen blir ferdig i løpet av året. Men det er ikke bare saksbehandlingstiden Norsk Industri er misfornøyd med – de mener også at retningslinjene fra Nærings– og fiskeridepartementet ikke var klare nok, og at det gis for mange avslag.

– Vi mener at det er gitt alt for få utviklingstillatelser i forhold til søknadene som er innlevert. For å sikre at en når målsetningene med utviklingstillatelsene, burde flere ha blitt innvilget. Det gjelder særlig de litt mindre prosjektene, som var planlagt drevet i fjordene, hvor Norge har konkurransefortrinn.

– Er dette kritikk av departementet som har besluttet retningslinjene eller direktoratet som behandler søknadene?

– Litt av begge egentlig. Det virker som måten direktoratet har vurdert det på har utviklet seg etter hvert som søknadsprosessen har skredet frem, og at nåløyet har blitt trangere. Verdien som legges til grunn for en tillatelse har gått fra 50 millioner til kanskje over 150 millioner kroner – det har heller ikke bidratt til å forløse flere prosjekter, sier Heggelund.

Han mener at vurderingen av hva som er «betydelig innovasjon» synes å ha endret seg underveis.

– Utlysningsteksten fra departementet tok ikke god nok høyde for det antall søknader som kom, og bredden i dem. Det har vanskeliggjort arbeidet for direktoratet, blant annet på konsepter som ser like ut, men ved nærmere ettersyn ikke er det.

. Aquatraz-merden i Eiterfjorden i Trøndelag. Foto: Steingrim Holm/Midt-Norsk Havbruk

– Ikke statsstøtte

Utviklingstillatelser kan konverteres til ordinære matfiskkonsesjoner mot et vederlag på 10 millioner kroner pluss, justert for inflasjon. Det har fått mange til å stille spørsmål rundt ordningen. For eksempel har Dagens Næringsliv (DN) omtalt ordningen som statsstøtte. I en leder i romjulen skrev avisen blant annet:

«Nå ender staten opp med å dele ut flere milliarder kroner i form av billige konsesjoner til et fåtall prosjekter som i hovedsak satser på å teste ut havbruk offshore eller i lukkede anlegg».

– Enkelte i media og politikken snakker om statsstøtte. Det er helt feil. Det er ingen penger som betales til bedriftene – tvert imot. Den enkelte bedriften tar hele risikoen og utviklingsarbeidet, og må også betale for å konvertere tillatelsene, sier Heggelund.

– Ja, men prisen for konvertering på 10 millioner kroner er langt under markedsprisen som kanskje er rundt 150 millioner kroner?

– Husk at de også kanskje ha investert mer i prosjektet enn markedsprisen. Myndighetenes oppgave er å legge rammebetingelsene på plass, for å få en god innovasjonstakt. En kan ikke forvente at private bedrifter skal betale for innovasjoner som skal komme en hel næring til gode.

Priser opp mot markedspris

I dagens ordning kan utviklingstillatelser konverteres til ordinære tillatelser etter prosjektet er gjennomført, også om det mislykkes. Det mener Heggelund bør endres.

– Vi ser for oss en ordning hvor konverteringsprisen avhenger av hvor mye av målekriteriene en oppnår. Om en for eksempel bare løser 30 prosent av problemet, er det ikke naturlig at en ikke betaler mer enn en som oppnår 100 prosent løsning, sier Heggelund.

Han ser for seg at de som mislykkes – altså oppnår 0 prosent av ønsket måloppnåelse, må betale inntil full markedspris for konvertering.

– Blir ikke det veldig dyrt – de har også hatt store investeringer først?

– Jo, men da vil en heller ikke få mange søknader som ikke er basert på gode, gjennomtenkte løsninger. Det vil også gjør at direktoratet kommer raskere gjennom søknadsbunken.

Ønsker fiskevelferd som ett av flere nye kriterier

I den nye runden med utviklingstillatelser som Norsk Industri ønsker, som de kaller «Utviklingstillatelser 2.0», ønsker organisasjonen at det også legges vekt på fiskevelferd.

– Vi mener at den nye ordningen må sette veldig konkrete krav til innovasjonshøyde, miljø, fiskevelferd og informasjonsdeling – i tillegg til krav om utslipp og lus. Vi må også prøve å finne en løsning hvor en kan komme opp med prosjekter som fokuserer på kystnære miljø, sier Heggelund.

Flere andre, deriblant Mattilsynet, har tidligere også tatt til orde for at fiskevelferd bør vektlegges i tildelingene.

Kunnskapskonferanse

Norsk Industri ønsker videre at de arrangeres en konferanse før utformingen av neste runde.

– Vi må få en kunnskapskonferanse hvor direktorat, departement og næringsaktører kommer sammen og utveksler kunnskap og erfaring om første runde.

Heggelund etterlyser også mer spesifikk utlysning.

– Dermed kan en unngå at søkere skyter over eller under mål i sine planer.

Han gjentar at også de mindre, og kystnære prosjektene må få mulighet til å slippe gjennom nåløyet.

– Vi kan ikke legge opp til et system hvor prosjektene blir så store at ikke de små og mellomstore oppdretterne har mulighet til å gjennomføre det.