Ulike studier har nemlig vist at sjøpølse kan fungere mot kreft, oksidering, inflammatoriske sykdommer som artritt, overvekt, diabetes og trøtthet.
– Ingen har fått de norske sjøpølsene til å gyte, og deretter fôre larvene til de blir fullvoksne, forteller SINTEF-forsker Jan Ove Evjemo, og viser fram et fotogent eksemplar av sjøpølsa som finnes i våre farvann.
Vi befinner oss i et forsøksrom på Sintef Oceans SeaLab. I to kvadratmeterstore kar ligger det noen titalls norske sjøpølser. Kanskje kan nettopp disse vakre skapningene vise seg å være starten på et helseeventyr? Sjøpølsene inneholder nemlig en rekke komponenter som er bra for oss, og nå jobber et forskerteam med å finne ut hvordan man kan drive intensiv produksjon av disse.
Hovedutfordringen er gytingen
Så langt har sjøpølsene ligget her et par måneder. Målet med prosjektet er å få dem til å produsere avkom i løpet av sesongen 2020.
– Hovedutfordringen er å få dem til å gyte, og deretter finne gode måter å fôre de på, så dette blir spennende, forteller Evjemo.
Arten gyter på samme måte som fisk ved at hunnene produserer egg og hannene sperm. Eggene befruktes deretter i vannet. Etter klekking er sjøpølsene frittsvømmende en kort periode, før de går ned til bunnen og lever der resten av livet.
Skal stressteste sjøpølsa
Forskerne skal teste ut flere av de produksjonsmetodene som benyttes på asiatiske sjøpølser. De norske sjøpølsene er nemlig ikke så ulike de som finnes i Asia.
– Planen er å få dem til å gyte ved å eksponere dem for ulike former for stress, forteller Evjemo.
Forskerteamet skal gjøre forsøk med å endre både de fysiske og kjemiske betingelsene slik som temperatur, lys, vannstrøm og ulike vannkvaliteter.
– Med disse metodene, eller med en kombinasjon av dem, så tror jeg vi skal få til dette, sier Evjemo.
Sjøpølsene har store mengder egg og sperm, så det trengs ikke særlig stor stamdyrpopulasjon for å lage en stor produksjon.
– Dette forutsetter at vi utvikler en metode for å sette i gang fôringen av de nyklekte larvene raskt nok, og optimaliserer produksjonen slik at vi oppnår god vekst og overlevelse frem til de når høstbar størrelse, sier Evjemo.
Eksklusiv råvare
Når forskerne har fått sjøpølsene til å gyte er planen på lang sikt å bygge landbaserte anlegg hvor de skal vokse til kommersiell størrelse. De vokser trolig raskere i et kontrollert landbasert system enn i naturen. I havet kan de bli opptil en halvmeter.
– Sjøpølsene kan brukes både som helsekostprodukt eller mat. I Kina er det vanlig å få de servert på restaurant – først og fremst på grunn av helsegevinsten, forteller Evjemo.
Prosjektet er et samarbeid med Seafood Home. De produserer i dag et kosttilskudd som i sin helhet baserer seg på sjøpølse. Produktet, som heter Aminoblue, har vært på markedet i litt over to år, og har så langt fått svært positive tilbakemeldinger fra brukere. På sikt har Seafood Home planer om å kunne utvikle flere produkter.
Dagens helsekostprodukt lages av sjøpølser høstet fra naturlige bestander i området rundt Island, men ettersom arten vokser såpass sakte, er tilveksten for lav til å tilfredsstille markedet.
– De fleste steder man fanger sjøpølser som vokser naturlig er de overbeskattet. Derfor er det viktig å finne måter å produsere dem kommersielt på, sier Evjemo.
Kartlegger sjøpølsas aktive stoffer
Samtidig med utviklingen av selve produksjonskonseptet for sjøpølsene skal forskerne gå i dybden, og se hva som finnes i organismene.
SINTEF-forsker Antonio Sarno er analytisk biokjemiker, og skal undersøke hvilke bioaktive stoffer som finnes i arten.
– Det blir kjempespennende å se nærmere på hva slags effekter de kan ha på helsa vår – enten de benyttes hele, eller som ekstrakt i kosttilskudd og medisiner, sier han.
Ifølge Sarno finnes det allerede god dokumentasjon på at sjøpølser kan ha positive helseeffekter mot flere lidelser.
– Ulike studier har vist at de kan fungere mot kreft, oksidering, inflammatoriske sykdommer som artritt, overvekt, diabetes og trøtthet. Potensialet er enormt, avslutter han.
Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsiden til Gemini.no
