Meningene har vært mange om hvorfor blåskjellene langs kysten av Sør-Norge nærmest har forduftet. Er det glupske krabber som har skylda? Kan det kobles til fravær av torsk?

Inntil nå har forskningen ikke kunnet peke på en konkret årsak til at blåskjellene er på så kraftig retur.

– I andre land er det påvist hvordan byttedyr øker i forekomst og endrer økosystemet når antall rovfisk minker etter for eksempel overfiske. I våre kystfarvann er ikke dette særlig studert, men etter at torsken nærmest er forsvunnet fra Sør-Norge forventes en økning blant torskens byttedyr som leppefisk og krabbe. For oss har det derfor vært viktig å studere hvilken påvirkning disse små rovdyrene har på hele økosystemet, forklarer seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (Niva), Hartvig Christie, i en pressemelding. Han er forfatter av den ferske publikasjonen Disappearing Blue Mussels – Can Mesopredators Be Blamed?».

Glupske rovdyr

Forskerne fra Niva har brukt store, kunstige tidevannsbassenger for å undersøke hvordan to såkalte mesopredatorer (predatorer/rovdyr på mellomnivå) påvirker strukturen i bestemte typer økosystemer under vann. I økosystemer på hardbunn der blåskjell lever, gjelder dette særlig leppefisken bergnebb og strandkrabbe.

Av meldingen går det fram at forskernes bassengundersøkelser tydelig viser at blåskjellene raskt ble konsumert av krabber og bergnebb. Etter bare noen timer var det meste av de små delikatessene konsumert av disse glupske rovdyrene. Til sammenligning ble det registrert høy overlevelse i bassengene uten tilførsel av rovdyr.

Rekker ikke å vokse opp

Med visshet om at både strandkrabbe og bergnebb rapporteres å øke i antall – sannsynligvis relatert til mangel på eller nedgang i antall av større predatorer som torsk – mener forskerne at bassengforsøkene tydelig viser effekten av et høyere predasjonstrykk på små blåskjell.

– Selv om disse resultatene ikke utelukker andre årsaker til kollapsen i blåskjellbestanden, viser de at leppefisk og strandkrabber raskt og effektivt fjerner all blåskjellyngel slik at blåskjellene ikke rekker å vokse opp. Skjellene ble raskt angrepet og spist selv om bassengene rommer rikelig med andre byttedyr som snegl, børstemark, tanglopper og andre små krepsdyr, uttaler seniorforsker i Niva og medforfatter av overnevnte publikasjon, Eli Rinde, i pressemeldingen.

Les mer om blåskjell:

Potensialet for dyrking av blåskjell er stort, men det trengs aksept fra samfunnet

Denne båten skal brukes ved dyrking av blåskjell

HI-rapport: Blåskjel og tare kan bli dei nye store oppdrettsartane