Veterinær og styremedlem i Tekna havbruk og fiskehelse, Karoline Skaar Amthor, mener at næringen må samle inn mer data fra hele produksjonskjeden.

– Å gi syk fisk en diagnose, løser ikke problemet. Vi må spørre om hvorfor fisken ble syk, noe som er en veldig kompleks prosess. Det påvirkes av genetiske faktorer, ytre faktorer og immunologiske faktorer. Når sykdommen har oppstått, er det egentlig for sent, sa Amthor på et debattmøte i regi av Tekna denne uken. 

Tema på møtet var stordata, skriver IntraFish.

Fisken må avgjøre

Hun etterlyste mer informasjon for hele verdikjeden, fra avl til matfisk.

– Det er ikke god nok flyt av data fra de ulike prosessene.

Veterinæren mener også at fisken, og ikke ledig brønnbåtkapasitet, må avgjøre når settefisken skal settes i sjø. Og at en må lære av egne og andres feil.

– Hvis vi ikke vet hva vi gjorde galt i går, kan vi heller ikke bli bedre i morgen.

Hun ser stort potensial i at datainnsamling blir automatisert og standardisert.

Her kan du høre podkast om digitalisering i havbruksnæringen:

- Datadrevne selskap gjør det best

Trond Henriksen er strategi– og teknologidirektør i IT-selskapet Atea.

– Generelt sett gjør datadrevne selskaper det bedre enn selskaper som ikke er drevet av data. De driver av fakta og observasjoner, og ikke skjønn, sa han.

Han mener at oppdrettere har mye å hente ut på å ta i bruk stordata. Samtidig mener han at næringen selv må ta ansvar for å utarbeide standarder, slik at data blir enhetlig og sammenlignbar.

Trond Henriksen, Atea Foto: Agnar Berg

Brit Tørud, fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, poengterte at næringen må gjøre det beste ut av dagens data, og samtidig jobbe med å forbedre dataene sine. Som Amthor er hun interessert i å finne ut hva som har skjedd før fisken faktisk døde eller ble syk.

– Hvis vi skal forbedre oss, må vi kunne måle hva vi driver med. Fiskehelseordningen har drevet med velferd i lang tid, men med ulike systemer. Sånn sett er velferdsindikatorer for oppdrettslaks som nylig ble gitt ut første steg for å få til dette, sa hun, og viste til det FHF–finansierte prosjektet Fishwell.

Parallelt med dette jobber Veterinærinstituttet med et fireårig teknologiprosjekt for å se på nye metoder for å måle fiskevelferd uten å ta livet av fisken.

– Så er det slik at for å samle inn data, må de håndteres og sendes tilbake til oppdretterne. Om vi skal få godvilje fra dem som bidrar med data, må de få noe igjen for det, mente hun.

Hun var også tydelig på at oppdrettere og forskere må bli flinkere til å dele negative erfaringer.

– Både gode og dårlige erfaringer må samles. Det må være krav til at det skjer registrering, og på en objektiv og vitenskapelig måte. Dermed kan vi unngå å gjøre de samme feilene igjen og igjen.

Fire effekter av digitalisering

Dag Sletmo, sjømatanalytiker i DNB. Foto: Camilla Aadland

Sjømatanalytiker Dag Sletmo i DNB ser for seg fire effekter av økt digitalisering i sjømatsektoren:

  • Økt volumvekst – da en vil få lavere miljømessig påvirkning og dermed politisk aksept for økt produksjon
  • Lavere priser – som følge av høyere volum
  • Lavere kostnader – som følge av høyere volum og mer effektiv produksjon
  • Økt verdiskaping – ikke bare for oppdrettere, men også for leverandører – selv om noen tradisjonelle leverandører kan få lavere verdiskaping om de ikke omstiller seg

– Om vi ser på ulike bransjer, er det veldig forskjellig hvor langt de har kommet i digitaliseringen. I banknæringen har en kommet langt. I taxi–næringen har vi sett hvordan digitalisering kan endre spillereglene (Uber), mens det påvirker også detaljhandelen mye. I lakseoppdrett er en fortsatt helt i startfasen, sier Sletmo.

Her kan du høre podkast med Sletmo, som lenge har vært opptatt av digitalisering (spilt inn i sommer):