– Vi har knapt et eneste algeprosjekt i dag som vi finansierer. Jeg har også sjekket ulike kontorer vi har langs kysten, der er det kanskje noe mer interesse for feltet, men ikke mye. Vi får foreløpig ganske få forespørsler om lån til slike prosjekter, sa Dag Sletmo, seniorrådgiver i sjømatavdelingen i DNB, under Teknas Algekonferanse nylig.
Der slo Sletmo fast at DNB gjerne vil bli en bank for algebedrifter også.
Til tross for at næringen er liten i Norge, trekker Sletmo frem at tang og tare er en kjempestor næring i et globalt perspektiv.
– Det produseres årlig om lag 30 millioner tonn tang og tare, eller makroalger som det ofte kalles. Denne produksjonen er dominert av Kina og Indonesia. Om det skal bli interessant å produsere alger i Norge, må vi kunne tilby noe annet enn det som tilbys fra Asia.
Store volumer, men lave priser
En av grunnene til dette er at om en ser på den årlige globale eksporten av sjømat, ligger verdiene på 160 milliarder dollar.
Her utgjør bare tang og tare omtrent 1 milliard dollar, mindre enn en prosent av total eksport, selv om tang og tare utgjør anslagsvis 15 prosent av sjømatproduksjonen målt i tonn. Det er først og fremst grunnet lave priser for produktet.
– Men det skyldes også en lav eksportandel siden produkter med stort volum og lav verdi ikke lar seg transportere langt av økonomiske årsaker. Med norsk kostnadsnivå trenger vi høye priser, og med et lite hjemmemarked trenger vi å eksportere det meste av produksjonen, så vi må gjøre det på en annen måte – mer industrialisert høsting og dyrking, og mer høyverdige produkter med høye priser, sier han til IntraFish.
Norge er fremdeles tidlig i oppstarten
– Om vi ser på situasjonen i Norge i dag, høstes det omtrent 160.000 tonn tang og tare årlig. Omtrent alt er villhøsting, oppdrett er foreløpig bitte lite. Eksportverdien av tang og tareprodukter fra Norge er cirka 1,5 milliarder kroner, sier Sletmo.
Han legger til at selve fangsten utgjør bare en marginal del av dette beløpet. Det vesentlige beløpet er knyttet til utvinning av alginat som brukes i mat- og farmasøytisk industri blant annet.
Sletmo viser til fem kriterier som må oppfylles om algeproduksjon skal bli lønnsomt i Norge:
- Naturressurser
– Det har vi på plass. Vi har den største forekomstene av tang og tare i Europa.
- God teknologi
– Her har vi et godt utgangspunkt, men det gjenstår mye utvikling. Dette gjelder ikke bare for høsting og røkting, men også innen bearbeiding og prosessering mot sluttprodukter.
- Forvaltning i samarbeid med næringsliv
– For at dette skal bli en suksess, må også forvaltningen tilrettelegge og regulere den nye næringen. Der er Norge sterk i internasjonal sammenheng.
- Oppskalering
– Når man driver med utvikling fokuserer man først på å få til ting på laboratorier og i pilotanlegg. Men å få det til der er ikke nok. I alle industrier møter man nye utfordringer når man skal produsere i stor skala for å få ned enhetskostnadene.
- Det må finnes et marked for produktet
– Dette markedet må utvikles parallelt med at produksjonen økes. For noen avanserte anvendelser er kanskje markedet der allerede, for andre ikke. Men for mat må det utvikles i vår del av verden. Vi har ikke den samme tradisjonen for å spise tang og tare som i Asia.
Kan bli utfordrende
På et spørsmål om DNB vil ha lavere terskel for risikable lån innen algeoppdrett i fremtiden, svarer Sletmo:
– En etablert forretningsmodell, et etablert marked og dokumentert evne til å tjene penger er viktig før banker vil bevilge lån, og det er alltid utfordrende for en ny næring. Egenkapital og offentlige tilskudd er det som normalt gjelder i tidlig fase før man får lånekapital.
Les også:
Dyrking av alger er viktig for en fremtidig bærekraftig matproduksjon
