Forsker ved Universitetet i Tromsø (UiT) Richard Andre Ingebrigtsen presenterte fremskrittene og funnene som er gjort under prosjektet ved Teknas Algekonferanse.

Finnfjord-prosjektet har pågått siden 2015 ved Finnfjord smelteverk, like utenfor Finnsnes i Troms og Finnmark. Smelteverket produserer ferrosilisium og elektrisk energi. Det produseres også store mengder CO2 ved verket.

Forskerne fra UiT ville teste om alger kunne spise av CO2-utslippene før de gikk ut i luften, og installerte algetanker som del av pipessystemet.

– Da er det heldig at man trenger CO2 for å dyrke disse algene, sa Ingebrigtsen.

– Det er jo en litt usannsynlig historie – at forskere plutselig begynte å forske på alger ved et smelteverk i Norge. Den typen alger vi har jobbet mest med heter kiselalger, som har skall av glass. Det finnes mange varianter av disse algene og de er veldig viktige i sjøen. Omega-3-fettsyrene vi finner i fisken, produseres faktisk i disse organismene.

Ingebrigtsen tror at denne typen algeproduksjon vil være høyaktuell i fremtiden.

– For å komme oss gjennom det grønne skiftet, vil tungindustrien paradoksalt nok være nødvendig å få med for å produsere grønn teknologi. Jeg tror ikke utslippspunktene vil forsvinne i nærmeste fremtid.

Her er algebassenget ved Finnfjord Smelteverk. Foto: UiT / Tommy Hansen

Algene trivdes i røyk

I 2015 dro flere forskere fra UiT til ferrosilisium-anlegget med et lite budsjett og noen algetanker som rommet 600 liter. Spørsmålet de ville ha svar på var – kan algene overleve i røyken fra anlegget?

– Vi regnet oss frem til at det var 25 prosent sjanse for at algene kunne overleve. Men vi fant raskt ut av at algene ikke bare overlevde – men de vokste noe voldsomt og trivdes. Dette gjaldt både i varmt sommervær og i de kalde vintermånedene.

Dette førte til at UiT i flere omganger oppskalerte prosjektet, blant annet ved hjelp av støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommune. I 2018 bygget universitetet en tank på 300.000 liter som de installerte ved industrianlegget.

– Så nå driver vi med optimalisering algedyrkning. I fjor produserte vi i mellom fem og seks måneder uten stans, selv midt på svarteste vinteren.

Her er et eksempel på Diatom Biomass, som er algene som blir tatt ut av UiT sitt store algebasseng ved smelteverket. Foto: UiT / Jonatan Ottesen

Tester ut flere parameter for best mulig vekst

Ingebrigtsen forteller at UiT har gjort flere forsøk med algene underveis.

– Blant annet har vi testet algene med flere forskjellige typer lys og lyskilder, små alger og store alger og algekulturer med høy og lav tetthet. Det har vært spesielt utfordrende å finne riktige lys, men vi har gjort store fremskritt på dette feltet.

Et annet område som krevde mange forsøk, var selve høstingen og avvanningen av algene. Men her har forskerne kommet frem til løsninger som fungerer bra, ifølge Ingebrigtsen.

– I tillegg har det vært mye fokus på å finne ut av næringsinnhold og hvordan dette varierer med dyrkingsforhold. I tillegg jobbes det med å teste om tilsetning av slike mikroalger kan bidra til å redusere problemer med lakselus. Det er utrolig spennende å jobbe med disse tingene og vi håper på å forske enda mer på disse og flere andre aspekter ved algedyrkningen fremover, sier han til IntraFish.

Biologiprofessor Hans Christian Eilertsen og Gunilla Eriksen, sjefsingeniør ved Norges Fiskerihøgskole. Foto: UiT / Tommy Hansen

Renere enn alger i naturen

Det ferdige produktet fra algeproduksjonen er et rent algeprodukt som kan benyttes i blant annet laksefôr:

– Dette er kjempegode fôrkilder. Næringsinnholdet i algene varierer samtidig veldig mellom arter, og sammensetningen er ulik med ulike typer alger. Men felles for de fleste er at de inneholder massevis av lipider, proteiner, essensielle aminosyrer og litt karbohydrater, sier Ingebrigtsen.

Det var også naturlig for forskerne i prosjektet å teste algene for tungmetaller, ettersom biomassen hadde blitt produsert ved hjelp av røyk fra tungindustri.

– Da brukte vi alger funnet i naturen som kontrollgrupper. Av en eller annen merkelig grunn, var det høyere nivåer med tungmetaller i algene vi fant i sjøen, enn fra algene ved ferrosilisium-anlegget. Nivåene var veldig lave i naturlige alger, men altså enda lavere når algene ble dyrket i røyk, så vi fikk sunnere alger da vi produserte dem i røyken fra tungindustri, sier Ingebrigtsen.

Avslutningsvis fortalte Ingebrigtsen at disse algene vil være en del av regnskapet om vi skal øke produksjonen av laks i Norge.

– Da trengs det godt fôr, som vi kan utvikle på denne måten. Dette må det jobbes mer med.