Innovasjonsprosjektet Taredyrkingsfartøy 2020 ble avsluttet i sommer, og med det ligger tre konsepter for dyrkings- og høstingsfartøy for tareindustrien på bordet.
Disse skal kunne fases inn på ulike tidspunkt etter hvert som markedet begynner å vokse, opplyser forsker Eivind Lona i Sintef Ocean.
Sintef har ledet prosjektet, mens Møre Maritime er prosjekteier.
Vanlig, større, størst
Det første konseptet de er kommet frem til, er egentlig bare et vanlig havbruksfartøy, men med moduler som kan tas av og på for å trekke inn taretauene, behandle taren og for å lagre den. Tarehøsting er svært sesongbasert og skjer som oftest en gang i året. Det betyr at fartøyene må kunne brukes til annet arbeid også.
Etter hvert kan man seg for seg et litt større fartøy med større lastekapasitet for å kunne ta unna mer, forteller Lona.
Det tredje fartøyet er designet for å operere ute i havet.
– Om man skal begynne å dyrke store mengder, må det skje litt lenger ut. Både fordi det vokser bedre, men også for å unngå noen av arealkonfliktene i kystsonen, sier Lona til Tekfisk.
Modelltesting har vist at taredyrking er tre ganger så effektivt ute i havet som langs kysten.
Avhengig av større produksjon
Målet for prosjektet var å lage fartøykonsept for industriell taredyrking, det vil si en langt større produksjon enn man har i Norge i dag. I fjor ble det solgt 111 tonn dyrket tare fra norske produsenter.
De to største konseptene er ikke aktuelle før noen begynner å produsere store mengder. I prosjektet har de skissert en femårshorisont på det mellomstore konseptet og ti år på det tredje og største konseptet.
– Det første konseptet kan realiseres i dag. Det er ikke så mye som skal til, bare moduler for å trekke inn taren og for å lagre den om bord.
- Startet opp i 2017 og avsluttet denne sommeren.
- Møre Maritime er prosjekteier.
- Sintef Ocean har ledet prosjektet.
- I tillegg er disse med: NTNU, Stranda Prolog, MacGregor, Orkel, Polyform, Abyss og Mustad Autoline.
- Har fått 8,7 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd.
- Har et budsjett på cirka 17 millioner kroner.
Andre produkter
I Asia dyrkes det rundt 30 millioner tonn tare i løpet av et år. Og markedet er voksende. Siden 2005 har produksjonen doblet seg, og den øker med sju-åtte prosent i året.
Det aller meste, rundt 85 prosent, går til menneskemat, enten direkte eller som mattilsetning.
I Norge er det ikke et marked som står klar for å ta imot store volum. Lona sier at nøkkelen for en norsk tareproduksjon er at taren også brukes til andre produkter enn mat.
– Jeg tror det er mye som skal til for at nordmenn og europeere begynner å spise så mye tare at det kan bli en industri ut av det, sier forskeren.
Taren kan i stedet brukes blant annet til fôr, bioenergi eller til emballasje for å erstatte plast. Men dette krever teknologi- og produktutvikling.
Så vidt Lona vet, finnes det ikke dedikerte tarehøstingsfartøy i dag som kan operere i norske farvann.
– Jeg har sett et kinesisk konsept, men det er mer som en flåte. Kina har jo storskala produksjon i aller høyeste grad, men det er mye manuelt arbeid, prammer og små båter.
Noen er klare
– Hva har skjedd med tarenæringen i Norge på de tre årene prosjektet har vart?
– Vi er vel kommet litt lenger, men markedet som kan ta imot store volum er fortsatt ikke der.
– Hvorfor skal man utvikle konsept før noen egentlig trenger det?
– Det er jo utfordringen, men det er noen aktører som står klare til å ta i bruk løsningene som er utviklet i prosjektet.
Med utstyr for tare
En av dem er Abyss, et rederi for servicefartøy, som også har vært med i forskningsprosjektet. De har en båt under bygging hos Salthammer Båtbyggeri, som også skal kunne brukes til taredyrking og -høsting.
- Båten har stor dekksplass og vinsjer og kraner som gjør at du kan ha utstyr på dekk for å håndtere utsett av tareanlegg. Du kan også høste tare i forskjellige varianter avhengig av hvordan kjøper ønsker å få taren levert til mottaksanlegget, skriver Øystein Kjønhaug, daglig leder i Abyss Aqua, i en epost til Tekfisk.
Båten er ikke bygget i forbindelse med forskningsprosjektet, men er en del av å øke kapasiteten i selskapet, opplyser han.
- Hvilket utbytte har dere av forskningsprosjektet?
- Abyss har fått god kjennskap til tarenæringen gjennom prosjektet, og fått tanker og muligheter for fremtiden, skriver Kjønhaug som også forteller at Abyss ikke har noen konkrete tareplaner i øyeblikket.
- Hva fremtiden bringer får vi se.
Vet mer
Fartøyprosjektet hadde et totalbudsjett på rundt 17 millioner kroner. 8,7 av disse kom fra Norges forskningsråd og resten fra partnerne i prosjektet.
– Vi har ikke et fikst ferdig konsept klar til å bygges, men vi har bygget et solid kunnskapsgrunnlag og vet hva som skal til for å lage et fartøy om noen kommer med en bestilling. I og med at det ikke er helt klart hvilke produkter taren kan brukes til, er det vanskelig å skreddersy løsninger også.
Jobber videre
– Hvor realistisk er det med en industriell taredyrking i Norge?
– Når man ser hvor stort det er i Asia og hvor mye det vokser der, er det grunn til å tro at man kan få til en verdiskaping av det i Norge også.
Lona og kollegene i Sintef ønsker å jobbe videre med tare. De har blant annet lyst til å sette i gang pilotprosjekter som går på dyrkingsteknologi ute i havet. Sammen med NTNU har Sintef søkt om infrastrukturmidler fra Norges forskningsråd til dette formålet.
Prosjektet har fått navnet Norwegian technology platform for industrial macroalgae cultivation and utilization, og søknaden behandles mot slutten av året.
