Taskforce lakselus er et prosjekt i regi av NTNU som ble satt i gang i samarbeid med lakseoppdrettere i Midt-Norge. Det er også næringen som står for den største potten i finansieringen av prosjektet, sammen med NTNU og FHF. Budsjettet er på 50 millioner kroner.

Anna S. Båtnes ved NTNU, som er forsker og koordinator i prosjektet Taskforce Lakselus. Foto: NTNU

 - Prosjektet fokuserer på smittemekanismene og spredningen av lakselus. Det er en del av lusas basisbiologi vi fortsatt ikke forstår og kan nok om. Mange forskningsmiljøer i Norge jobber med lakselus, og i det bildet har vi vår egen nisje, sier Anna Solvang Båtnes ved NTNU til Tekfisk. Hun er forsker og koordinator for prosjektet.

Gjennom prosjektet skal en blant annet finne ut mer hvordan lakselusen smitter i og mellom anlegg, og om smitte mellom oppdrettsfisk og vill fisk. Lusas biologi skal også studeres, for å se om det er mulig å redusere påslag av lus på fisken.

Får kunnskap først

Fem stipendiater ved NTNU skal ta sin doktorgrad ved å jobbe med prosjektet, der det både utføres feltundersøkelser og forsøk i laboratorier.

- Ferdig utdannet blir de spesialister på lakselus på sitt felt, og vil bli en stor ressurs for næringen, enten om de velger en jobb i næringen eller om de fortsetter som forskere. Gjennom prosjektet får vi også ny kunnskap som vil komme hele næringen til gode, påpeker Båtnes.

- Hvilken fordel får næringsaktørene ved å være med å finansiere prosjektet?

- Kunnskapen fra prosjektet skal komme hele næringen til gode. Gjennom at de er partnere får de den nye kunnskapen først. Samarbeidet med næringsaktørene er tett og godt, og dialogen er god. De bidrar med å stille de rette spørsmålene til prosjektet og forskningen. Tilbakemeldingene fra næringsaktørene er gode, påpeker hun.

Prøvetaking på anlegg utenfor Frøya. Foto: NTNU/Lone Jevne

Lusefabrikk

NTNU har nylig fått innvilget en tillatelse til å etablere et eget luselaboratorium med kontinuerlig produksjon av lus på laks. Noen av stipendiatene skal jobbe med laboratoriedyrkede lakselus, og disse delprosjektene vil variere fra smitteforsøk av kopepoditter til ulike studier av luseadferd og påslag av større lus som preadulte og voksne.

I søknaden om etablering av luselaboratoriet påpekes det at studentene skal jobbe både med lakselus og skottelus i ulike sammenhenger.

Kan bli en stor utfordring

«Lakselus utgjør i dag en av de største utfordringene for oppdrett av atlantisk laks. I tillegg anser mange at skottelus som har langt flere arter vertsfisk, kan utvikle seg til en stor utfordring i årene fremover, siden de lettere kan spres mellom ville fiskepopulasjoner og oppdrettslaks», påpekes det i søknaden.

I det planlagte etablerte luselaboratoriet skal det foregå kontinuerlig produksjon av lakselus og skottelus i fire år fremover, og produsere lus til de ulike forsøkene.

Tidlig fase

- Vi har ikke kommet langt med forskningen på skottelus. Lakselus er det største problemet i Midt-Norge, men vi ser at skottelus er et stort problem i enkelte områder i Nord-Norge. Derfor er det nærliggende å forske på den og. Så langt har vi imidlertid ikke noen konkrete prosjekter på skottelus, opplyser Båtnes.

Stipendiatene og veilederne i Taskforce Lakselus samlet. Bak fra venstre: Atle Bones, Rolf Erik Olsen, Yngvar Olsen, Kjell Inge Reitan, Stine Østerhus, Per Winge, Prashanna Guragain. Foran fra venstre: Maria Guttu, Lone S. Jevne, Ane V. Nytrø, Anna S. Båtnes. Foto: NTNU/Per Harald Olsen

I tillegg til de fem stipendiatene som deltar i prosjektet, er Båtnes med som forsker og koordinator. Det er også fem professorer som utgjør veilederteamet i prosjektet.

- Vi har også et styre for prosjektet der partnerne i prosjektet deltar, pluss en rådgivergruppe. Så stipendiatene blir godt tatt vare på, sier Båtnes.