Presseoppslagene var mange da den ene lokaliteten etter den andre fikk store problemer med lakselus. 120 anlegg i Midt-Norge hadde for mye lakselus, og situasjonen ble betegnet som dramatisk.

- Vi ble tatt litt på senga, sa Barbo Klakegg, fagsjef for fiskehelse i Åkerblå på FHFs lusekonferanse i Trondheim tirsdag. 

  • Podkast: Slik ble han lakselusgründer

    Samarbeid viktig

    Gjennom samarbeid og felles tiltak har oppdrettsselskapene i området klart å få kontroll på lakselusen, ifølge henne.

    - Vi har vært enige om forebyggende tiltak som sonestruktur, vi har luseskjørt på nesten alle lokaliteter og stor bruk av rensefisk. I tillegg har vi hatt en offensiv strategi knyttet til å oppskalere behandlingskapasitet innen mekanisk avlusing og har hatt mye fokus på å forbedre utstyr og metoder som er i bruk, forteller Klakegg.

    Lusetallene var på et høyt nivå både vår og sommer i 2015, og steg i løpet av høstmånedene. Men allerede året etter så det bedre ut.

    - I 2015 var nye behandlingsmetoder under innkjøring, og vi hadde ikke nok erfaring med dem. Vi hadde heller ikke god nok behandlingskapasitet, men dette bedret seg året etter, sier fagsjefen.

    Utvikling av lakselus i Midt-Norge. Foto: Åkerblå

    Felles brakklegging

    I fjor kom regionen gjennom høstperioden uten den store lusebølgen som var tidligere.

    - Vi føler vi har lykkes på mange måter, sier Klakegg.

    Samarbeid mellom selskapene har vært noe av det viktigste for å få ned lusetallene.

    - Vi har laget store og koordinerte soner, som betyr at vi kan ha lange perioder med koordinert brakklegging. Det gjør at vi starter et nytt utsett med blanke ark, og at det tar lang tid før det bygger seg lusesmitte i sonene våre, sier Klakegg.

    Det gjør også at fisken får vokst seg stor før det blir stort påslag av lakselus, og at man slipper å slakte ut fisk med lav vekt.

    Rensefisk i kombinasjon med luseskjørt har også vært viktig. 

    - Jeg håper vi kommer i en situasjon der behandling blir et rent beredskapstiltak. Det har vært sånn på enkelte lokaliteter, som har klart å komme gjennom perioden i sjøen uten å behandle, sier Klakegg.

    Men hun understreker at det da er viktig å ha tilstrekkelig behandlingskapasitet, og å ha forskjellige metoder til disposisjon.

    Skjørt og rensefisk

    Også fiskehelsesjef Marianne Halse i Salmar Farming viser til at brakklegging har vært viktig.

    - Vi har lært mye av brannslukking, og vi vet at vi ikke skal være der igjen. I stedet jobber vi med langsiktig lusebekjempelse, sa hun fra scenen.

    Kontroll på daglig drift, fungerende rensefisk, skjerming i form av luseskjørt og samarbeid er det som har fungert, ifølge Halse.

    Etter en periode der selskapet ikke fikk til bruk av luseskjørt, har de det nå på alle sine lokaliteter, gjerne sammen med rensefisk.

    - Vår erfaring er at skjørt et forebyggende tiltak som fungerer godt. Rensefisk er viktig, og daglig innsats er det som gjør forskjellen på om det blir bra, sier hun.