Jordlig og emmen smak er en pågående problemstilling for produsenter av landbasert laks. Kan problemet løses?

Usmaken i RAS-oppdrettet laks er forårsaket av geosmin og 2-methylisoborneol som utløses av mikrober som lever og vokser i landbaserte anlegg.

Geosmin

Er en organisk forbindelse med en distinkt jordisk smak og aroma produsert av visse bakterier, og er ansvarlig for den jordiske smaken av rødbeter og bidrar til den sterke duften som oppstår i lufta når regn faller etter en tørr vær eller når jord er forstyrret.

Å fjerne disse smakene er ikke bare enkelt, og kan ikke skje uten kostnader.

For tiden er den mest pålitelige metoden å rense fisken i et rent desinfeksjonssystem som har rikelig med det som kalles «make-up vann», ifølge The Conservation Fund Freshwater Institute in Vest-Virginia. Dette er en non-profittorganisasjon som forsker på RAS-systemer og landbasert laks.

Dette systemet medfører at fisken må sultes mens renseprosessen pågår, men det å sulte fisk har sin pris:

– Det er et potensial for vekttap ettersom fisken fortsatt svømmer rundt og er aktiv og dermed bruker energi, sier forsker ved instituttet i Virginia, John Davidson, til IntraFish.com.

Og vekttap medfører tap på bunnlinja.

Hva kan skje med laksen?

Davidson peker på forskning publisert i 2012 i Aquacultural Engineering, som viser et 4–5 prosent stort vekttap hos laksen i løpet av 5–10 dager uten fôring.

Dette er fortsatt standard rensetid i RAS-industrien.

I instituttets egen forskningsfasilitet i Vest-Virginia tar det for tiden seks dager å rense fisken for usmaken som hefter ved den.

John Davidson forsker på usmak i fisk. Foto: The Conservation Fund Freshwater Institute

– Vi bruker seks dager her hos oss, og vi har aldri fått noen rapport i etterkant om at fisken vår har usmak, sier Davidson.

Selv om laksen taper noe vekt i prosessen betyr ikke det nødvendigvis at det er til skade for fisken:

– En ting vi vil vise gjennom vår forskning er at fiskevelferden ikke blir påvirket av at fisken gjennomgår denne prosessen, legger han til.

– Det er en typisk prosess også for fisk ute i naturen at den går uten mat i perioder. I løpet av vinteren for eksempel, går fisk uten mat eller har et veldig lavt matinntak fordi den er kaldblodig og fysiologien deres er påvirket av vanntemperaturen, forklarer Davidson.

Instituttet forsker for tiden på muligheten for selskaper å ta i bruk nedskalerte RAS-anlegg som kan kjøre vann gjennom systemet raskere, og på den måten få bakterier i anlegget ut raskere.

Usmaken er sted-spesifikk

En ting Davidson gjør klart overfor selskaper som er interessert i hvordan usmak på fisken kan påvirke framtiden deres, er at usmaken er sted-spesifikk.

Vannkilder – som fra elver eller ferskvann har mye større sjanse for å bidra til usmak. Dette er mer næringsrike og mindre biosikre miljøer sammenlignet med andre vannressurser – som eksempelvis oppdrett i merder i åpent hav.

I 2014 bidro forskeren til publisering av en artikkel i Aquacultural Engineering, som igjen etablerte standard prosedyrer for utrensning av usmak, noe som fortsatt brukes i dag.

Nevnes som risikofaktor

Eksplosjonen i landbasert-prosjekter over hele verden har skapt stor entusiasme hos mange, både investorer, organisasjoner og entreprenører.

Et ferskt estimat fra analyseselskapet Kontali beregner produksjonspotensialet for landbasert laks i USA alene, til 300.000 tonn innen 2025.

Selskaper som Atlantic Sapphire, Pure Salmon, Whole Oceans og en rekke andre er i løypa med store vyer for sin produksjon, men med fallgruver som usmak hengende over seg.

Atlantic Sapphire, verdens største (i verdi) landbaserte lakseoppdretter, har nevnt usmak som en av risikofaktorene i sin dokumentasjon overfor mulige investorer.

Les også disse IntraFish-sakene: