Mer enn 70 prosent av ingrediensene i laksefôr er plantebaserte. Det kan føre til at reststoffer av plantevernmidler som brukes til å produsere blant annet soya, bærer over til fôrproduktet laksen spiser. Det viser ny forskning ved Havforskningsinstuttet.

Nylig publiserte forskerne Marc Berntssen og Ingrid A. Johnsen disse funnene i en gjestekommentar hos IntraFish om plantevernmidler i laksefôr.

I kommentaren, viser HI-forskerne til at det ble funnet rester av syv ulike typer plantevernmiddel i kommersielt fiskefôr. Blant dem var det to stoffer som ble oftest funnet rester av i fiskefôret: pirimifosmetyl og klorpyrifosmetyl.

Disse ble nøyere undersøkt, og det ble funnet tegn på endringer i fettstoffene i cellemembranen hos laksen.

Resultater viste også at de høyeste nivåene av plantevernmidler HI fant i kommersielt fôr, var høyere enn det som kan regnes som trygt for laksen.

– Nei, det er ikke farlig for forbrukerne

– De reststoffene av plantevernmidlene vi snakker om er de «nye» plantevernmidlene, som er lett nedbrytbare. Sammenlignet med andre fremmedstoffer som for eksempel PCBer (Polyklorerte bifenyler, en gruppe industrikjemikalier), setter ikke disse plantevernmidlene seg i laksekjøttet, skriver forsker Marc Berntssen i en epost til IntraFish.

Alger i laksefôr renser CO2-utslipp fra tungindustri

– Er nivåene av plantevernmidler i laksekjøttet utenfor grenseverdiene? Finnes det noen grenseverdier for dette?

– Det finnes ingen grenseverdier for disse plantevernmidlene i laksekjøtt ennå, men det er grenseverdier for kjøtt fra landdyr. De få analysene av laks som vi har gjennomført, viser fravær av reststoffnivåer, under grenseverdier for kjøtt fra for eksempel kylling, gris, og flere. Den største kilden til disse plantevernmidlene, er planteprodukter selv.

Av denne grunnen mener Berntssen det er lite sannsynlig at det er farlig for mennesker å spise fisk som har fått i seg laksefôr med rester av plantevernmidler.

– Er det grunn til bekymring for forbrukerne?

– Nei, det er ikke grunn til stor bekymring for forbrukerne. Den største kilden av disse plantevernmidlene er via mat fra planteprodukter, og ikke så mye i kjøtt fra matproduserende dyr, siden det nedbrytes i dem, skriver Berntssen.

Jobber med å få klorpyrifosmetyl ut av verdikjeden

Fôrprodusenten Skretting er kjent med problemstillingen rundt reststoffer av plantevernmidler i fiskefôret.

– En av våre forskere i Skretting har vært med i prosjektet til HI. Når EU endrer reglene for spesifikke plantevernmidler, sørger Skretting for at vi etterlever de reglene som til enhver tid gjelder. Vi har bedt våre leverandører bekrefte at de kjenner til regelendringene og om de finner pirifosmetyl og klorpyrifosmetyl i sine råvarer. Det var disse plantevernmidlene HI prosjektet så på. Det gjør de i noen tilfeller, men aldri over lovlig grense, sier samfunnskontakt i Skretting Leif Kjetil Skjæveland.

Samfunnskontakt Leif Kjetil Skjæveland i Skretting Norge. Foto: Fredrik Ringe

Han forteller at selskapet er observant rundt problemstillingen:

– Klorpyrifosmetyl ble nylig ulovlig i Europa, og nå blir nye lavere grenseverdi i råvarer innført i november. I den forbindelse har vi tatt kontakt med leverandørene våre og fått bekreftet at disse reglene følges, sier Skjæveland som legger til at Skrettings kunder skal være sikre på at det ikke er noe i deres fôr som EU-regelverket ikke tillater.

– Ellers synes vi det er bra at problemstillinger som dette blir tatt hånd om.

Finnes ikke omregningsmetoder for reststoffene i regelverket

Skjæveland opplyser til IntraFish at prosjektet har ført til at Skretting nå tar flere prøver av fôret som går til vanlig lakseproduksjon. Det er heller ikke sikkert hvordan et reglement angående fremmedstoffer i fôret fra EU vil se ut i fremtiden.

Han håper gresshopper skal erstatte soya i laksefôret

– Det finnes ikke et eksisterende regelverk for hvor mye av disse stoffene som kan finnes i fiskefôr. EU-reglene går på hva grenserverdiene kan være for spesifikke produkter som for eksempel hvete, bønner og raps. Mye av EUs regelverk handler om husdyr eller tradisjonelt jordbruk. Derfor er det viktig for oss å få kunnskap som er relevant for fisk og fiskefôr. Derfor er vi i Skretting positive til prosjekter som bidrar til viten som kan hjelpe EU til å forbedre regelverket . Det hjelper oss til å håndtere vårt ansvar om at fiskefôret er trygt.

Organisasjonssjef Kjetil Hestad i Sjømatbedriftene. Foto: Synlig.no

Sjømatbedriftene har plantevernmidler på agendaen

Organisasjonssjef i Sjømatbedriftene, Kjetil Hestad forteller at plantevernmidler i laksefôr ikke er en ny problemstilling for norsk oppdrettsnæring.

– I kommersielt laksefôr brukes planteprodukter, som kan føre til det vil være plantevernmidler i det. I utgangspunktet har vi et veldig strengt regelverk i Norge og Europa rundt bruken av disse plantevernmidlene, sier Hestad.

Han legger til at dette ikke er en problemstilling unik for laksefôr, men at det selvsagt ikke betyr at næringen ikke skal ta det på alvor.

– Det er ikke et nytt tema dette her, og det er noe vi har diskutert i Sjømatbedriftene helt siden 2016. Jeg synes det er positivt at HI nå ser på dette, og jeg er glad for at forskerne jobber med å få bedre forståelse, slik at vi kan produsere tryggere mat.

– Norsk laks er sunn og god, det må være mitt hovedbudskap, og man skal ikke være redd for å spise norsk laks. Det er noe av det sunneste man kan spise i løpet av en dag.

Henrik Horjen, kommunikasjonsrådgiver i Sjømat Norge Foto: Anders Hannemose Furuset

Ingen ting tilsier fare, ifølge Sjømat Norge

Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge Henrik Wiedswang Horjen skriver i en epost til IntraFish at oppdrettsnæringen har god kontroll på hvilke stoffer som finnes i både fôr og sjømat.

- Hvert år analyseres fiskefôr for mange tilsetningsstoffer og uønskede stoffer. Det samme gjøres for landdyrfôr. Dette gjøres av HI på oppdrag fra Mattilsynet. Resultatene kan man lese i Mattilsynets rapporter, og det er ingenting som tilsier at det er noen fare eller brudd på EUs regler.

Fôr til fisk i RAS-anlegg må være skreddersydd